Dagene før jul kan ofte være litt travle og masete, og da er det kanskje ekstra viktig å sette av litt tid hver dag hvor man roer helt ned og bare nyter førjulstiden. Her er noen av de fineste julebøkene jeg vet om, som man kan lese helt på egenhånd eller ha små lesestunder sammen med barna og lese høyt fra.
Disse bøkene er også kjempefine som julegaver <3
Halloween er en høytid som mange forbinder mest med gresskar, kostymer, godteri og skumle filmer nå for tiden, men det er også en perfekt tid til å finne frem de skumleste bøkene på leselisten sin og bli inspirert til å skrive skumle historier selv!
Mange mener at Halloween opprinnelig startet som en gammel Keltisk festival kalt Samhain, som var til for å jage unna spøkelser. I senere tid dominerte Kristendommen i Europa og ville dempe ned hedenske tradisjoner, og Pave Gregor III bestemte at 1. november skulle være en dag hvor helgener ble hyllet og kvelden før derfor ble kalt All Hallows Eve, som senere ble til Halloween.
Det finnes mange skumle filmer og bøker som har Halloween som tema eller som bare rett og slett er hårreisende skumle, og gir deg grøsninger langt inn i sjelen. Og derfor tenkte jeg å se litt mer på hva som må til for å skrive skrekk-historier som gir leserne gåsehud og mareritt.
Det viktigste du som forfatter kan gjøre for å skrive en skummel historie er å bygge opp premissene rundt handlingen slik at stemningen settes. Det er naturligvis ganske mye skumlere om noen går seg bort i en mørk skog eller på et mørkt ukjent sted, enn midt på lyse dagen i en handlegate i en storby, men her gjelder det å være kreativ. Ønsker man at leserne skal sitte igjen med en nervøs, klaustrofobisk følelse så må man komme med beskrivelser av trange, mørke steder som gir dem denne følelsen.
I dagens samfunn er man vant til å ha mobilsignal stort sett over alt hvor man ferdes, men hva hvis man mister all kontakt med omverdenen? Hva hvis bestemors trygge hus, viser seg å skjule en mørk hemmelighet? Hva hvis bestevennen din blir tatt av et utenomjordisk vesen som kontrollerer han?
Alle som har en frykt, kjenner den overveldende følelsen det å måtte utsettes for denne frykten gir deg. Det er ikke alltid rasjonelt å bli redd for noe, men for den som føler på frykten føles det i aller høyeste grad ut som noe ekte. Ved å bruke frykt man allerede selv kjenner til kan man også gi en mer nøyaktig beskrivelse av hvordan karakteren føler ting når de føler på de samme fryktene.
Når man er redd øker pulsen og man rekker ikke alltid å stoppe for å ta beroligende åndedrag. Ved å tvinge leserne til å lese lengre setninger gir du dem en forventning om at noe spennende snart skal skje. Kanskje de ikke engang innser det før slutten av setningen eller avsnittet fordi de dras inn i handlingen med karakteren og opplever det sammen med karakten.
En annen taktikk er å bevisst lage kortere setninger som tvinger leserne til å stoppe opp og puste fortere fordi det føles som at karakteren i handlingen får panikk eller er stresset. Dersom noen er på flukt og løper vekk fra noe, så har man ikke tid til å tenke i lange utbroderende tankerekker. Da må man finne raske løsninger på hva man skal gjøre videre for å overleve.
Få ting er mer ekkelt å tenke på enn at noen kan se deg og følge med på alt du gjør, uten at du vet om det selv. Frykt for det ukjente gjelder også ting man ikke kan kontrollere eller vet noe om, som en seriemorder som er løs i byen, eller et monster i skogen som ingen klarer å fange. Er monsteret menneskelignende eller noe helt ukjent?
Hvordan kan man klare å overraske leserne? Man kan gjerne bruke kjente triks fra krim og skrekksjangeren, men prøv å legge inn vendinger i historien som leserne ikke klarer å forutse. Ikke gå for det opplagte – klarer du å overraske leserne med frykt?
Den beste måten å sjokkere leserne på er ved å plassere skurken midt foran nesa på dem, uten at de mistenker noen verdens ting. Det kan gjerne gjøre litt vondt for hovedkarakteren at akkurat denne personen avsløres som skurken/den onde i handlingen. Her gjelder det også å gi karakterene dybde, for ingen er bare gode eller onde. Noe driver dem til å gjøre det de gjør – og det er forfatterens jobb å avdekke hva dette er.
Kanskje den søte snille nabodama som politietterforskeren hilser på hver morgen, egentlig er seriemorderen han har lett etter i månedsvis? Hun er kjempesint for at hundeeiere lar hundene bæsje i hagen hennes, og går i det skjulte etter dem – én etter én.
Eller kanskje storebroren hans har blitt forvandlet til en blodtørstig vampyr, og han dras mellom lojaliteten til broren, og jobben som folkets beskytter.
Du oppdager at noen du kjenner er et monster, men ingen tror på deg
Du har en følelse av at noen følger med på deg, men vet ikke hvem
Bilen din bryter ned på et ukjent sted, uten mobildekning
En spåkone forteller at noe ondt er på vei inn i livet ditt
En mystisk sykdom sprer seg, og du må rømme før du også blir smittet av den
Noen andre ser tilbake på deg i speilet
Du begynner å høre stemmer som ber deg gjøre ting
Barnet ditt avslører en fantasivenn, som kanskje ikke er en fantasivenn allikevel
En seriemorder flytter inn i nabohuset
Du blir kidnappet og låst inne i en hytte
Du flytter inn i et hjemsøkt hus
Personen i bildet du kjøpte på bruktmarked har flyttet på seg hver gang du ser på det
Du blir angrepet av en vampyr og forvandlet
Du oppdager at familien din har en stor slektshemmelighet som forandrer livet ditt for alltid
Du jobber som forsker og lager ved en feil noe forferdelig som kommer på avveie
Du tar toget og ser en person som ser helt lik ut som deg
Folk rundt deg begynner å forsvinne, men ingen andre enn deg legger merke til det
Du våkner opp på nye steder hver gang du har sovnet
Kjæresten din er ikke den alle tror h*n er
Du er er spøkelse som observerer verden
Har du noen gang lest en bok og trodd at du har skjønt hvordan alt henger sammen, for deretter å innse at du egentlig ikke skjønte noen verdens ting? Da har du vært borti en uventet vending i plottet (plot twist på engelsk).
Disse uventede vendingene er med på å gjøre historien original og engasjerende. For hvor kjedelig hadde det ikke vært om man alltid skjønte hvordan alle bøker skulle ende eller om man skjønte hvem morderen var i en krimbok helt fra kapittel 2?
Hvis du er opptatt av bøker og har fulgt med på tiktok eller instagram i det siste, så har du helt sikkert lagt merke til noen av disse bøkene! Jeg har selv lagret titalls med sider på instagram med bøker jeg ønsker å lese, så derfor har jeg samlet de på denne siden, slik at de som ønsker kan finne nye og spennende bøker som er i vinden for tiden!
Denne siden inneholder affiliate linker.*
*affiliate linker vil at at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Denne artikkelen inneholder affiliate linker til ARK, som betyr at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Julen nærmer seg, og det er kanskje mange som allerede har begynt å tenke på julegaver. Eller kanskje du selv ønsker å skrive din egen julebok? I denne artikkelen har jeg samlet alle mine favoritter, både billedbøker for barn og bøker som generelt har julen som tema.
Har du en favoritt-julebok som du må lese hver jul?
I denne nydelige boken, skrevet av Ida Jackson, illustrert av Jens A. Larsen Aas, finner du to julefortellinger om da Brillebjørn var liten og feiret jul.
Syv julefortellinger fra de kjente og kjære karakterene i Astrid Lindgrens univers.
Dette er Sondre Lerches debut som barnebokforfatter, illustrert av Victoria Sandøy. I boken, som er skrevet på rim, følger vi snømannen som må stå ute i all slags være mens alle andre er inne og pynter til jul
For meg blir det ikke jul uten historien om Snekker Andersen og Julenissen. Men i tillegg til denne klassikeren, har Alf Prøysen skrevet flere andre julefortellinger og sanger, som alle har blitt samlet i denne boken. En utrolig koselig julebok med flotte illustrasjoner.
I denne boken, gjendiktet til norsk av Arne Ruste, følger vi Pinnemannen, som på uheldig vis kommer bort fra familien sin. Vi følger hans ferd, mens han undrer om han noensinne vil komme tilbake til familietreet sitt. En koselig, og litt skummel bok, som kan leses igjen og igjen for de minste. Boken har også blitt filmatisert og vises årlig på NRK.
Ren jul er en samling dikt om julehøytiden, skrevet av ulike forfattere og satt sammen av Kaia Huuse.
Dette er en samling med sytten ulike julefortellinger, med flotte illustrasjoner. Her finner du historier fra blant annet Charles Dickens, H. C. Andersen, Selma Lagerlöf, Truman Capote, Elsa Beskow og Astrid Lindgren
Historien om 9 år gamle Selma, ble raskt en favoritt hos mange etter NRKs julekalender på TV. Dette er den illustrerte bokversjonen av historien, hvor vi følger den foreldreløse piken Selma, som ønsker seg en familie til jul.
Her har jeg prøvd å finne tips til de som selv ønsker å skrive en fantasy/sci-fi historie og utvikle en egen fantasy/sci-fi-verden.
#1 Lag er å lage gode notater og skriv ned ting du kommer på underveis i planleggingen
På den måten unngår du å glemme noe viktig du ønsker å ha med. Det er så lett å tenke at man kommer til å huske noe genialt man tenkte på rett før man sovnet kvelden før, men så er det rett og slett borte neste morgen. Ha gjerne en notatbok liggende eller lag notater på mobilen hvor du skriver ned idéer og tanker.
#2 Prøv å tenke originalt og utenfor boksen.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er farlig enkelt å falle i de samme fellene som mange forfattere før deg og skrive klisjéer som høres spennende ut, men som er skrevet tusen ganger før.
Hvor mange bøker handler vel ikke om en profeti om en spesielt utvalgt som skal redde verdenen fra undergang? Eller er basert på en middelalderverden, med sverd, og pil og buer? Jeg sier ikke at det er noe galt med sverd, pil og buer, alver og dverger og alt det, for det er kanskje nettopp det mange forbinder med fantasy, men hva om man klarer å løsrive seg fra dette og finne på noe helt annet? Hvorfor ikke gi det et forsøk?
#3 Hvor skal historien finne sted?
Foregår handlingen i fortid, nåtid, fremtid eller kanskje i en fiksjonell tid?
Har du laget noen tanker rundt om dette foregår i vår virkelige verden, i en parallell verden, eller kanskje i en helt oppdiktet verden, med sitt eget verdenskart, og egne lover og regler?
Hvis ja på det siste, så vil jeg tipse om en nyttig nettside https://inkarnate.com hvor du kan tegne og lage dine egne verdenskart.
Verdenen trenger byer og kanskje også flere land og kontinenter med ulike kulturer og folk. Her kan man jo enten bruke fantasien og lage sitt eget univers, eller man kan bruke eksisterende verdenskart som utgangspunkt og utvikle noe videre ut ifra dette.
Lag gjerne kontraster i verdenen som høye fjell og dype daler eller koselige landsbyer og skumle forheksede fangehull. Tenk gjerne på hvordan landskapet og vegetasjonen påvirker handlingen i historien. Foregår det i en verden fylt med frodig natur og dyrerike skoger, eller er det en tom, ørkenverden, uten liv og vann?
#4 Hvem lever i verdenen din?
Er det mennesker med magiske krefter, mytiske vesener, eller ønsker du kanskje å lage dine helt egne vesener?
Mange fantasy forfattere bruker mytiske skikkelser og guder, mens andre forfattere dikter opp helt egne skapninger som kun eksisterer i deres univers. Her kan man jo også mikse litt og hente litt inspirasjon fra ulike kilder.
Kan ulike arter få barn sammen eller er de for ulike til at dette er fysisk mulig? Hvordan ser de ulike artene ut og hvordan kommuniserer de?
#5 Romantiske forhold
Hvordan utvikler forhold seg i denne verdenen?
Er det en verden som er styrt av at foreldre bestemmer over barna?
Finnes arrangert ekteskap eller er alle frie til å velge den de selv ønsker?
Kan man date noen?
Er det forhåndsbestemt av høyere makter hvem man ender opp med?
Lever man alene hele livet?
Gifter man seg eller finnes det andre type bånd som binder noen sammen?
Finnes det lover og regler rundt noe av dette?
Har man i det hele tatt romantiske forhold i denne verdenen?
#6 Hvordan styres verdenen?
Makt og kampen om makten er ofte et viktig tema i fantasy bøker. Her må man jo tenke litt igjennom hvordan verdenen er bygget opp og hvordan man ønsker at verdenen skal fungere.
Er det et kongerike, flere kongeriker, demokrati, eller et helt nytt styresett? Finnes det konger, dronninger, prinsesser, prinser, presidenter, hertuger, eller andre titler? Er verdenen lik som vår virkelige verden, med ulike styresett rundt i verden?
Kommer folk overens i verdenen eller er det en konflikt eller krig som skaper splid? Har verdenen lover og regler som folk må forholde seg til? Og eventuelt hvem sørger for at disse overholdes? Er det konsekvenser for å bryte lover og regler?
#7 Er det magi i verdenen din?
I mange fantasy bøker finnes det vesener med magiske krefter, enten det er hekser og trollmenn, alver, feer eller andre magiske skapninger. Hvordan fungerer denne magien og hvor hentes kreftene fra? Er magi noe alle i verdenen kjenner til eller er det en godt bevart hemmelighet som man ønsker å holde hemmelig?
Er magi en bra ting, eller er det kun onde makter som har magi? Finnes det god og ond magi? Hvilke ritualer og eventuelle seremonier finnes i verdenen for å gjøre magien tilgjengelig og sterkere?
Er det bare noen som kan utføre magi, og er født med evner til dette eller kan hvem som helst gjøre det? Det er kanskje lurt å begrense hvem som har muligheten til å bruke magi eller som har spesielle evner, slik at det blir mer spesielt og imponerende å lese om.
Hvilke begrensninger har magien i denne verdenen? Den trenger gjerne svakheter og begrensninger, slik at ikke alt er mulig til enhver tid. I for eksempel Ringenes Herre kunne ikke magi brukes for å ødelegge Saurons ring, den måtte fraktes til fots, til det eneste stedet den kunne ødelegges.
Det må legges klare føringer og regler for magien, slik at ikke det oppleves som brister i logikken dersom de gjør noe en gang i boken, for så å si at det ikke er mulig å gjøre det i en lignende situasjon senere. Trenger man for eksempel en gjenstand for å være i stand til å utføre magi? Kan man bruke opp magien, slik man bruker opp energi? Har karakteren en svakhet som ødelegger for deres magiske evner? Ønsker karakteren din magien den har eller er det en makt de kanskje ønsker de ikke hadde? Med stor makt kommer også stort ansvar.
Hvor stor er avstanden mellom god og ond magi? Er det fare for at det kan misbrukes?
#8 Er det sosiale forskjeller og klasseskiller i verdenen?
Her kommer mye av historien an på hvordan verdenen styres. Er det tydelige skiller mellom ulike folk, vesener og eventuelt deres magiske krefter? Blandes ulike folkeslag, vesener osv. eller lever de tydelig adskilt? Er det noen som hever seg over andre? Hvor tydelig er skillene i samfunnet?
Styres eventuelle klasseskiller av frykt? Eller er den en gjensidig respekt og en balanse mellom de ulike maktforholdene?
#9 Kjønn og kjønnsroller
Hvordan er balansen mellom de ulike kjønnene? Finnes det andre kjønn enn han og hunnkjønn? Er kjønnene likestilt? Har noen lovmessig mer makt enn andre eller har noen mer makt fordi de er større og sterkere enn andre?
#10 Har historiske hendelser forandret verdenen?
Verdenen har som regel en forhistorie, med mye som har skjedd før handlingen i din historie foregår. Har det vært noen store og viktige hendelser tidligere som har vært med på å forme og forandre verdenen? Her kan det jo være alt fra krig, til hungersnød eller farlige sykdommer som har totalt forandret verdensbildet.
Kanskje har teknologien tatt over og skøvet ut menneskeheten?
Kanskje har et kjemisk angrep utryddet alt liv på jorden, bortsett fra de som var genetisk immune mot innholdet av kjemikaliene.
#11 Utdannelse, penger og jobb
Har verdenen en egen valuta eller bruker de noe annet enn penger som betalingsmiddel?
Har verdenen et utdannelsessystem og når begynner man eventuelt på denne utdannelsen? Er det tilsvarende som utdannelse i vår verden, eller går det ut på å lære helt andre ferdigheter eller mestre magiske evner?
Hva slags typer jobber har man i denne verdenen?
#12 Hvordan er verdenen teknologisk i forhold til nåtidens virkelighet?
Dersom historien foregår i vår virkelighet, men med vesener som lever sammen med mennesker kan det jo være verdt å tenke på hvordan teknologi spiller en rolle inn i denne verdenen. Kan teknologi vinne over magi? Kan det kombineres?
Eller kanskje historien foregår for 100 eller 500 år siden? Hvis historien foregår på en annen planet eller i et oppdiktet univers kan det jo være teknologi som ikke eksisterer i vår verden i dag, eller det kan også ligge tilbake i tid utviklingsmessig. Mye av magi blir kanskje overflødig i en veldig teknologisk utviklet verden.
#13 Hvordan er levestandarden i verdenen?
Bor noen i slott eller store herskapelige boliger mens andre er fattige og bor under dårligere forhold?
Hva slags type møbler har de i denne verdenen? Lages de for hånd eller av maskiner? Det vil kunne knuse illusjonen av en naturlig verden, dersom møbler og materialer som for eksempel lages av plast dukker opp i denne verdenen. Bor de i det hele tatt i hus?
#14 Hva slags mat spiser de?
Hvor kommer denne maten fra og hva slags type mat spiser de? Er maten slik som i vår verden? Er noen vegetarianere eller spiser de kjøtt? Har de nok mat, eller er mat noe man må kjempe for å finne? Er sult et spørsmål i denne verdenen? Sult kan være en sterk påvirkningsmakt som kan drive historien fremover. Hvor mye er man villig til å gjøre for å redde familien sin fra å sulte?
Eller spiser de kanskje noe helt annet? Dersom det er en verden fylt med roboter vil jo kanskje ikke mat være et tema, men en annen type energikilde som disse drives av?
#15 Alder, helse og dødelighet
Hvor lenge lever vesenene i verdenen? Er de udødelige eller lever de begrensede liv? Hvordan oppleves tid for noen som har uendelig med tid? Er begrepet om udødelighet noe som spiller inn i handlingen?
Kan vesene i verdene helbrede seg selv? Har de noen svakheter? Kan de i det hele tatt drepes? Hva skjer etter at noen dør?
#16 Religion
Finnes det en gud eller flere guder som tilbes i verdenen? Er det en hovedreligion? Hvordan fungerer religion? Er det lover og regler knyttet til religionen? Og hva skjer dersom man ikke tilber eventuelle guder? Finnes det et liv etter døden? Hva skjer etter at man dør i denne verdenen?
Er det noe du ønsker å legge til listen, kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.
Oppdatert 2/1.2022
Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.
Eksempler:
Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.
De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.
Eksempler:
Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.
Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.
Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.
Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.
Eksempler:
Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.
Eksempler:
Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.
Eksempel:
Eksempel:
Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:
En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.
Eksempler:
Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.
Eksempler:
Eksempler:
Eksempler:
Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:
Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.
Eksempler:
I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.
Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.
Konflikter er kampen mellom motstridende krefter. Det kan deles inn i indre og ytre konflikter som driver karakterene fremover på ulike måter. For at leserne skal bli engasjert når de leser en bok, må de få servert en historie med dybde og hindringer langs veien, og det må oppstå konflikter som utfordrer karakterene, slik at historien ikke blir kjedelig.
Enkelt forklart; hovedpersonen ønsker noe, men kan ikke få det fordi noe står i veien, og slik oppstår en konflikt. Konflikter viser oss sannheten om karakteren og tvinger dem til å ta avgjørelser som avslører hvem de virkelig er.
Et eksempel på dette er boken «The Duke and I», av Julia Quinn, hvor Daphne Bridgertons største ønske er å gifte seg og stifte en familie. Dessverre tiltrekker hun seg ikke de mennene hun ønsker, og inngår en avtale med the Duke of Hastings, Simon Basset (den mest ettertraktede ungkaren av de alle), om at han skal late som at han er interessert i henne, slik at hun virker mer tiltrekkende for andre menn. Simon derimot, ønsker overhodet ikke å gifte seg med noen og trenger derfor noen som kan jage vekk andre interesserte og de plagsomme mødrene deres. Planen fungerer perfekt, helt til Daphne innser at hun er forelsket i Simon – mannen som aldri skal gifte seg. Hva velger Daphne å gjøre med følelsene sine, for en mann som ikke ønsker å være med henne? Og hvordan velger Simon å håndtere situasjonen?
Indre konflikter kan være begjær, frykt eller lyster i karakteren som driver dem fremover, mens ytre konflikter er ting som skjer utenfor karakterens kontroll. Ytre krefter spiller inn og skaper spenninger i handlingen, mens de indre kreftene bestemmer hvordan karakteren skal reagere og agere på disse.
Gjerne har boken en hovedkonflikt eller hovedtema som disse:
Uten konflikter ville det rett og slett være fryktelig kjedelig å lese bøker. Det er nysgjerrigheten på hvordan karakterene skal takle disse konfliktene som får leserne til å bla videre. Tenk gjennom hvilke konflikter som skal drive handlingen fremover i historien du skriver og bygg inn flere konflikter dersom du ser at historien mangler denne spenningen. Ingen har sagt at veien mot målet til hovedkarakteren behøver å være lett.
Kilder:
https://www.nownovel.com/blog/kind-conflicts-possible-story/
https://www.scribendi.com/academy/articles/types_of_conflict_in_literature.en.html
For å skrive en skikkelig god bok, må man ha gode karakterer som driver historien fremover. Interessante hovedpersoner er gjerne komplekse og har en bakgrunnshistorie. De har gjerne levd et liv før handlingen i boken starter og dette livet må du som forfatter kjenne til for å bringe dybde inn i historien.
For å komme i gang med utviklingen av karakterene i historien din, har jeg laget to skjemaer du kan printe ut og bruke som inspirasjon når du jobber med utviklingen av karakterene. Disse skjemaene kan være fine å bruke som referanser for å holde styr på de ulike karakterene, spesielt hvis du har mange av de. Det er dessuten lett å tenke at man husker alt man har skrevet om en person i historien sin, men plutselig har man gitt den samme personen to ulike hårfarger uten å ha lagt merke til det. Men sånt legger leserne merke til.
Det kan være lurt å lage en egen mappe med karakterer som du enkelt kan henvende deg til for å sjekke fakta. På denne måten kan du utvikle komplekse og interessante karakterer uten å miste oversikten på fakta som hvem som hadde vært i en bilulykke som barn, hvem som hadde Jenny som bestevenn, eller hvem som hadde arr nedover kinnet.
Det første skjemaet inneholder basisinfo om karakteren. Dette er fint når du bygger fundamentet for karakteren.
Skjema nr 2 går mer i dybden på karakteren. Her skal du virkelig bli kjent med karakteren og alle deres dypeste hemmeligheter.
Hovedkarakteren i boken din er på mange måter agnet leseren må bite på for å bla videre, og karakteren må derfor fange lesernes interesse fra første stund. Karakteren må både være unik, og spennende, men også leve opp til det leserne forventer av en hovedkarakter innen valgte sjanger.
Vi har vel alle begynt å lese en bok som starter så tregt at du må tvinge seg selv til å bla videre, i håp om at noe spennende snart skal skje. Noen ganger må man kanskje begynne på nytt to, tre ganger før man i det hele tatt kommer seg gjennom de første kapitlene og boken kommer i gang. Dette ønsker man selvfølgelig å unngå som forfatter.
Introduser hovedpersonen allerede i første kapittel av boken og gjør det på en måte som drar leseren inn i karakterens univers.
Det kan kanskje være fristende å vente lengst mulig med å introdusere hovedkarakteren for å holde på spenningen, men som regel er det lesernes emosjonelle tilknytning til karakteren som gjør at de blar videre for å få vite hvordan det går.
Det er ikke veldig interessant å lese en detaljert beskrivelse av utseendet til karakteren når den blir introdusert, og det er som oftest ikke relevant for historien heller. Som regel kan man få frem viktige detaljer om karakteren naturlig på et senere tidspunkt i boken.
Ikke gi leserne mer informasjon om utseendet til karakteren enn det som er nødvendig. Som forfatter er ditt viktigste verktøy lesernes fantasi. La leserne gjøre jobben for deg med å visualisere utseendet til karakterene.
Din oppgave er å gjøre karakterene interessante å visualisere.
Hva er mest interessant å lese?
«Jack var høy, med kort brunt hår og brune øyne, og jeg syntes umiddelbart han så ganske skummel ut.»
eller
«Et blikk fra Jack var nok til å gi meg frysninger. Hans mørke, innsunkne øyne bar preg av å ha levd et tøft liv, og ga meg umiddelbart følelsen av at dette var en person det var best å la være i fred.»
Eksempel nr én er ganske kjedelig å lese, med oppramsing av utseendet til karakteren, uten at det gir deg så veldig mye mer. I eksempel nr to står det ikke noe om høyde eller øyenfarge, men du får allikevel inntrykk av at dette er en ganske stor og fryktinngytende person.
Hvordan håndterer karakteren at noe nytt eller uventet skjer? Dette er en perfekt måte å bli kjent med karakteren og følge karakterens utvikling gjennom historien på.
Bare fantasien setter grenser for hva man kan sette karakteren opp imot, men gjør det gjerne tidlig i historien slik at leserne umiddelbart blir sugd inn i historien og vil vite hvordan karakteren takler dette.
Hovedkarakterens første ord burde umiddelbart gi leseren en følelse av hvem personen er. Ordvalg og kroppsspråket til karakteren er med på å forme karakteren i lesernes fantasi og burde være unikt og gjenkjennbart for karakteren.
Bruk tid på
Kanskje har denne karakteren en måte å prate på som skiller seg fra andre karakterer i boken?
Leserne kommer gjerne inn midt i livet til hovedkarakteren og mye har skjedd før denne historien starter. Det kan derfor være nyttig å komme med noe informasjon om hva som har skjedd tidligere, som har ført til at de er der de er i dag.
Se for deg at boken begynner med at hovedkarakteren er i et bryllup og at det kommer tydelig frem av hele holdningen til karakteren at denne karakteren hater bryllup. I dette tilfellet kan det være nyttig å komme med noe forhistorie som forklarer hvorfor. Kanskje har karakteren vært gift tidligere, men er skilt og har mistet all tro på at ekteskap er verdt bryderiet? Eller kanskje karakteren skulle gifte seg, men så døde forloveden på bryllupsdagen?
Gi leserne en grunn til å emosjonelt engasjere seg og knytte seg til hovedkarakteren ved å la dem bli kjent med karakteren på et dypere plan.
Du går kanskje med en idé om en bok du bare må skrive, men har innsett at veien fra en idé til en ferdig skrevet bok er lengre enn du skulle ønske. Det er slett ikke enkelt å skrive en bok, og det kan derfor være lurt å ha en plan før man kaster seg ut i det og skriver seg inn i et hjørne.
Med disse 9 enkle stegene får du en plan for hvordan du skal kan gå frem for å skrive en bok.
Det er kanskje slik idéen for boken din oppsto, som en enkelt setning som inspirerte deg til å ville skrive mer. Se for deg baksiden av et bokcover. Hva skal til for at du får lyst til å lese denne boken? Og hvordan kan du selge inn boken til et forlag med kun én setning?
Bruk litt tid på å utvikle denne setningen, men ikke heng deg opp i ting som navn på karakterer. Beskriv helt enkelt hovedkarakteren og handlingen.
For eksempel «En tidligere kriminaletterforsker flytter på landsbygda, for å starte et nytt og roligere liv, etter at ektemannen dør under mystiske omstendigheter.»
Her får man umiddelbart mange spørsmål man ønsker svar på. Hvem er denne hovedkarakteren? Hvorfor sluttet h*n som kriminaletterforsker? Har h*n noe mer dødsfallet til ektemannen å gjøre? Har h*n rømt fra noe?
Dette skal man bygge videre på senere.
Nå tar du setningen du skrev i steg 1 og utvider denne til tre akter, med et par setninger på hver akt.
Akt 1: I begynnelsen av handlingen må du introdusere karakterene, bygge opp konflikten i handlingen og avklare når og hvor det hele finner sted.
Akt 2: I midtdelen av historien utvikles temaet og mer om hovedkarakterene avsløres. Her er det viktig at konflikter og spenning holdes oppe slik at det ikke blir kjedelig for leserne. En bok trenger gjerne flere klimaks som må bygges opp midtveis.
Akt 3: I sluttdelen må det gires opp, og handlingen må nå et endelig klimaks. Til slutt må løse trader nøstes opp, men man kan potensielt la det være igjen nok uløste problemer til at leserne ønsker å lese mer og du kan skrive en oppfølger.
Her må du utforske hvem karakterene dine er. Gå i dybden og lag et en-sides sammendrag som besvarer følgende:
Avslutt med en oppsummering av hele handlingen for hver av karakterene. Dette er utkast så det er helt normalt at man endrer på disse underveis når man blir bedre kjent med karakterene sine.
Nå er tiden inne for å utvide hver av aktene i steg 2. Skriv hele avsnitt om hver akt, slik at du til slutt har en hel sides forklaring av handlingen i boken din.
Det er nå du ser om du virkelig har en historie som er verdt å skrive og om du har nok handling til å fylle en hel bok. Hvis ikke kan du gjøre forandringer nå før du begynner å skrive på selve boken.
Gå tilbake til karakterene du skrev om i steg 3, og skriv én-sides sammendrag om hver av disse. Skriv det gjerne fra synsvinkelen til karakteren for å gå inn i tankene til karakteren.
Utdyp gjerne mer om karakterene ved å besvare følgende:
Dette vil hjelpe deg med å bli enda bedre kjent med karakterenes styrker og svakheter og se hvordan deres historie vil utvikle seg og ikke minst om dette er karakterer som bør være med i boken eller ikke. Pass på at du ikke bare lager stereotypiske karakterer, men at det er fleredimensjonale og interessante karakterer med dybde.
Gå tilbake til steg 4 og utdyp handlingen i historien.
Du har antagelig en hovedhistorie for boken, men hva er det som driver den fremover? Hva er temaene og underhistoriene som bygger opp karakterene og binder det hele sammen?
Utdyp dette slik at du har en fire-siders utdyping av handlingen med alle de ulike underhistoriene.
Bruk sammendraget du har laget i steg 6 og del historien opp i scener som besvarer følgende:
Du vil raskt oppdage om handlingen har en bra flyt eller om du må gjøre endringer. Det fine med å planlegge på denne måten er at du kan gå frem og tilbake og gjøre endringer der du ser at noe mangler.
Kanskje må en karakter få litt mer dybde for å fylle den rollen han er ment å fylle, eller kanskje må hele handlingen foregå på et annet sted? Dette er tiden for å gå tilbake til tidligere steg for å fylle ut dette slik at du kan lage en fullstedig oversikt over alle scenene i boken.
Det er nå det morsomme begynner – å faktisk skrive boken!
Hvis du har gjort alle stegene over bør du ha en ganske klar plan på hva som skal skje i boken, slik at du får skrevet et første utkast relativt raskt.
Alle avgjørelser om hva som skal skje og hvem som skal være med i boken er tatt og du har en detaljert beskrivelse som viser rekkefølgen på hver scene. Det er bare å la ordene strømme ut.
Ikke forvent at boken skal være perfekt etter det første utkastet, for det er det sjeldent. Og det er helt greit!
Skriv ferdig det første utkastet og legg det til side et par uker slik at du får det på avstand før du begynner å redigere og skrive neste utkast.
Gjør dette flere ganger frem til du er fornøyd med det du har skrevet. Ofte trenger man mange utkast før det begynner å nærme seg noe som kan publiseres og selv da kan det være lurt å få noen til å lese gjennom og gi tilbakemeldinger på ting man selv har sett seg blind på.
————
Det å skrive en bok kan være ett av de største prosjektene mange begir seg ut på og det er en prosess som tar mye tid. Sett derfor av tid på døgnet når du føler deg mest produktiv og sett deg delmål som du ønsker å nå underveis.
Og sist, men ikke minst – husk å nyte skriveprosessen!
Kilde: https://www.writersbureau.com/writing/planning-a-novel-2.htm
Det nærmer seg påske og for meg som for mange andre her i Norge er ikke påsken komplett uten en skikkelig god påskekrim. Jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker og mener det finnes noe for alle innen sjangeren. Det er utrolig mange flinke forfattere der ute som skriver alt fra mer klassisk krim til mer grufulle og psykologiske thrillere.
Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Jo Nesbø (bøkene om Harry Hole), Lee Child (bøkene om Jack Reacher), Paula Hawkins (The Girl on the Train) og Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) er kanskje noen av de mest kjente forfatterne, bare for å nevne noen. Alle disse forfatterne har svært ulike skrivestiler, men det de har til felles er at alle bøkene deres inneholder mord, mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.
Unni Lindells bøker om Cato Isaksen og senere også Marian Dahle er en serie på 10 politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne en morder. Dette er psykologiske thrillere som følger hans privatliv, samtidig som vi følger hans etterforskning etter en morder.
I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en tidligere belgisk politetterforsker, som nå er privatdetektiv i London, mens i bøkene om Miss Marple følger vi en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier. Agatha Christie følger en klassisk krim-mal i sine bøker: Det skjer en forbrytelser, som et mord, og en detektiv blir tiltalt til saken. Leserne får små hint gjennom boken slik at man kan prøve å gjette seg til hvem morderen er. Og til slutt avsløres mysteriet.
Hovedpersonen i Jo Nesbøs bøker, Harry Hole, en en kompleks antihelt, som røyker og drikker for mye, og som har sine egne demoner å kjempe imot, men samtidig er en brilliant etterforsker og seriemordekspert. Vi følger hans kamp mot både seg selv om morderne i bøkene.
I Lee Childs 25 bøker om Jack Reacher følger vi tidligere elitesoldat i det Amerikanske militærpolitiet, mens han tar på seg farlige etterforskninger. Jack Reacher er i motsetning til Harry Hole, skrevet som en heltefigur med et godt moralsk kompass.
I Paula Hawkins psykologiske triller The Girl on the Train følger vi ikke noen politietterforsker, men den alkoholiserte kvinnen Rachel. Hun tar det samme toget hver morgen, hvor hun følger med på huset til en familie toget stopper ved underveis, og som tilsyneslatende lever det perfekte liv. Hun drømmer om å være like lykkelig som de. En dag ser hun imidlertid noe sjokkerende som skal forandre alt, og hun dras inn i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, hvor hun må konfrontere fortiden sin.
Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.
Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?
Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan forbrytelsen/mordet skjer, hvorfor det skjer, hva som eventuelt er våpnet og hvordan forbryteren prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.
I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James
Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.
På slutten av boken, når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt, og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.
Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan
Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.
Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke «ha en følelse» eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.
Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane
I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.
Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.
Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.
Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.
Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.
En god krim trenger jo også en god skurk for at etterforskeren eller hovedpersonen skal ha en sak/mysterie å løse. Du som forfatter må lage skurker folk elsker å hate (les mitt innlegg om dette her). Hva driver morderen til å gjøre det han gjør? En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres?
Får du alle disse elementene på plass, har du stor sjanse for å lykkes med krim, mysterie og spennings-sjangeren.
Innlegget ble oppdatert 27. mars 2021.
Kilder:
Understanding The Essentials Of Writing A Murder Mystery
Stephen King er en av verdens mestselgende forfattere. Han har skrevet 58 romaner og solgt over 350 millioner bøker verden over. «On Writing» er Kings manual for bokskriving, hvor han har samlet noen tips for deg som ønsker å bli en god forfatter. Her er noen av hans beste tips:
“You don’t need writing classes or seminars any more than you need this or any other book on writing. Faulkner learned his trade while working in the Oxford, Mississippi post office. Other writers have learned the basics while serving in the Navy, working in steel mills or doing time in America’s finer crossbar hotels. I learned the most valuable (and commercial) part of my life’s work while washing motel sheets and restaurant tablecloths at the New Franklin Laundry in Bangor. You learn best by reading a lot and writing a lot, and the most valuable lessons of all are the ones you teach yourself.”
“You have to read widely, constantly refining (and redefining) your own work as you do so. If you don’t have time to read, you don’t have the time (or the tools) to write.”
“When you write a story, you’re telling yourself the story. When you rewrite, your main job is taking out all the things that are not the story. Your stuff starts out being just for you, but then it goes out.”
“The adverb is not your friend. Consider the sentence “He closed the door firmly.” It’s by no means a terrible sentence, but ask yourself if ‘firmly’ really has to be there. What about context? What about all the enlightening (not to say emotionally moving) prose which came before ‘He closed the door firmly’? Shouldn’t this tell us how he closed the door? And if the foregoing prose does tell us, then isn’t ‘firmly’ an extra word? Isn’t it redundant?”
“Timid writers like passive verbs for the same reason that timid lovers like passive partners. The passive voice is safe. The timid fellow writes “The meeting will be held at seven o’clock” because that somehow says to him, ‘Put it this way and people will believe you really know. ‘Purge this quisling thought! Don’t be a muggle! Throw back your shoulders, stick out your chin, and put that meeting in charge! Write ‘The meeting’s at seven.’ There, by God! Don’t you feel better?”
Ikke bruk mer enn 3 måneder på førsteutkast.
“The first draft of a book—even a long one—should take no more than three months, the length of a season.”
“There should be no telephone in your writing room, certainly no TV or videogames for you to fool around with. If there’s a window, draw the curtains or pull down the shades unless it looks out at a blank wall.”
“Language does not always have to wear a tie and lace-up shoes. The object of fiction isn’t grammatical correctness but to make the reader welcome and then tell a story… to make him/her forget, whenever possible, that he/she is reading a story at all.»
“One cannot imitate a writer’s approach to a particular genre, no matter how simple what the writer is doing may seem. You can’t aim a book like a cruise missile, in other words. People who decide to make a fortune writing lik John Grisham or Tom Clancy produce nothing but pale imitations, by and large, because vocabulary is not the same thing as feeling and plot is light years from the truth as it is understood by the mind and the heart.”
“If you’ve never done it before, you’ll find reading your book over after a six-week layoff to be a strange, often exhilarating experience. It’s yours, you’ll recognize it as yours, even be able to remember what tune was on the stereo when you wrote certain lines, and yet it will also be like reading the work of someone else, a soul-twin, perhaps. This is the way it should be, the reason you waited. It’s always easier to kill someone else’s darlings that it is to kill your own.”
“Mostly when I think of pacing, I go back to Elmore Leonard, who explained it so perfectly by saying he just left out the boring parts. This suggests cutting to speed the pace, and that’s what most of us end up having to do (kill your darlings, kill your darlings, even when it breaks your ecgocentric little scribbler’s heart, kill your darlings.)”
“When I’m asked for ‘the secret of my success’ (an absurd idea, that, but impossible to get away from), I sometimes say there are two: I stayed physically healthy, and I stayed married. It’s a good answer because it makes the question go away, and because there is an element of truth in it. The combination of a healthy body and a stable relationship with a self reliant woman who takes zero shit from me or anyone else has made the continuity of my working life possible. And I believe the converse is also true: that my writing and the pleasure I take in it has contributed to the stability of my health and my home life.”
Kilder:
Nå nærmer det seg sommer og om sommeren foretrekker jeg lettleste, morsomme og romantiske bøker. Mine desidert største sommerfavoritter er bokseriene Fools’s Gold av Susan Mallery og The Sullivans av Bella Andre. Er du glad i feel-good bøker som kan leses på en dag er dette bøkene for deg!
«Fool’s Gold is the Destination for Romance. This charming small town, set in the foothills of the Sierra Nevadas, is know for its friendliness, its festivals and its strong sense of community. Despite the man shortage, there seems to be plenty of romance to be found. All of it fun, much of it complicated!»
Noen av bøkene i Fool’s Gold serien:
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
«In Bella’s sexy, emotional and funny contemporary romance series, each member of the Sullivan family will eventually find true love…usually where he or she least expects it.»
Noen av bøkene i The Sullivans serien:
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Dersom du har noen flere gode lesetips for sommeren, del de gjerne i kommentarfeltet under!
Etter at jeg laget en Instagramkonto for Skriveguiden og begynte å følge andre bokelskere, har jeg blitt både inspirert og påvirket av hva andre legger ut på sine instagramsider. Andres innlegg har i stor grad påvirket meg til å lese mer, ettersom at jeg har blitt tipset om hva andre leser og jeg stadig vekk oppdager nye bøker og blir påminnet bøker jeg ikke har lest på lenge, men jeg har også blitt oppmerksom på hvor utrolig mange fine boksamlinger som finnes. Bare se på disse <3
Å skrive dialog kan være utfordrende, så noen ganger kan det hjelpe å få noen tips. Dette er ikke en fasit, men en guide som kan hjelpe deg i gang med skrivingen.
Sett deg på en kafé eller et annet offentlig sted hvor mennesker sitter ned for å snakke sammen. Lytt på måten de snakker. Selve samtaleemnet er ikke så viktig. Poenget her er at du skal lytte til flyten av samtalen. Du vil kanskje legge merke til at den ene personen dominerer samtalen, eller at en person konstant avbryter den andre. Lytt til forskjellen på samtaler mellom to 70 år gamle kvinner og to 18 år gamle jenter. Er det forskjell mellom måten menn og kvinner snakker med hverandre?
Før du skriver ned noe som helst, la scenen forløpe i hodet ditt et par ganger til du finner ut av hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er med i samtalen, hva er poenget med samtalen, hva sier personene involvert, hvor foregår samtalen og hvorfor har de akkurat denne samtalen? Hvem styrer samtalen? Er det følelser involvert? Er det en vanskelig samtale? Prøv å oppnå at karakterene snakker med hverandre og ikke til hverandre.
La oss si at den ene karakteren din, Jenny, har funnet ut at mannen til bestevenninnen hennes, Sophia, er utro, og har bestemt seg for å fortelle dette til venninnen. Du som forfatter må bestemme deg for hvordan karakterene skal dele informasjon og hvorfor. Hvordan skal hun starte samtalen? Hvilken informasjon er det egentlig Jenny sitter på? Og hvordan tror Jenny at Sophia vil reagere på denne informasjonen? Har Jenny ytret noe tidligere i handlingen, om at hun tror mannen er utro, eller kommer dette helt ut av det blå? Kan det hele være en misforståelse?
Skriv et grovt førsteutkast uten å redigere deg selv. Fokuser kun på flyten av dialogen, ikke så mye på at rettskriving og formateringen skal være korrekt.
Det er nå på tide å lese over dialogen og rette opp i eventuelle feil eller mangel på flyt i samtalen. Det kan hjelpe å lese dialogen høyt for å høre selv hva som fungerer og hva som burde endres på.
“Hei, Jenny.”
“Hei, Sophia.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Dette? Det vare bare noe gammelt jeg slengte på meg.”
“Det ser jo helt nytt ut!”
“Det er ikke nytt, men takk for at du sier det.”
Dette er dølt og kjedelig å lese. Det er ingen overraskelser og ikke noe som fanger interessen til leseren.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Jeg trenger en drink.”
Du skjønner ikke helt hva som foregår i denne scenen, men det er med en gang mer interessant enn den forrige samtalen. Du som leser forstår at det foregår noe mer interessant under overflaten. Du kan bygge en hel historie på denne korte dialogen.
Du kan også legge inn et spørsmål i dialogen for å gjøre leseren mer nyskjerrig.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Hvor er han, Sophia?”
Hvem er «han»? Og hvorfor skulle Sophia vite hvor han er? Poenget er at du kan varierer samtaler på uendelig mange måter, men husk at leseren skal bli engasjert og interessert i å lese videre. Gjør dialogen interessant, og dropp unødvendig dagligsnakk.
Ikke gå i fellen med å la karakterene snakke bare fordi det er deres tur. I en bok må man få frem at karakterene lytter til hverandre. Ikke bare la karakterene svare hverandre.
Ofte kan man forbedre dialogen ganske mye bare ved å kutte ut det som er unødvendig. Les gjennom scenen på nytt etter at du har latt den få ligge litt. Hvis du har skrevet noe som ikke er viktig for selve handlingen, kutt det.
Det var faktisk det aller første jeg tenkte på, og jeg gledet meg som en liten unge til å dra på bokhandelen for å se etter noen gode bokkupp. Jeg hadde allerede tittet på nettet på oversikten over bøker som er med på salget, men følte ikke noen stor kjøpsinspirasjon skylle over meg. Planen var derfor at jeg skulle dra til en bokhandel for å se på og lese på bøkene før jeg bestemte meg for hva jeg skulle kjøpe. Den eneste konkrete planen jeg faktisk hadde var å se etter en bok av Jo Nesbø. Utrolig nok har jeg aldri lest en eneste Jo Nesbø bok. Jeg dro på Tanum bokhandel og endte opp med å kjøpe tre bøker:
Bøkene av Jo Nesbø sa seg egentlig selv at jeg måtte ha, ettersom at det var en del av planen for mammutsalget 2017, men Ren Poesi hadde jeg bare lest så vidt om på Instagram. Etter å ha lest på coveret av boken klarte jeg ikke å legge den fra meg. Den bare måtte bli med meg hjem. <3
jeg skal holde deg til du sovner
hva om jeg ikke sovner?
jeg skal holde deg
– Nils-Øivind Haagensen
Etter å ha tittet ferdig på Tanum bestemte jeg meg for å dra innom Ark på Egertorget også, bare sånn for sikkerhets skyld. Det kunne jo hende at jeg hadde gått glipp av noen bøker, som de ikke hadde på Tanum. På Ark var det imidlertid ikke Mammutsalget som fanget min oppmerksomhet, men Arks 3 for 2 salg på alle engelske pocketer! Før jeg visste ordet av det hadde jeg ikke bare funnet 3, men 6 bøker!
Jeg kan nesten ikke vente med å kaste med over alle disse bøkene. Så mange bøker, så lite tid…
I dag skal jeg kose meg med Hjernen er stjernen. Boken som rett og slett handler om alt du ikke vet om den fantastiske hjernen din! Jeg vil komme tilbake med en anmeldelse av boken når jeg har lest den ferdig 🙂
Beskrivelse av boken:
Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre?
Kan hjernen trenes opp?
Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker?
Kan du smile deg glad?
Hjernen er stjernen innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ.
Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger.
Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen.
Alle fortellinger trenger en skurk – en verdig motstander som skaper konflikt og gjør livet vanskeligere for hovedpersonen i boken, men hvem er egentlig skurken?
En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres? Hvorfor ikke skrive historien fra skurkens synsvinkel?
Skurken kan være den strenge faren som nekter la sønnen studere litteratur på universitetet, fordi han skal overta familiebedriften og derfor må studere økonomi. Det kan være «den andre kvinnen» som kjemper om ektemannens oppmerksomhet. Eller det kan være en psykotisk seriemorder, som hovedpersonen har jaktet på i tre år, men som alltid slipper unna.
En person gjør ikke bare onde ting fordi han er ond. Det er en motivasjon bak handlingene, og det er din oppgave å finne ut hva denne motivasjonen er.
Ofte er skurken en person som har opplevd forferdelige ting. Kanskje har personene hatt en grusom barndom, eller fått hjertet sitt knust så mange ganger at han har sluttet å tro på kjærlighet. Kanskje karakteren fremstår som normal og velfungerende på overflaten, men innerst inne er fyllt med bitterhet og sinne som motiverer han til å gjøre slemme ting. Skurken er gjerne sjalu på hovedkarakteren og vil ha noe som han/hun har. En skurk kan være ute etter hevn, for noe som har hendt i fortiden.
Tenk på Voldemort i Harry Potter som karakter. Voldemort mente at det han gjorde var riktig. Han var en mester på å manipulere folk rundt seg fra en ung alder. Han tilegnet seg etterhvert trofaste følgere og beundrere, som virkelig trodde på hans sak, men hadde også følgere som kun fulgte han pga frykt. Frykten for hva han ville gjøre med dem og deres familier dersom de trosset han. Dette er en karakter man hater, fordi han gjør grusomme ting. Alle frykter han, og tør ikke engang si hans navn. Karakteren hans er bygget opp slik at man som leser virkelig heier på heltene, og vil at Harry skal vinne over den ondeste trollmannen som noen gang har eksistert.
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
Alle har en forhistorie som har gjort dem til den de er i dag. Det trenger ikke bety at leseren må like skurken, tvert imot! Din jobb som forfatter er å gjøre skurken troverdig. Leseren ønsker å forstå hvorfor skurken gjør det han gjør. Hvorfor mener skurken at hans handlinger er rettferdiggjort og rasjonelle?
Dessverre er det lett å havne i fellen hvor man gjør skurken til en svak, overfladisk og trangsynt skapning som kun har som oppgave å være ond og gjøre onde ting. Dette kan føre til at skurken ikke er troverdig og ikke gir den emosjonelle effekten på leseren som en god skurk ellers ville hatt.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
Husk på å gjøre skurken til en like dyp, kompleks og ikke minst minneverdig karakter som helten. På den måten vil du gi leserne en bedre leseopplevelse, hvor de vil ønske å bla videre, ivrige etter å finne ut om hovedpersonen vil klare å vinne over skurken – eller kanskje til og med heie litt på skurken.
Hvis du planlegger å publisere det du skriver, enten på en blogg, som ebok eller ved å gi ut en bok, kan det lett bli overveldende å tenke på at noen faktisk skal lese det du skriver. Plutselig føles ingen ting bra nok og du begynner kanskje å tvile på dine egne ferdigheter som forfatter. Er åpningsscenen bra nok? Er hovedkarakteren interessant? Hvorfor skal noen gidde å lese det jeg skriver? Hvorfor er det jeg skriver verdt å lese?
Vel, glem alle slike tanker når du skriver! Å være en forfatter handler om å være i stand til å dele dine tanker, ideer og opplevelser med verden, noe som kan virke ganske skremmende. Det betyr imidlertid ikke at alt må være perfekt første gangen du skriver det ned.
Når du skriver, handler det om å gå inn i den helt egne «Skriveboble». Her skal du føle deg trygg og inspirert til å skrive. Hva som får deg inn i denne boblen, det er opp til deg å finne ut, men her har du noen tips.
Med dette mener jeg at du må finne et sted å sitte hvor du føler deg komfortabel og avslappet nok til å skrive, uten å føle at noen leser over skulderen din.
Leseres er jo selvfølgelig viktig. Det jeg mener er at du ikke skal tvile på hver eneste setning du skriver og lure på om den er bra nok eller ikke, basert på hva du tror leseren vil tenke.
Fokuser på å få skrevet ned budskapet ditt, og ikke bry deg om leseren vil forstå skrivemåten eller vitsen du noterer. Dette er ting du kan redigere senere. Når du skriver ned første utkast handler det først og fremst om å notere ned dine uredigerte tanker.
Har du opplevd noen ganger at ordene bare flyter ut av deg? At det føles uanstrengt å skrive? Dette er en fantastisk følelse, og noe du lettere kan oppleve ved å legge forholdene til rette for deg selv.
Det kan selfølgelig variere fra person til person, hva som fungerer for deg. Noen eksempler er:
Ikke vær selvbevisst eller tvil på deg selv når du er i Skriveboblen. Bare skriv og glem tid og sted. Fokuser på skrivingen. Skriv som om ingen ser på deg eller forsøker å lese over skulderen din.
Bruk dette når du skal gjenoppta et prosjekt du begynte på for flere måneder siden, men aldri helt klarer å fullføre. Finn et trygt, komfortabelt sted, og lag riktig atmosfære for å komme i skrivesonen, og slutt å bekymre deg over leseren.
I skriveboblen er det kun deg og ordene.
Bare skriv.
Inspirert av kilde: (Menwithpens)
This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.
