Halloween er en høytid som mange forbinder mest med gresskar, kostymer, godteri og skumle filmer nå for tiden, men det er også en perfekt tid til å finne frem de skumleste bøkene på leselisten sin og bli inspirert til å skrive skumle historier selv!

Mange mener at Halloween opprinnelig  startet som en gammel Keltisk festival kalt Samhain, som var til for å jage unna spøkelser. I senere tid dominerte Kristendommen i Europa og ville dempe ned hedenske tradisjoner, og Pave Gregor III bestemte at 1. november skulle være en dag hvor helgener ble hyllet og kvelden før derfor ble kalt All Hallows Eve, som senere ble til Halloween.

Det finnes mange skumle filmer og bøker som har Halloween som tema eller som bare rett og slett er hårreisende skumle, og gir deg grøsninger langt inn i sjelen. Og derfor tenkte jeg å se litt mer på hva som må til for å skrive skrekk-historier som gir leserne gåsehud og mareritt.

1. Plasser handlingen på et skummelt sted

Det viktigste du som forfatter kan gjøre for å skrive en skummel historie er å bygge opp premissene rundt handlingen slik at stemningen settes. Det er naturligvis ganske mye skumlere om noen går seg bort i en mørk skog eller på et mørkt ukjent sted, enn midt på lyse dagen i en handlegate i en storby, men her gjelder det å være kreativ. Ønsker man at leserne skal sitte igjen med en nervøs, klaustrofobisk følelse så må man komme med beskrivelser av trange, mørke steder som gir dem denne følelsen. 

I dagens samfunn er man vant til å ha mobilsignal stort sett over alt hvor man ferdes, men hva hvis man mister all kontakt med omverdenen? Hva hvis bestemors trygge hus, viser seg å skjule en mørk hemmelighet? Hva hvis bestevennen din blir tatt av et utenomjordisk vesen som kontrollerer han?

2. Bruk din egen frykt som inspirasjon

Alle som har en frykt, kjenner den overveldende følelsen det å måtte utsettes for denne frykten gir deg. Det er ikke alltid rasjonelt å bli redd for noe, men for den som føler på frykten føles det i aller høyeste grad ut som noe ekte. Ved å bruke frykt man allerede selv kjenner til kan man også gi en mer nøyaktig beskrivelse av hvordan karakteren føler ting når de føler på de samme fryktene.

3. Skriv lange setninger

Når man er redd øker pulsen og man rekker ikke alltid å stoppe for å ta beroligende åndedrag. Ved å tvinge leserne til å lese lengre setninger gir du dem en forventning om at noe spennende snart skal skje. Kanskje de ikke engang innser det før slutten av setningen eller avsnittet fordi de dras inn i handlingen med karakteren og opplever det sammen med karakten.

4. Få leserne til å puste fortere

En annen taktikk er å bevisst lage kortere setninger som tvinger leserne til å stoppe opp og  puste fortere fordi det føles som at karakteren i handlingen får panikk eller er stresset. Dersom noen er på flukt og løper vekk fra noe, så har man ikke tid til å tenke i lange utbroderende tankerekker. Da må man finne raske løsninger på hva man skal gjøre videre for å overleve.

5. Bruk frykt for det ukjente

Få ting er mer ekkelt å tenke på enn at noen kan se deg og følge med på alt du gjør, uten at du vet om det selv. Frykt for det ukjente gjelder også ting man ikke kan kontrollere eller vet noe om, som en seriemorder som er løs i byen, eller et monster i skogen som ingen klarer å fange. Er monsteret menneskelignende eller noe helt ukjent?

6. Unngå klisjeer

Hvordan kan man klare å overraske leserne? Man kan gjerne bruke kjente triks fra krim og skrekksjangeren, men prøv å legge inn vendinger i historien som leserne ikke klarer å forutse. Ikke gå for det opplagte – klarer du å overraske leserne med frykt?

7. Skjul ting midt foran leseren

Den beste måten å sjokkere leserne på er ved å plassere skurken midt foran nesa på dem, uten at de mistenker noen verdens ting. Det kan gjerne gjøre litt vondt for hovedkarakteren at akkurat denne personen avsløres som skurken/den onde i handlingen. Her gjelder det også å gi karakterene dybde, for ingen er bare gode eller onde. Noe driver dem til å gjøre det de gjør – og det er forfatterens jobb å avdekke hva dette er.

Kanskje den søte snille nabodama som politietterforskeren hilser på hver morgen, egentlig er seriemorderen han har lett etter i månedsvis? Hun er kjempesint for at hundeeiere lar hundene bæsje i hagen hennes, og går i det skjulte etter dem – én etter én.
Eller kanskje storebroren hans har blitt forvandlet til en blodtørstig vampyr, og han dras mellom lojaliteten til broren, og jobben som folkets beskytter.