Hvordan introdusere hovedkarakteren

Når leseren møter hovedkarakteren for første gang, trenger de ikke å forstå hele situasjonen, bakgrunnen eller hvor historien er på vei. Det eneste som egentlig må fungere i starten, er at leseren får lyst til å bli værende.

Det skjer sjelden fordi noe er “pent skrevet”, men fordi noe i scenen skaper friksjon, nysgjerrighet eller et ubehag som gjør det vanskelig å legge boken fra seg.

Med det i bakhodet, blir de neste tipsene lettere å bruke i praksis.

Introduser hovedpersonen allerede i første kapittel av boken og gjør det på en måte som drar leseren inn i karakterens univers.

Det kan kanskje være fristende å vente lengst mulig med å introdusere hovedkarakteren for å holde på spenningen, men som regel er det lesernes emosjonelle tilknytning til karakteren som gjør at de blar videre for å få vite hvordan det går.

Det er ikke veldig interessant å lese en detaljert beskrivelse av utseendet til karakteren når den blir introdusert, og det er som oftest ikke relevant for historien heller. Som regel kan man få frem viktige detaljer om karakteren naturlig på et senere tidspunkt i boken.

Ikke gi leserne mer informasjon om utseendet til karakteren enn det som er nødvendig. Som forfatter er ditt viktigste verktøy lesernes fantasi. La leserne gjøre jobben for deg med å visualisere utseendet til karakterene.

Din oppgave er å gjøre karakterene interessante å visualisere.

Hva er mest interessant å lese?

Eksempel nr én er ganske kjedelig å lese, med oppramsing av utseendet til karakteren, uten at det gir deg så veldig mye mer. I eksempel nr to står det ikke noe om høyde eller øyenfarge, men du får allikevel inntrykk av at dette er en ganske stor og fryktinngytende person.

Hvordan håndterer karakteren at noe nytt eller uventet skjer? Dette er en perfekt måte å bli kjent med karakteren og følge karakterens utvikling gjennom historien på.

• Karakteren havner i en ulykke eller må rykke ut for å redde noen andre.
• Karakteren blir tvunget til å jobbe sammen med sin verste fiende.
• Karakteren må gjeste en event som et bryllup, begravelse, bursdag, jobbfest osv.
• Karakteren blir sendt ut på et oppdrag for å redde hele verden fra undergang.
• Karakteren mister jobben.
• Karakteren må på desperat jakt etter mat til familien sin som sulter.
• Karakteren skal i et viktig møte, jobbintervju osv.

Bare fantasien setter grenser for hva man kan sette karakteren opp imot, men gjør det gjerne tidlig i historien slik at leserne umiddelbart blir sugd inn i historien og vil vite hvordan karakteren takler dette.

Hovedkarakterens første ord burde umiddelbart gi leseren en følelse av hvem personen er. Ordvalg og kroppsspråket til karakteren er med på å forme karakteren i lesernes fantasi og burde være unikt og gjenkjennbart for karakteren.

Bruk tid på

• Hva/hvordan karakteren sier noe
• Hvorfor karakteren sier det de sier
• Hva gjør karakteren spesiell?
• Hva gjør karakteren til den de er?

Kanskje har denne karakteren en måte å prate på som skiller seg fra andre karakterer i boken?

Leserne kommer gjerne inn midt i livet til hovedkarakteren og mye har skjedd før denne historien starter. Det kan derfor være nyttig å komme med noe informasjon om hva som har skjedd tidligere, som har ført til at de er der de er i dag.

Se for deg at boken begynner med at hovedkarakteren er i et bryllup og at det kommer tydelig frem av hele holdningen til karakteren at denne karakteren hater bryllup. I dette tilfellet kan det være nyttig å komme med noe forhistorie som forklarer hvorfor. Kanskje har karakteren vært gift tidligere, men er skilt og har mistet all tro på at ekteskap er verdt bryderiet? Eller kanskje karakteren skulle gifte seg, men så døde forloveden på bryllupsdagen?

Gi leserne en grunn til å emosjonelt engasjere seg og knytte seg til hovedkarakteren ved å la dem bli kjent med karakteren på et dypere plan.

• Hovedkarakteren dukker opp tidlig (helst i første kapittel).
• Vi ser dem i handling (valg/reaksjon), ikke bare i beskrivelse.
• Det finnes friksjon: noe står i veien (indre eller ytre).
• Stemmen deres er gjenkjennbar (ordvalg, rytme, kroppsspråk).
• Utseende er begrenset til noen få, relevante detaljer.
• Forhistorie dryppes og bygger nysgjerrighet, ikke “forklarer alt”.
• Leseren sitter igjen med minst ett spørsmål de vil ha svar på.

1. Velg én “utenom det vanlige”-situasjon (fra punkt 3).
2. Gi karakteren et konkret mål akkurat nå (rekke noe, skjule noe, vinne noe, rømme noe).
3. Legg inn én hindring som gjør målet vanskelig.
4. Skriv scenen – og la karakteren ta ett tydelig valg som avslører personlighet.
5. Drypp én setning med forhistorie (maks én!) som forklarer en reaksjon.