Forfatter
Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du skal skrive fra en begrenset eller allvitende synsvinkel. Vær konsekvent, og pass også på at du ikke plutselig bytter mellom første- og tredjepersons-synsvinkel underveis når du skriver. Det er veldig fort gjort at man glemmer seg og plutselig bytter om.
Pass også på så du ikke starter hver eneste setning med et pronomen (han, hun, den, de, det). Det blir fort kjedelig og ensformig å lese, så prøv gjerne å variere litt.
Tredjeperson begrenset (han, hun, de, det)
Om du velger å skrive fra en tredjepersons-synsvinkel som er begrenset, vil det si at du forteller historien fra en synsvinkel hvor vi kun får vite hva hovedkarakteren tenker og føler. Leserne vet ikke mer enn det hovedkarakteren vet. Et kjent eksempel på dette er Harry Potter bøkene. I disse bøkene får vi vite hva Harry tenker og føler, men vet like lite om alt annet som skjer rundt handlingen enn det Harry gjør. Vi følger hans reise gjennom historien og opplever alt samtidig som han gjør.
Det er fullt mulig å ha flere karakterer du følger, som George R. R. Martin gjør i Game of Thrones, men unngå å bytte mellom de ulike karakterene i det samme kapittelet, da det kan være veldig forvirrende for leserne. Om du skal følge ulike karakterer, gi de hver sine kapitler for å holde det ryddig. Følg karakteren med størst innsats i akkurat den scenen du skriver.
Et eksempel kan være en historie hvor hovedkarakteren, la oss kalle han Peter, lager kaffe til kollegaen sin Linda hver onsdag. Leserne kan ikke vite om Linda faktisk liker kaffe eller om hun bare later som fordi hun prøver å være høflig mot Peter. Det vi kan få vite er hva Peter tenker og føler, som at han er forelsket i Linda, og lager kaffe til henne hver uke fordi han vil se henne smile. Lesernes kunnskap er begrenset til hva som foregår i Peters hode. Man må kun avsløre hva hovedkarakteren vet.
Eksempel:
Hver onsdag, de siste to månedene, hadde startet med at Peter laget én kopp kaffe til seg selv og én til Linda. Det var den eneste unnskyldningen han hadde kommet på for å kunne gå bort til skrivebordet hennes, da hun begynte å jobbe hos Milos Reklamebyrå. Bærende på to kopper kaffe hadde han introdusert seg selv, med en unnskyldning om at han alltid lagde for mye kaffe og håpet hun kunne redde kaffen fra å ende i vasken. Litt nølende hadde hun tatt imot den ene koppen, og sagt at hun elsket kaffe, mens hun smilte.
Det var da han forelsket seg i henne. Hun hadde de lyseste blå øynene og det vakreste smilet han hadde sett. Kafferitualet fortsatte ukentlig for å ha en unnskyldning til å prate med henne før ukesmøtene, som var den eneste dagen i uken de alle var samlet på kontoret.
Denne onsdagen var ikke noe unntak. Peter tok med seg den nybryggede kaffen og gikk mot kontoret hennes. En velkjent kribling begynte å vokse seg større i mageregionen for hvert skritt han nærmet seg. Lindas blikk møtte han i det han entret døren til kontoret hennes og smilet som møtte han i det han ga henne kaffekoppen var ukens desiterte høydepunkt.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa han, litt smånervøst, i det Linda tok sin første slurk. Han hadde kommet ut av tellingen da han målte opp kaffepulveret, og hadde antagelig tatt oppi et par skjeer for mye. Hun skar en grimase som tydet på at det var enda verre enn han trodde.
“Vel, nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun skar en ny grimase. Han smakte på kaffen og måtte innrømme selv at den smakte grusomt.
Tredjeperson allvitende (han, hun, de)
Ved å skrive fra en allvitende tredjeperson kan fortellerstemmen si noe om alt som foregår og hva alle tenker og føler. Denne synsvinkelen er ikke skrevet fra én persons synsvinkel, men er en fortellende stemme som observerer og gjenforteller hva som skjer uten å selv være til stede. Et kjent eksempel på dette er Narnia bøkene.
Med denne allvitende synsvinkelen kan man bruke eksemplet fra tidligere og skrive en scene hvor Peter kommer med kaffe til Linda. Denne gangen kan man få innblikk i både hva Peter tenker, om han ser frem til å lage denne kaffen og hvorfor han gjør det, men også om Linda sitter spent og venter på kaffen, eller om hun hater kaffe og bare tar den imot fordi hun er forelsket i Peter og ikke tør å si det til han. I tillegg kan man legge inn annen informasjon som for eksempel at kaffemaskinen ikke virket tidligere på dagen, selv om verken Peter eller Linda vet dette.
Eksempel:
De lengtende blikkene deres møttes i det Peter rundet hjørnet til Lindas kontor med ukens kaffekopp. Ingen av de ante at en velkjent kribling vokste seg større i mageregionen hos dem begge, for hvert skritt de nærmet seg hverandre. Det lille kaffemøtet før ukesmøtet var ukens høydepunkt for de begge, men ingen turte å innrømme det.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa Peter, litt smånervøst i det Linda var på vei til å ta sin første slurk. Han angret på at han ikke hadde bedt henne ut på en ordentlig kaffedate i stedet.
Linda skar en grimase for å prøve å skjule at det var det verste hun noen gang hadde smakt. Peter måtte snart ta mot til seg og be henne ut på en ordentlig kaffedate, tenkte hun, så hun slapp alle disse grusomme kaffekoppene.
“Nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun lurte på om planten ved skrivebordet hennes ville overleve om hun helte kaffen oppi den.
Hva bør man velge?
Hvilken type synsvinkel du velger kommer litt an på hvilken boksjanger du skal skrive innen. Et godt tips her kan være å lese mange ulike bøker innen den sjangeren, for å se hva andre forfattere har gjort, eller å rett og slett bare prøve deg frem for å finne din fortellerstemme. Hvis du står fast mens du skriver, prøv å skrive historien fra en annen synsvinkel, og spør deg selv hvilken synsvinkel som får frem historien på best mulig måte.
Hvis du ønsker å lære enda mer om synsvinkler, les innlegget om Synsvinkler.
#1 Sett av en fast tid hver dag til å skrive
Sett deg ned, og steng ute alt annet i 10, 20 eller 30 minutter hver dag. Eller så mye tid du kan avsette til å skrive. Legg det inn i timeplanen som noe du skal gjøre, på samme måte som du for eksempel skal på jobb fra 8-16. På den måten føler du deg forpliktet til å gjennomføre det.
#2 Skriv slutten først
Skriv ned hvor du tenker at historien skal ende akkurat der og da. Det kan være et helt elendig førsteutkast, men det gir deg noe å jobbe deg mot. Det er mye mulig at denne slutten vil endre seg flere ganger i løpet av skriveprosessen. Etter hvert som du kommer på flere ideer og forandringer, så endrer du bare på slutten.
#3 Fokuser på én historie om gangen
Det er veldig lett å begynne å skrive på mange ulike idéer samtidig, og bytte mellom de ulike historiene. Men da er det også lettere for at man ikke fullfører noen av dem. Ikke bli distrahert av spennende nye idéer som kommer til deg, men gjør deg ferdig med det prosjektet du har begynt på. Lag deg en slags idédagbok eller notat hvor du eventuelt skriver ned disse idéene du kommer på, så sparer du de til neste prosjekt.
#4 Tillat deg selv å skrive dårlig
Ikke heng deg opp i at første utkast skal være perfekt skrevet. Bare skriv det som kommer til deg uten å redigere deg selv. Det gjør ingen ting om det er elendig skrevet, for dette skal du jo redigere på senere. Nora Roberts sa en gang: «You can fix anyting but a blank page.”
#5 Planlegg scener
Ofte får man gode idéer for scener man ønsker å skrive. Lag deg en plan på dette, hvor du skriver ned hva som skal skje i scenen og med hvem osv. På den måten kan du planlegge hvor du kan plassere denne scenen i historien, eller om den eventuelt blir overflødig.
Hvilken forskjell gjør akkurat denne scenen for handlingen i boken?
#6 Gå en lang tur for å tenke gjennom deler av boken
Noen ganger trenger man litt frisk luft og en forandring, for å komme seg ut av en skrivesperre. Kanskje du har en dialog mellom to karakterer som du står fast i, eller er usikker på hvordan vil fungere i virkeligheten. Det er lov å prate med seg selv mens du går tur, men hvis du føler det ser rart ut kan du alltids gå med ørepropper i og late som at du prater i telefonen.
#7 Prøv å bytte synsvinkel på historien
Hvis du skriver boken fra «heltens» synsvinkel er sjansen stor for at «skurkene» og andre karakterer ser historien fra en helt annen synsvinkel. Prøv å skrive det fra deres ståsted og skriv historien slik de ville gjenfortalt den. Dette vil kanskje påvirke måten du skriver historien fra hovedkarakterens side. Hva gjør helten til en helt og skurken til en skurk?
#8 La karakterene dine feile
Hvis du står fast og ikke vet helt hva du skal skrive videre, tenk ut ting som kan gå galt i handlingen. Skikkelig galt. La de tvile på seg selv. Historien skal gå fra A til Å, men på veien har du gjerne hindringer de må forbi. Ikke lag perfekte karakterer som aldri gjør noe feil. Legg inn fartsdumper i veien og la de feile, slik at de må lære av feilene og utvikle seg.
#9 Ikke glem hvorfor du ønsker å skrive akkurat denne boken
Hva var det som inspirerte deg til å begynne å skrive på akkurat denne historien? Og hva var det du tenkte at du skulle skrive en bok om? Var det en spesifikk opplevelse i livet ditt som inspirerte deg? Er dette en historie som bare du kan skrive? Om du noen gang står fast, tenk tilbake til hva det var som først inspirerte deg

Her har jeg prøvd å finne tips til de som selv ønsker å skrive en fantasy/sci-fi historie og utvikle en egen fantasy/sci-fi-verden.
#1 Lag er å lage gode notater og skriv ned ting du kommer på underveis i planleggingen
På den måten unngår du å glemme noe viktig du ønsker å ha med. Det er så lett å tenke at man kommer til å huske noe genialt man tenkte på rett før man sovnet kvelden før, men så er det rett og slett borte neste morgen. Ha gjerne en notatbok liggende eller lag notater på mobilen hvor du skriver ned idéer og tanker.
#2 Prøv å tenke originalt og utenfor boksen.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er farlig enkelt å falle i de samme fellene som mange forfattere før deg og skrive klisjéer som høres spennende ut, men som er skrevet tusen ganger før.
Hvor mange bøker handler vel ikke om en profeti om en spesielt utvalgt som skal redde verdenen fra undergang? Eller er basert på en middelalderverden, med sverd, og pil og buer? Jeg sier ikke at det er noe galt med sverd, pil og buer, alver og dverger og alt det, for det er kanskje nettopp det mange forbinder med fantasy, men hva om man klarer å løsrive seg fra dette og finne på noe helt annet? Hvorfor ikke gi det et forsøk?
#3 Hvor skal historien finne sted?
Foregår handlingen i fortid, nåtid, fremtid eller kanskje i en fiksjonell tid?
Har du laget noen tanker rundt om dette foregår i vår virkelige verden, i en parallell verden, eller kanskje i en helt oppdiktet verden, med sitt eget verdenskart, og egne lover og regler?
Hvis ja på det siste, så vil jeg tipse om en nyttig nettside https://inkarnate.com hvor du kan tegne og lage dine egne verdenskart.
Verdenen trenger byer og kanskje også flere land og kontinenter med ulike kulturer og folk. Her kan man jo enten bruke fantasien og lage sitt eget univers, eller man kan bruke eksisterende verdenskart som utgangspunkt og utvikle noe videre ut ifra dette.
Lag gjerne kontraster i verdenen som høye fjell og dype daler eller koselige landsbyer og skumle forheksede fangehull. Tenk gjerne på hvordan landskapet og vegetasjonen påvirker handlingen i historien. Foregår det i en verden fylt med frodig natur og dyrerike skoger, eller er det en tom, ørkenverden, uten liv og vann?
#4 Hvem lever i verdenen din?
Er det mennesker med magiske krefter, mytiske vesener, eller ønsker du kanskje å lage dine helt egne vesener?

Mange fantasy forfattere bruker mytiske skikkelser og guder, mens andre forfattere dikter opp helt egne skapninger som kun eksisterer i deres univers. Her kan man jo også mikse litt og hente litt inspirasjon fra ulike kilder.
Kan ulike arter få barn sammen eller er de for ulike til at dette er fysisk mulig? Hvordan ser de ulike artene ut og hvordan kommuniserer de?
#5 Romantiske forhold
Hvordan utvikler forhold seg i denne verdenen?
Er det en verden som er styrt av at foreldre bestemmer over barna?
Finnes arrangert ekteskap eller er alle frie til å velge den de selv ønsker?
Kan man date noen?
Er det forhåndsbestemt av høyere makter hvem man ender opp med?
Lever man alene hele livet?
Gifter man seg eller finnes det andre type bånd som binder noen sammen?
Finnes det lover og regler rundt noe av dette?
Har man i det hele tatt romantiske forhold i denne verdenen?
#6 Hvordan styres verdenen?
Makt og kampen om makten er ofte et viktig tema i fantasy bøker. Her må man jo tenke litt igjennom hvordan verdenen er bygget opp og hvordan man ønsker at verdenen skal fungere.
Er det et kongerike, flere kongeriker, demokrati, eller et helt nytt styresett? Finnes det konger, dronninger, prinsesser, prinser, presidenter, hertuger, eller andre titler? Er verdenen lik som vår virkelige verden, med ulike styresett rundt i verden?
Kommer folk overens i verdenen eller er det en konflikt eller krig som skaper splid? Har verdenen lover og regler som folk må forholde seg til? Og eventuelt hvem sørger for at disse overholdes? Er det konsekvenser for å bryte lover og regler?
#7 Er det magi i verdenen din?
I mange fantasy bøker finnes det vesener med magiske krefter, enten det er hekser og trollmenn, alver, feer eller andre magiske skapninger. Hvordan fungerer denne magien og hvor hentes kreftene fra? Er magi noe alle i verdenen kjenner til eller er det en godt bevart hemmelighet som man ønsker å holde hemmelig?

Er magi en bra ting, eller er det kun onde makter som har magi? Finnes det god og ond magi? Hvilke ritualer og eventuelle seremonier finnes i verdenen for å gjøre magien tilgjengelig og sterkere?
Er det bare noen som kan utføre magi, og er født med evner til dette eller kan hvem som helst gjøre det? Det er kanskje lurt å begrense hvem som har muligheten til å bruke magi eller som har spesielle evner, slik at det blir mer spesielt og imponerende å lese om.
Hvilke begrensninger har magien i denne verdenen? Den trenger gjerne svakheter og begrensninger, slik at ikke alt er mulig til enhver tid. I for eksempel Ringenes Herre kunne ikke magi brukes for å ødelegge Saurons ring, den måtte fraktes til fots, til det eneste stedet den kunne ødelegges.
Det må legges klare føringer og regler for magien, slik at ikke det oppleves som brister i logikken dersom de gjør noe en gang i boken, for så å si at det ikke er mulig å gjøre det i en lignende situasjon senere. Trenger man for eksempel en gjenstand for å være i stand til å utføre magi? Kan man bruke opp magien, slik man bruker opp energi? Har karakteren en svakhet som ødelegger for deres magiske evner? Ønsker karakteren din magien den har eller er det en makt de kanskje ønsker de ikke hadde? Med stor makt kommer også stort ansvar.
Hvor stor er avstanden mellom god og ond magi? Er det fare for at det kan misbrukes?
#8 Er det sosiale forskjeller og klasseskiller i verdenen?
Her kommer mye av historien an på hvordan verdenen styres. Er det tydelige skiller mellom ulike folk, vesener og eventuelt deres magiske krefter? Blandes ulike folkeslag, vesener osv. eller lever de tydelig adskilt? Er det noen som hever seg over andre? Hvor tydelig er skillene i samfunnet?
Styres eventuelle klasseskiller av frykt? Eller er den en gjensidig respekt og en balanse mellom de ulike maktforholdene?
#9 Kjønn og kjønnsroller
Hvordan er balansen mellom de ulike kjønnene? Finnes det andre kjønn enn han og hunnkjønn? Er kjønnene likestilt? Har noen lovmessig mer makt enn andre eller har noen mer makt fordi de er større og sterkere enn andre?
#10 Har historiske hendelser forandret verdenen?
Verdenen har som regel en forhistorie, med mye som har skjedd før handlingen i din historie foregår. Har det vært noen store og viktige hendelser tidligere som har vært med på å forme og forandre verdenen? Her kan det jo være alt fra krig, til hungersnød eller farlige sykdommer som har totalt forandret verdensbildet.
Kanskje har teknologien tatt over og skøvet ut menneskeheten?
Kanskje har et kjemisk angrep utryddet alt liv på jorden, bortsett fra de som var genetisk immune mot innholdet av kjemikaliene.
#11 Utdannelse, penger og jobb
Har verdenen en egen valuta eller bruker de noe annet enn penger som betalingsmiddel?
Har verdenen et utdannelsessystem og når begynner man eventuelt på denne utdannelsen? Er det tilsvarende som utdannelse i vår verden, eller går det ut på å lære helt andre ferdigheter eller mestre magiske evner?
Hva slags typer jobber har man i denne verdenen?
#12 Hvordan er verdenen teknologisk i forhold til nåtidens virkelighet?

Dersom historien foregår i vår virkelighet, men med vesener som lever sammen med mennesker kan det jo være verdt å tenke på hvordan teknologi spiller en rolle inn i denne verdenen. Kan teknologi vinne over magi? Kan det kombineres?
Eller kanskje historien foregår for 100 eller 500 år siden? Hvis historien foregår på en annen planet eller i et oppdiktet univers kan det jo være teknologi som ikke eksisterer i vår verden i dag, eller det kan også ligge tilbake i tid utviklingsmessig. Mye av magi blir kanskje overflødig i en veldig teknologisk utviklet verden.
#13 Hvordan er levestandarden i verdenen?
Bor noen i slott eller store herskapelige boliger mens andre er fattige og bor under dårligere forhold?
Hva slags type møbler har de i denne verdenen? Lages de for hånd eller av maskiner? Det vil kunne knuse illusjonen av en naturlig verden, dersom møbler og materialer som for eksempel lages av plast dukker opp i denne verdenen. Bor de i det hele tatt i hus?
#14 Hva slags mat spiser de?
Hvor kommer denne maten fra og hva slags type mat spiser de? Er maten slik som i vår verden? Er noen vegetarianere eller spiser de kjøtt? Har de nok mat, eller er mat noe man må kjempe for å finne? Er sult et spørsmål i denne verdenen? Sult kan være en sterk påvirkningsmakt som kan drive historien fremover. Hvor mye er man villig til å gjøre for å redde familien sin fra å sulte?
Eller spiser de kanskje noe helt annet? Dersom det er en verden fylt med roboter vil jo kanskje ikke mat være et tema, men en annen type energikilde som disse drives av?
#15 Alder, helse og dødelighet
Hvor lenge lever vesenene i verdenen? Er de udødelige eller lever de begrensede liv? Hvordan oppleves tid for noen som har uendelig med tid? Er begrepet om udødelighet noe som spiller inn i handlingen?
Kan vesene i verdene helbrede seg selv? Har de noen svakheter? Kan de i det hele tatt drepes? Hva skjer etter at noen dør?
#16 Religion
Finnes det en gud eller flere guder som tilbes i verdenen? Er det en hovedreligion? Hvordan fungerer religion? Er det lover og regler knyttet til religionen? Og hva skjer dersom man ikke tilber eventuelle guder? Finnes det et liv etter døden? Hva skjer etter at man dør i denne verdenen?
Er det noe du ønsker å legge til listen, kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.
Oppdatert 2/1.2022

Dame Agatha Mary Clarissa Christie (pikenavn Miller)
Agatha Christie ble født inn i en middelklassefamilie 15. september i 1890 i Torquay, Devon, England.
Agatas foreldre var den amerikanske aksjemegleren Frederick Miller og den engelske aristokraten Clara Boehmer. Hun hadde to eldre søsken Margaret (11 år eldre) og Louis (10 år eldre), og var med det familiens attpåklatt. I motsetning til søsknene som ble sendt på kostskole, ble Agatha hjemmeskolert av foreldrene. Hun var svært interessert i bøker og poesi og lærte seg selv å lese før hun var 5 år. I November 1901, da Agatha var 11 år, døde faren etter en rekke hjerteinfarkt. Agatha ble sent på kostskole i Torquay i 1902, før hun i 1905 ble sent til Paris for å studere sang og musikk.
Da Agatha returnerte til England i 1910 var moren syk og de bestemte seg for å tilbring tid i varmere strøk. De tilbrakte tre måneder i Kairo, hvor rike briter reiste på den tiden. Agatha deltok på mange sosiale funksjoner i jakt etter en ektemann. Hun ble invitert på fester hos venner av familien og mottok flere frierier.

Archibald Christie
Agatha møtte Archibald “Arhie” Christie på et ball i 1912. Han var flyger og skulle bli med i The Royal Flying Corps. Da han fikk vite at han skulle stasjoneres i Frankrike for å kjempe mot tyskerne, fridde han til Agatha. I årene under første verdenskrig jobbet Agatha som frivillig sykepleier i Torquay. Archie og Agatha giftet seg på Julaften i 1914. Det var imidlertid ikke før i 1918 at de kunne leve sammen som ektefolk, da Archie ble stasjonert i London. I 1919 ble deres eneste datter Rosalind født.

The Mysterious Affair at Styles
I 1920 ble Agatha Christies første bok “The Mysterious Affair at Styles” utgitt, med Hercule Poirot som hovedkarakter. Agatha begynte å skrive krim etter et veddemål med hennes søster Madge, som mente at Agatha ikke klarte å skrive en god detektivroman. Hercule Poirot var basert på Belgiske flyktninger som holdt til på landet i Storbritannia under første verdenskrig. Agatha mente at en Belgisk flyktning, som var tidligere politimann ville bli den perfekte detektiv for hennes første krimroman. Hun la særlig vekt på at karakteren hadde en luksuriøs bart. Hercule Poirot har senere dukket opp i 33 romaner og 54 noveller.
I årene etter første verdenskrig fortsatte Agatha Christie å skrive krim og mysterier. Archie og Agatha reiste i 1922 på en lang reise i det britiske emperiet for å promotere The British Empire Exhibition hvor de blant annet tilbrakte tid i Sør Afrika, Australia, New Zealand og Hawaii. Agatha skrev flere bøker i løpet av sin reise hvor handlingene var lagt i Afrika.

The Thirteen Problems
Miss Jane Marple ble først introdusert i 1927 i novellen The Thirteen Problems. Karakteren var basert på Agatha Christies bestemor, som alltid forventet det verste om alle, og nesten alltid hadde rett om sine antagelser om folk. Miss Marple dukket opp i 12 romaner og 20 noveller.
Agatha gikk gjennom en vanskelig periode etter at hun returnerte til Storbritannia fra verdensreisen. Moren hennes døde og hun tilbrakte mye tid alene mens hun ryddet ut av barndomshjemmet sitt. Agathas depresjon slet veldig på forholdet med Archie, og ektemannen forelsket seg i en annen kvinne (Nancy Neale) og spurte Agatha om en skilsmisse.
Sporløst forsvunnet
I desember 1926, samme dag som Archie spurte om skilsmisse forsvant Agatha Christie sporløst. Hennes forsvinning havnet på forsiden av flere store aviser og mer enn 500 politimenn og 15,000 frivillige lette etter henne. Agatha ble funnet ti dager senere på the Swan Hydropathic Hotel i Yorkshire under navnet Mrs Terese Neale (etternavnet til hennes manns elskerinne).

Avisutklipp fra da Agatha ble funnet
To leger diagnostiserte henne med hukommelsestap, da hun ikke kjente igjen ektemannen, og ikke husket hvordan hun havnet på hotellet og hva hun hadde gjort de ti dagene hun var forsvunnet. Det finnes mange teorier rundt hennes forsvinning, men Agatha har aldri kommet med noen forklaring selv. Archie og Agatha Christie skilte seg i 1928, men hun beholdt etternavnet.
Orientekspressen
En av Agatha Christies livslangde ambisjoner hadde vært å reise med Orientekspressen. I 1928 reiste hun med Orientekspressen til Istanbul og Bagdad. I Irak møtte hun den 13 år yngre arkeologen Max Mallowan, som hun giftet seg med i September 1928. Denne turen og tiden hun tilbrakte i Midtøsten ble inspirasjon til bøkene Murder on the Orient Express, Death on the Nile, Murder in Mesopotamia, Appointment With Death og They Came to Baghdag.
“An archaeologist is the best husband a woman can have. The older she gets, the more interested he is in her.”
― Agatha Christie
Under andre verdenskrig fikk Max jobb i Kairo som oversetter mens Agatha ble igjen i England. Hun jobbet på apoteket til University College Hospital, London, hvor hun lærte mye om gifter, noe som viste seg nyttig i bøker skrevet i senere tid.
Agathas datter Rosalind giftet seg med Hubert Prichard som var soldat i the Royal Welsh Fusiliers og paret fikk sønnen Mathew Prichard i 1943. Hubert Prichard ble drept under krigen i 1944 og Rosalind giftet seg på nytt i 1949 med Anthony Hicks. Agatha var en svært hengiven bestemor og tilbrakte mye tid med sin datter og barnebarn.
I løpet av krigsårene skrev Agatha bøker som N or M?, And Then There Were None, Evil Under the Sun og The Moving Finger.
I 1971 ble Agatha utnevnt som Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE), tre år etter at ektemannen hadde blitt utnevnt til ridder for sitt arkeologiske arbeid.
Agatha Christie døde i sitt hjem i Oxfordshire 12. januar 1976 i en alder av 85 år.
Agatha Christies forfatterskap
Agatha Christie var ekspert på krimsjangeren og skrev hele 66 krimromaner, samt 14 novellesamlinger. Hun er kvinnen bak Hercule Poirot, Tommy & Tuppence og Miss Marple og står dessuten bak verdens lengst-spillende skuespill; krim-mysteriet “The Mousetrap” som har blitt satt opp årlig siden 1952 og hatt mer enn 27,000 forestillinger. Hun er rangert av Guiness rekordbok som verdens mestselgende forfatter med over 2 milliarder solgte bøker.
En av hennes mest kjente bøker er “And Then There Were None“, som har solgt mer enn 100 millioner eksemplarer verden over.
I 1972 ble Agatha Christie spurt av en Japansk oversetter hva som var hennes ti favorittbøker blant hennes egne bøker. Og svaret hun ga var “My own ten would certainly vary from time to time because every now and then I re-read an early book for some particular reason, to answer a question that has been asked me perhaps, and then I alter my opinion – sometimes thinking it is much better than I thought it was – or not so good as I had thought.
At the moment my own list would possibly be:
And Then There Were None – a difficult technique which was a challenge and so I enjoyed it, and I think dealt with it satisfactorily.
The Murder of Roger Ackroyd – a general favourite.
A Murder is Announced – I thought all the characters interesting to write about and felt I knew them quite well by the time the book was finished.
Murder on the Orient Express – again because it was a new idea for a plot.
The Thirteen Problems – a good series of stories.
Towards Zero – I found it interesting to work on the idea of people from different places coming towards a murder, instead of starting with the murder and working from that.
Endless Night – my own favourite at present.
Crooked House – I found a study of a certain family interesting to explore.
Ordeal By Innocence – an idea I had had for some time before starting to work upon it.
The Moving Finger – which I have re-read lately and enjoyed reading it again, very much.”
Kilder: