Krim, mysterie og spenningsbøker

av Martine

Det nærmer seg påske og for meg som for mange andre her i Norge er ikke påsken komplett uten en skikkelig god påskekrim. Jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker og mener det finnes noe for alle innen sjangeren. Det er utrolig mange flinke forfattere der ute som skriver alt fra mer klassisk krim til mer grufulle og psykologiske thrillere.

Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Jo Nesbø (bøkene om Harry Hole), Lee Child (bøkene om Jack Reacher), Paula Hawkins (The Girl on the Train) og Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) er kanskje noen av de mest kjente forfatterne, bare for å nevne noen. Alle disse forfatterne har svært ulike skrivestiler, men det de har til felles er at alle bøkene deres inneholder mord, mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.

Unni Lindells bøker om Cato Isaksen og senere også Marian Dahle er en serie på 10 politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne en morder. Dette er psykologiske thrillere som følger hans privatliv, samtidig som vi følger hans etterforskning etter en morder.

I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en tidligere belgisk politetterforsker, som nå er privatdetektiv i London, mens i bøkene om Miss Marple følger vi en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier. Agatha Christie følger en klassisk krim-mal i sine bøker: Det skjer en forbrytelser, som et mord, og en detektiv blir tiltalt til saken. Leserne får små hint gjennom boken slik at man kan prøve å gjette seg til hvem morderen er. Og til slutt avsløres mysteriet.

Hovedpersonen i Jo Nesbøs bøker, Harry Hole, en en kompleks antihelt, som røyker og drikker for mye, og som har sine egne demoner å kjempe imot, men samtidig er en brilliant etterforsker og seriemordekspert. Vi følger hans kamp mot både seg selv om morderne i bøkene.

I Lee Childs 25 bøker om Jack Reacher følger vi tidligere elitesoldat i det Amerikanske militærpolitiet, mens han tar på seg farlige etterforskninger. Jack Reacher er i motsetning til Harry Hole, skrevet som en heltefigur med et godt moralsk kompass.

I Paula Hawkins psykologiske triller The Girl on the Train følger vi ikke noen politietterforsker, men den alkoholiserte kvinnen Rachel. Hun tar det samme toget hver morgen, hvor hun følger med på huset til en familie toget stopper ved underveis, og som tilsyneslatende lever det perfekte liv. Hun drømmer om å være like lykkelig som de. En dag ser hun imidlertid noe sjokkerende som skal forandre alt, og hun dras inn i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, hvor hun må konfrontere fortiden sin.

stamp-of-finger-1518916

Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.

Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?

Begynn med slutten

Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan forbrytelsen/mordet skjer, hvorfor det skjer, hva som eventuelt er våpnet og hvordan forbryteren prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.

I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James

Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.

Nøkkelen til en god krimbok

På slutten av boken, når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt, og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.

Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan

Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.

Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke «ha en følelse» eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.

Fang leserens oppmerksomhet fra første side

Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane

I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.

Her er noen forslag til åpningsscener:

  • Start boken med at hovedkarakteren er i fare, enten fysisk eller emosjonelt.
  • La leseren oppdage verdenen til hovedkarakteren sammen med karakteren. Enten ved at karakteren begynner i en ny jobb, flytter til et nytt sted osv.
  • Begynn med en helt vanlig dag for hovedkarakteren som plutselig tar en uventet retning.
  • Start boken med et dramatisk punkt i historien og deretter skriv tilbakeblikk til begivenhetene som ledet opp til det punktet.
  • Skriv om noe som ikke involverer hovedkarakteren. Skriv for eksempel scenen hvor drapet skjer, som ikke involverer etterforskeren.

Spennende hovedkarakterer er ikke  perfekte

Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.

Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.

Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.

Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.

Lag spennende og komplekse skurker

En god krim trenger jo også en god skurk for at etterforskeren eller hovedpersonen skal ha en sak/mysterie å løse. Du som forfatter må lage skurker folk elsker å hate (les mitt innlegg om dette her). Hva driver morderen til å gjøre det han gjør?  En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres?

Får du alle disse elementene på plass, har du stor sjanse for å lykkes med krim, mysterie og spennings-sjangeren.

Innlegget ble oppdatert 27. mars 2021.

Kilder:

Understanding The Essentials Of Writing A Murder Mystery

Andre innlegg du kanskje vil like

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.