Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du skal skrive fra en begrenset eller allvitende synsvinkel. Vær konsekvent, og pass også på at du ikke plutselig bytter mellom første- og tredjepersons-synsvinkel underveis når du skriver. Det er veldig fort gjort at man glemmer seg og plutselig bytter om.
Pass også på så du ikke starter hver eneste setning med et pronomen (han, hun, den, de, det). Det blir fort kjedelig og ensformig å lese, så prøv gjerne å variere litt.
Tredjeperson begrenset (han, hun, de, det)
Om du velger å skrive fra en tredjepersons-synsvinkel som er begrenset, vil det si at du forteller historien fra en synsvinkel hvor vi kun får vite hva hovedkarakteren tenker og føler. Leserne vet ikke mer enn det hovedkarakteren vet. Et kjent eksempel på dette er Harry Potter bøkene. I disse bøkene får vi vite hva Harry tenker og føler, men vet like lite om alt annet som skjer rundt handlingen enn det Harry gjør. Vi følger hans reise gjennom historien og opplever alt samtidig som han gjør.
Det er fullt mulig å ha flere karakterer du følger, som George R. R. Martin gjør i Game of Thrones, men unngå å bytte mellom de ulike karakterene i det samme kapittelet, da det kan være veldig forvirrende for leserne. Om du skal følge ulike karakterer, gi de hver sine kapitler for å holde det ryddig. Følg karakteren med størst innsats i akkurat den scenen du skriver.
Et eksempel kan være en historie hvor hovedkarakteren, la oss kalle han Peter, lager kaffe til kollegaen sin Linda hver onsdag. Leserne kan ikke vite om Linda faktisk liker kaffe eller om hun bare later som fordi hun prøver å være høflig mot Peter. Det vi kan få vite er hva Peter tenker og føler, som at han er forelsket i Linda, og lager kaffe til henne hver uke fordi han vil se henne smile. Lesernes kunnskap er begrenset til hva som foregår i Peters hode. Man må kun avsløre hva hovedkarakteren vet.
Eksempel:
Hver onsdag, de siste to månedene, hadde startet med at Peter laget én kopp kaffe til seg selv og én til Linda. Det var den eneste unnskyldningen han hadde kommet på for å kunne gå bort til skrivebordet hennes, da hun begynte å jobbe hos Milos Reklamebyrå. Bærende på to kopper kaffe hadde han introdusert seg selv, med en unnskyldning om at han alltid lagde for mye kaffe og håpet hun kunne redde kaffen fra å ende i vasken. Litt nølende hadde hun tatt imot den ene koppen, og sagt at hun elsket kaffe, mens hun smilte.
Det var da han forelsket seg i henne. Hun hadde de lyseste blå øynene og det vakreste smilet han hadde sett. Kafferitualet fortsatte ukentlig for å ha en unnskyldning til å prate med henne før ukesmøtene, som var den eneste dagen i uken de alle var samlet på kontoret.
Denne onsdagen var ikke noe unntak. Peter tok med seg den nybryggede kaffen og gikk mot kontoret hennes. En velkjent kribling begynte å vokse seg større i mageregionen for hvert skritt han nærmet seg. Lindas blikk møtte han i det han entret døren til kontoret hennes og smilet som møtte han i det han ga henne kaffekoppen var ukens desiterte høydepunkt.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa han, litt smånervøst, i det Linda tok sin første slurk. Han hadde kommet ut av tellingen da han målte opp kaffepulveret, og hadde antagelig tatt oppi et par skjeer for mye. Hun skar en grimase som tydet på at det var enda verre enn han trodde.
“Vel, nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun skar en ny grimase. Han smakte på kaffen og måtte innrømme selv at den smakte grusomt.
Tredjeperson allvitende (han, hun, de)
Ved å skrive fra en allvitende tredjeperson kan fortellerstemmen si noe om alt som foregår og hva alle tenker og føler. Denne synsvinkelen er ikke skrevet fra én persons synsvinkel, men er en fortellende stemme som observerer og gjenforteller hva som skjer uten å selv være til stede. Et kjent eksempel på dette er Narnia bøkene.
Med denne allvitende synsvinkelen kan man bruke eksemplet fra tidligere og skrive en scene hvor Peter kommer med kaffe til Linda. Denne gangen kan man få innblikk i både hva Peter tenker, om han ser frem til å lage denne kaffen og hvorfor han gjør det, men også om Linda sitter spent og venter på kaffen, eller om hun hater kaffe og bare tar den imot fordi hun er forelsket i Peter og ikke tør å si det til han. I tillegg kan man legge inn annen informasjon som for eksempel at kaffemaskinen ikke virket tidligere på dagen, selv om verken Peter eller Linda vet dette.
Eksempel:
De lengtende blikkene deres møttes i det Peter rundet hjørnet til Lindas kontor med ukens kaffekopp. Ingen av de ante at en velkjent kribling vokste seg større i mageregionen hos dem begge, for hvert skritt de nærmet seg hverandre. Det lille kaffemøtet før ukesmøtet var ukens høydepunkt for de begge, men ingen turte å innrømme det.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa Peter, litt smånervøst i det Linda var på vei til å ta sin første slurk. Han angret på at han ikke hadde bedt henne ut på en ordentlig kaffedate i stedet.
Linda skar en grimase for å prøve å skjule at det var det verste hun noen gang hadde smakt. Peter måtte snart ta mot til seg og be henne ut på en ordentlig kaffedate, tenkte hun, så hun slapp alle disse grusomme kaffekoppene.
“Nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun lurte på om planten ved skrivebordet hennes ville overleve om hun helte kaffen oppi den.
Hva bør man velge?
Hvilken type synsvinkel du velger kommer litt an på hvilken boksjanger du skal skrive innen. Et godt tips her kan være å lese mange ulike bøker innen den sjangeren, for å se hva andre forfattere har gjort, eller å rett og slett bare prøve deg frem for å finne din fortellerstemme. Hvis du står fast mens du skriver, prøv å skrive historien fra en annen synsvinkel, og spør deg selv hvilken synsvinkel som får frem historien på best mulig måte.
Hvis du ønsker å lære enda mer om synsvinkler, les innlegget om Synsvinkler.
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
