Bok

En novelle eller roman er grovt sett delt opp i kapitler hvor hvert kapittel inneholder flere scener, som igjen inneholder avsnitt.

Du som forfatter må hele tiden engasjere leserne og gi dem emosjonelle reaksjoner på det de leser. Hvis du skriver innen romantikk-sjangeren, må du gi leseren følelsen av å bli forelsket selv. Skriver du krim eller en thriller, må du gi leseren frysninger nedover ryggraden og følelsen av at de selv er i fare.

En god scene inneholder:

1. En følelse av tid og sted
2. En meningsfylt konflikt
3. Handling og dialog
4. Et mål hvor helten eller skurken ønsker å oppnå noe
5. En avslutning som gjør at leseren blar videre

Spørsmål du bør stille deg når du skal skrive en scene er:

1. Hva behøver å skje i denne scenen?
2. Hva er det verste som kunne skje hvis denne scenen ble utelatt?
3. Hvem må være med i scenen?
4. Hvor skal scenen finne sted?
5. Hva er det mest overraskende som kan skje i denne scenen?
6. Er dette en lang eller kort scene?

Følgende metode for å strukturere handlingen i fortellingen, er hentet fra boken Techniques of the Selling Writer av Dwight Swain. Boken kom orginalt ut i 1965, men er like aktuell for forfattere selv i dag. Dette er en slags instruksjonsbok for de som ønsker å skrive og selge fiksjon, og gir leseren ferdigheter til å skrive en bok og gi den ut.

Dwight Swain mener at handlingen i en bok kan deles opp i Scener og Fortsettelsen på scener. Begge disse er i realitet scener, men de har hver sin funksjon. En Scene bygger opp handlingen, mens Fortsettelsen er en slags reaksjon på det som skjedde i den første scenen.

En Scene kan deles opp i tre deler:

1. Mål
2. Konflikt
3. Katastrofe

Fortsettelsen kan også deles opp i tre deler:

1. Rekasjon
2. Dilemma
3. Beslutning

Scener inneholder ulike motivasjoner for karakteren.

1. Mål: Målet er hva karakteren din ønsker å oppnå i begynnelsen av scenen. Dette målet må være definerbart og spesifikt, og er det som gjør karakteren din proaktiv i sine handlinger. Det er uinteressant å lese om en passiv karakter som bare sitter og venter på at noe skal skje. Karakteren din må gå etter målet sitt selv. Få leserne til å identifisere seg med karakteren, da dette vil gjøre han mer interessant.
2. Konflikt: Karakteren din når ikke målet sitt uten motgang. Du må lage hindringer i scenen som gjør det vanskeligere for karakteren å nå målet. Hvis det ikke er noen konflikt vil det bli kjedelig å lese, men med konflikt, vil leseren bli engasjert i konflikten også.
3. Katastrofe: En katastrofe er når karakteren din ikke når målet sitt. Å vinne lett er kjedelig. Hvis scenen slutter med at karakteren når målet sitt er det ingen grunn for at leseren skal bla videre. Avslutt scenen med noe dramatisk, slik at leseren blir ivrige etter å vite hva som skjer videre.

Det som skjer videre er Fortsettelsen på scenen.

1. Reaksjon: Dette er den emosjonelle responsen på katastrofen. Kanskje blir karakteren din slått litt ut av balanse på grunn av et stort sjokk. Vis reaksjonen og smerten karakteren føler.
2. Dilemma: Et dilemma er en situasjon hvor man ikke har ett valg som er bedre enn et annet. Hvis katastrofen din var en virkelig katastrofe, så oppstår det et virkelig dilemma. Gjør leseren din bekymret for hva som vil skje videre med karakteren. La karakteren jobbe seg gjennom de ulike valgene han har, til han gjør en beslutning.
3. Beslutning: Dette er en avgjørelse om å gjøre en handling. Gjør karakteren din proaktiv igjen. Karakterer som aldri tar avgjørelser er kjedelige, og det vil også kjede leserne. Kanskje tar karakteren et vågalt valg, noe som er risikabelt, men som leseren kan respektere. Dette er karakterens nye mål, og vil føre til at leseren blir nyskjerrig, og ønsker å vite hva som skjer videre.

Du har nå kommet tilbake til begynnelsen.
Gjenta dette gjennom hele boken, og leserne vil ikke klare å legge den fra seg før de har lest ferdig!

Når du nå har klart for deg det store bildet av handlingen, kan du gå i dybden av fortellingen. Hver scene er delt inn i avsnitt som igjen inneholder motivasjon og reaksjon. Motivasjon er det karakteren din ser, det ytre og objektive, mens reaksjonen er det karakteren din tenker og føler og er subjektiv.

Motivasjon-reaksjon vil si at du først beskriver for leseren hva karakteren din ser og hører, og deretter hva rekasjonen til karakteren er. Det vil så oppstå et nytt mål, og slik forsetter det gjennom scenen.

En reaksjon kan deles opp i tre deler:

1. Følelse: Vis den umiddelbare reaksjonen til karakteren. Dette skjer så fort at den må vises og ikke kan forklares som indre dialog i karakteren. Ved frykt blir for eksempel kroppen fylt med adrenalin, men karakteren din rekker ikke å tenke at den blir det. Du som forfatter må beskrive for leseren at det skjer.
2. Refleks: Ofte reagerer man med en refleks, som skjer før man i det hele tatt rekker å tenke. En rekasjon på frykt kan være at man skvetter, eller trekker til seg en arm. Dette er instinktivt og forfatteren må derfor vise at dette skjer.
3. Rasjonell handling og tale: Når karakteren har hatt tid til å tenke kan man skrive den rasjonelle handlingen til karakteren. Først nå er karakteren i stand til å snakke eller gjøre en bevisst handling.

Du må ikke ha med alle tre delene over, men det er viktig at du tenker gjennom rekkefølgen på reaksjonen. Når reaksjonen er over kommer en ny motivasjon, og slik fortsetter det!

Ikke heng deg for mye opp i at du må følge dette slavisk, men tenk igjennom det du skriver. Hvis karakteren din ikke har noe mål og ikke møter noen konflikter, vil ikke leseren ha noen grunn til å lese videre heller.

Kilde: (Advancedfictionwriting.com)