Dialog Arkiver - Skriveguiden

UVIKTIGE SAMTALER
En god samtale bør føre handlingen videre ved å tilføre ny informasjon, friksjon og spenning. Hvis den ikke gjør det, kutt den ut.
LIKE STEMMER
Skriv karakterene med ulike stemmer slik at leseren skjønner hvem som snakker. Et godt eksempel er Jamie og Claire i Outlander bøkene, som man tydelig ser forskjell på når man leser.
UTROPSTEGN & SPØRSMÅLSTEGN
Disse tegnene bør kun brukes når det er helt nødvendig. Sterke følelser bør heller uttrykkes gjennom karakterenes handlinger.
BESKRIVELSE AV HANDLINGEN
Vis – ikke fortell. Ikke bruk dialogen for å fortelle hva som skjer og hva karakterene tenker.
STIVE SAMTALER
Hvordan høres samtalen ut hvis du leser den høyt? Høres det naturlig ut? Og høres det ut slik du ser for deg at karakteren din ville sagt det?
Å IKKE BRUKE “SA HUN / SA HAN”
Ikke bruk verb som “lo hun”, “smilte han” osv. Det holder å skrive “sa hun/han”. Bruk handlingene deres for å få frem hvordan de snakker.
Å GLEMME ANFØRSELSTEGN
Riktig bruk av anførselstegn gjør det enklere for leseren å vite hvem som snakker.
FEIL TEGNSETTING
Tegnsetting som punktum og komma skal plasseres utenfor anførselstegnene, etter ny regel fra Språkrådet i 2008.
“Jeg elsker høsten”, sa hun.
NAVN I DIALOGER
Det er ikke vanlig å bruke hverandres navn når man snakker sammen, med mindre man forsøker å få kontakt med personen.
FOR MYE PRAT
Noen ganger er det bedre med stillhet enn samtaler for å få frem en stemning. Bruk det sparsommelig for å gjøre det mest effektivt.

Å skrive dialog kan være utfordrende, så noen ganger kan det hjelpe å få noen tips. Dette er ikke en fasit, men en guide som kan hjelpe deg i gang med skrivingen.

Lytt til hvordan andre mennesker snakker.

Sett deg på en kafé eller et annet offentlig sted hvor mennesker sitter ned for å snakke sammen. Lytt på måten de snakker. Selve samtaleemnet er ikke så viktig. Poenget her er at du skal lytte til flyten av samtalen. Du vil kanskje legge merke til at den ene personen dominerer samtalen, eller at en person konstant avbryter den andre. Lytt til forskjellen på samtaler mellom to 70 år gamle kvinner og to 18 år gamle jenter. Er det forskjell mellom måten menn og kvinner snakker med hverandre?
Finn flyten i dialogen din.

Før du skriver ned noe som helst, la scenen forløpe i hodet ditt et par ganger til du finner ut av hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er med i samtalen, hva er poenget med samtalen, hva sier personene involvert, hvor foregår samtalen og hvorfor har de akkurat denne samtalen? Hvem styrer samtalen? Er det følelser involvert? Er det en vanskelig samtale? Prøv å oppnå at karakterene snakker med hverandre og ikke til hverandre.
Finn ut hvilken informasjonen du skal få frem.

La oss si at den ene karakteren din, Jenny, har funnet ut at mannen til bestevenninnen hennes, Sophia, er utro, og har bestemt seg for å fortelle dette til venninnen. Du som forfatter må bestemme deg for hvordan karakterene skal dele informasjon og hvorfor. Hvordan skal hun starte samtalen? Hvilken informasjon er det egentlig Jenny sitter på? Og hvordan tror Jenny at Sophia vil reagere på denne informasjonen? Har Jenny ytret noe tidligere i handlingen, om at hun tror mannen er utro, eller kommer dette helt ut av det blå? Kan det hele være en misforståelse?
La dialogen flyte.

Skriv et grovt førsteutkast uten å redigere deg selv. Fokuser kun på flyten av dialogen, ikke så mye på at rettskriving og formateringen skal være korrekt.
Renskriv dialogen.

Det er nå på tide å lese over dialogen og rette opp i eventuelle feil eller mangel på flyt i samtalen. Det kan hjelpe å lese dialogen høyt for å høre selv hva som fungerer og hva som burde endres på.
Dropp unødvendig dagligsnakk

“Hei, Jenny.”
“Hei, Sophia.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Dette? Det vare bare noe gammelt jeg slengte på meg.”
“Det ser jo helt nytt ut!”
“Det er ikke nytt, men takk for at du sier det.”

Dette er dølt og kjedelig å lese. Det er ingen overraskelser og ikke noe som fanger interessen til leseren.

“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Jeg trenger en drink.”

Du skjønner ikke helt hva som foregår i denne scenen, men det er med en gang mer interessant enn den forrige samtalen. Du som leser forstår at det foregår noe mer interessant under overflaten. Du kan bygge en hel historie på denne korte dialogen.

Du kan også legge inn et spørsmål i dialogen for å gjøre leseren mer nyskjerrig.

“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Hvor er han, Sophia?”

Hvem er “han”? Og hvorfor skulle Sophia vite hvor han er? Poenget er at du kan varierer samtaler på uendelig mange måter, men husk at leseren skal bli engasjert og interessert i å lese videre. Gjør dialogen interessant, og dropp unødvendig dagligsnakk.
Spør: Lytter karakterene eller snakker de bare?

Ikke gå i fellen med å la karakterene snakke bare fordi det er deres tur. I en bok må man få frem at karakterene lytter til hverandre. Ikke bare la karakterene svare hverandre.
Spør: Kan jeg skrive en kortere versjon som fungerer like bra?

Ofte kan man forbedre dialogen ganske mye bare ved å kutte ut det som er unødvendig. Les gjennom scenen på nytt etter at du har latt den få ligge litt. Hvis du har skrevet noe som ikke er viktig for selve handlingen, kutt det.