Dame Agatha Mary Clarissa Christie (pikenavn Miller)
Agatha Christie ble født inn i en middelklassefamilie 15. september i 1890 i Torquay, Devon, England.
Agatas foreldre var den amerikanske aksjemegleren Frederick Miller og den engelske aristokraten Clara Boehmer. Hun hadde to eldre søsken Margaret (11 år eldre) og Louis (10 år eldre), og var med det familiens attpåklatt. I motsetning til søsknene som ble sendt på kostskole, ble Agatha hjemmeskolert av foreldrene. Hun var svært interessert i bøker og poesi og lærte seg selv å lese før hun var 5 år. I November 1901, da Agatha var 11 år, døde faren etter en rekke hjerteinfarkt. Agatha ble sent på kostskole i Torquay i 1902, før hun i 1905 ble sent til Paris for å studere sang og musikk.
Da Agatha returnerte til England i 1910 var moren syk og de bestemte seg for å tilbring tid i varmere strøk. De tilbrakte tre måneder i Kairo, hvor rike briter reiste på den tiden. Agatha deltok på mange sosiale funksjoner i jakt etter en ektemann. Hun ble invitert på fester hos venner av familien og mottok flere frierier.
Archibald Christie
Agatha møtte Archibald «Arhie» Christie på et ball i 1912. Han var flyger og skulle bli med i The Royal Flying Corps. Da han fikk vite at han skulle stasjoneres i Frankrike for å kjempe mot tyskerne, fridde han til Agatha. I årene under første verdenskrig jobbet Agatha som frivillig sykepleier i Torquay. Archie og Agatha giftet seg på Julaften i 1914. Det var imidlertid ikke før i 1918 at de kunne leve sammen som ektefolk, da Archie ble stasjonert i London. I 1919 ble deres eneste datter Rosalind født.
The Mysterious Affair at Styles
I 1920 ble Agatha Christies første bok «The Mysterious Affair at Styles» utgitt, med Hercule Poirot som hovedkarakter. Agatha begynte å skrive krim etter et veddemål med hennes søster Madge, som mente at Agatha ikke klarte å skrive en god detektivroman. Hercule Poirot var basert på Belgiske flyktninger som holdt til på landet i Storbritannia under første verdenskrig. Agatha mente at en Belgisk flyktning, som var tidligere politimann ville bli den perfekte detektiv for hennes første krimroman. Hun la særlig vekt på at karakteren hadde en luksuriøs bart. Hercule Poirot har senere dukket opp i 33 romaner og 54 noveller.
I årene etter første verdenskrig fortsatte Agatha Christie å skrive krim og mysterier. Archie og Agatha reiste i 1922 på en lang reise i det britiske emperiet for å promotere The British Empire Exhibition hvor de blant annet tilbrakte tid i Sør Afrika, Australia, New Zealand og Hawaii. Agatha skrev flere bøker i løpet av sin reise hvor handlingene var lagt i Afrika.
The Thirteen Problems
Miss Jane Marple ble først introdusert i 1927 i novellen The Thirteen Problems. Karakteren var basert på Agatha Christies bestemor, som alltid forventet det verste om alle, og nesten alltid hadde rett om sine antagelser om folk. Miss Marple dukket opp i 12 romaner og 20 noveller.
Agatha gikk gjennom en vanskelig periode etter at hun returnerte til Storbritannia fra verdensreisen. Moren hennes døde og hun tilbrakte mye tid alene mens hun ryddet ut av barndomshjemmet sitt. Agathas depresjon slet veldig på forholdet med Archie, og ektemannen forelsket seg i en annen kvinne (Nancy Neale) og spurte Agatha om en skilsmisse.
Sporløst forsvunnet
I desember 1926, samme dag som Archie spurte om skilsmisse forsvant Agatha Christie sporløst. Hennes forsvinning havnet på forsiden av flere store aviser og mer enn 500 politimenn og 15,000 frivillige lette etter henne. Agatha ble funnet ti dager senere på the Swan Hydropathic Hotel i Yorkshire under navnet Mrs Terese Neale (etternavnet til hennes manns elskerinne).
Avisutklipp fra da Agatha ble funnet
To leger diagnostiserte henne med hukommelsestap, da hun ikke kjente igjen ektemannen, og ikke husket hvordan hun havnet på hotellet og hva hun hadde gjort de ti dagene hun var forsvunnet. Det finnes mange teorier rundt hennes forsvinning, men Agatha har aldri kommet med noen forklaring selv. Archie og Agatha Christie skilte seg i 1928, men hun beholdt etternavnet.
Orientekspressen
En av Agatha Christies livslangde ambisjoner hadde vært å reise med Orientekspressen. I 1928 reiste hun med Orientekspressen til Istanbul og Bagdad. I Irak møtte hun den 13 år yngre arkeologen Max Mallowan, som hun giftet seg med i September 1928. Denne turen og tiden hun tilbrakte i Midtøsten ble inspirasjon til bøkene Murder on the Orient Express, Death on the Nile, Murder in Mesopotamia, Appointment With Death og They Came to Baghdag.
“An archaeologist is the best husband a woman can have. The older she gets, the more interested he is in her.”
―
Under andre verdenskrig fikk Max jobb i Kairo som oversetter mens Agatha ble igjen i England. Hun jobbet på apoteket til University College Hospital, London, hvor hun lærte mye om gifter, noe som viste seg nyttig i bøker skrevet i senere tid.
Agathas datter Rosalind giftet seg med Hubert Prichard som var soldat i the Royal Welsh Fusiliers og paret fikk sønnen Mathew Prichard i 1943. Hubert Prichard ble drept under krigen i 1944 og Rosalind giftet seg på nytt i 1949 med Anthony Hicks. Agatha var en svært hengiven bestemor og tilbrakte mye tid med sin datter og barnebarn.
I løpet av krigsårene skrev Agatha bøker som N or M?, And Then There Were None, Evil Under the Sun og The Moving Finger.
I 1971 ble Agatha utnevnt som Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE), tre år etter at ektemannen hadde blitt utnevnt til ridder for sitt arkeologiske arbeid.
Agatha Christie døde i sitt hjem i Oxfordshire 12. januar 1976 i en alder av 85 år.
Agatha Christies forfatterskap
Agatha Christie var ekspert på krimsjangeren og skrev hele 66 krimromaner, samt 14 novellesamlinger. Hun er kvinnen bak Hercule Poirot, Tommy & Tuppence og Miss Marple og står dessuten bak verdens lengst-spillende skuespill; krim-mysteriet «The Mousetrap» som har blitt satt opp årlig siden 1952 og hatt mer enn 27,000 forestillinger. Hun er rangert av Guiness rekordbok som verdens mestselgende forfatter med over 2 milliarder solgte bøker.
En av hennes mest kjente bøker er «And Then There Were None«, som har solgt mer enn 100 millioner eksemplarer verden over.
I 1972 ble Agatha Christie spurt av en Japansk oversetter hva som var hennes ti favorittbøker blant hennes egne bøker. Og svaret hun ga var «My own ten would certainly vary from time to time because every now and then I re-read an early book for some particular reason, to answer a question that has been asked me perhaps, and then I alter my opinion – sometimes thinking it is much better than I thought it was – or not so good as I had thought.
At the moment my own list would possibly be:
And Then There Were None – a difficult technique which was a challenge and so I enjoyed it, and I think dealt with it satisfactorily.
The Murder of Roger Ackroyd – a general favourite.
A Murder is Announced – I thought all the characters interesting to write about and felt I knew them quite well by the time the book was finished.
Murder on the Orient Express – again because it was a new idea for a plot.
The Thirteen Problems – a good series of stories.
Towards Zero – I found it interesting to work on the idea of people from different places coming towards a murder, instead of starting with the murder and working from that.
Endless Night – my own favourite at present.
Crooked House – I found a study of a certain family interesting to explore.
Ordeal By Innocence – an idea I had had for some time before starting to work upon it.
The Moving Finger – which I have re-read lately and enjoyed reading it again, very much.»
Kilder:
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
Jeg skal endelig lese Bienes historie av Maja Lunde. Boken fikk jeg i julegave, men jeg har dessverre vært så opptatt med skole og andre bøker som sto foran på listen, at det er først nå jeg har mulighet til å lese den. Den perfekte start på uken 😀
