Bokanmeldelse: Bare en natt til

Forfatter: Anniken Englund Jørgensen
Tittel: Bare en natt til
Undertittel: husker du din første kjærlighet?
Språk: Norsk (bokmål)
Utgitt: 2018-09

Illustratør: Anneli Olander
ISBN: 9788279009160
Forlag: Panta forlag
Opplag: 1 (2018)
Antall sider: 269

I hendene dine holder du nå hjertet mitt, og et hjerte er ingenting å tulle med. Så lukk det igjen, ta på hjertet mitt, føl på det, lukt på det, stryk hånden din over de levende minnene og press det inntil brystet før du trekker pusten dypt. For idet du åpner boken igjen, vil du bli like hektet på den, som jeg ble i ham …

«It’s not about who you fuck, where you live or what you eat that makes you, you. It’s the heartbreaks, the bigger, the better.»
Lady Gaga

Min bokanmeldelse: Bare en natt til

Dette er min anmeldelse og vurdering av boken Bare en natt til av Anniken Englund Jørgensen. En annen person som leser boken vil kanskje sitte igjen med et helt annet inntrykk, men jeg skal forsøke å gjengi mine personlige tanker og refleksjoner rundt boken. Jeg vil aller første begynne med å anbefale alle som er nysgjerrige etter å få et innblikk i en annen persons liv og kjærlighetsliv på godt og vondt, om å lese denne boken - om ikke kun for å lese om hvor vanskelig og vondt kjærlighetssorg og depresjon kan være. Dette er en lettlest bok, med fine illustrasjoner, som er lest på en kveld, og som viser et glimt inn i et kjærlighetsliv, sett fra den ene personens perspektiv.

Husker du din første kjærlighet, spør Anniken leseren. Hun utleverer sitt første kjærlighetsforhold, noe hennes faste blogglesere gjennom mange år sikkert er nysgjerrige på, og som andre som ikke kjenner henne helt sikkert kan relatere seg til på ulike måter. Hva skjedde egentlig mellom henne og ekskjæresten, og hvorfor har hun slitt så fryktelig med kjærlighetssorg i flere år etter at det ble slutt?

Den følelsen jeg sitter mest igjen med etter å ha lest Anniken Jørgensens første bok, er en følelse av å ha lest en bok om depresjon. Boken handler ikke bare om kjærlighetssorg; hun forteller også om mobbing og usikkerhet om eget utseende. Hun snakker om angst og fobier som har bygget seg opp inni henne helt siden hun var barn. Hun forteller om et behov for å bli likt av andre, og hvor vondt det har vært når hun ikke har hatt venner rundt seg som har støttet henne, men som i stedet har vendt seg mot henne.

En dag dukket det opp en person i livet hennes som var opptatt av henne. En person som ønsket å tilbringe tid med henne og som fikk henne til å føle seg spesiell. En person som elsket henne for den hun var. Hvem ønsker vel ikke å føle seg spesiell og elsket? Forelskelse er en rus det er enkelt å bli hektet på. Dessverre gjør noen mennesker dumme og egoistiske ting som kan såre andre, og dessverre er ikke all kjærlighet ment å vare evig. Forhold tar slutt av mange ulike grunner og i ren desperasjon og fortvilelse over å være den som er forlatt og maktesløs, klarer man ikke alltid tenke rasjonelt og gjør ting man ellers ville tenkt var helt sinnsyke. Noen ganger fører det hele til en dypere depresjon som handler mest om din egen selvfølelse. Og selvfølelse er noe du selv må bygge opp innenfra. Tusen personer kan si du er pen, klok, morsom osv., men hvis du ikke selv har troen på deg selv og ikke føler deg bra nok, så betyr det ingen verdens ting.

Det er mye som kan føre til depresjon. Det er komplisert og vondt, og det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor man blir deprimert, men når man er midt oppi det føles alt annet ubetydelig. På mange måter er kjærlighetssorg en slags depresjon, men de fleste opplever jo kjærlighetssorg før eller senere og kommer over det. Så hvorfor klarer noen å komme seg videre raskere enn andre? Er det mer dyptliggende årsaker som ligger til grunn for at man klamrer seg fast til et forhold som egentlig ikke er bra for seg? Hvor går grensen mellom kjærlighetssorg og depresjon? Er det egentlig personen man var sammen med man savner, eller savner man det å ha en person som bryr seg om deg og som bekrefter at du er bra nok? Er det vanskeligere å komme over en annen person hvis man er den som blir forlatt? Du sitter igjen helt maktesløs og den andre personen styrer hele showet. Det bekrefter alle dine verste frykter om at du ikke er bra nok. Og det kan være vanskelig å takle.

Jeg føler at denne boken viser hvor viktig det er å bygge seg selv opp innenfra, slik at man føler seg trygg på seg selv, og elsker seg selv, før man kan gi av seg selv i et forhold. Hvis du er selvdestruktiv, vil det før eller senere gå ut over forholdene du er i også. Anniken Jørgensen er tøff som konfronterer sine demoner og som tør å snakke om hva som har gått galt i hennes kjærlighetsliv og i livet ellers. Jeg følte kanskje ikke helt at jeg ble hektet på Mikkel, da jeg egentlig ikke fikk så veldig bra inntrykk av han fra denne boken, men jeg får absolutt medfølelse for Anniken og alt hun har gått gjennom, og tror mange kan relatere seg til flere av hennes opplevelser.

Min Score

7

7.0

Min score

Relaterte innlegg

2 kommentarer

Drea 10. januar 2019 - 00:39

Jeg har faktisk ikke lest Anniken Jørgensens bok enda. Mulig jeg må gjøre det, mest på grunn av nysgjerrighet. Jeg føler kanskje Anniken beskriver og skildrer ting litt vel … pompøst.

Kom innom bloggen din for å få litt skriveinspo til min andre bok som jeg nå har begynt med. (Min første bok Psykehus kom ut på Spartacus Forlag nå i høst!) Takk for en fin og nyttig blogg/nettside!

Svar

Filippa 30. mai 2019 - 10:31

Hva tenker du er budskapet i denne boken, hva vil Anniken få frem?

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Alice Harts fortapte blomster