Vanlige skrivefeil du bør unngå

av Martine

Og eller å

Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.

Eksempler:

  • Hunder og katter.
  • Hunder liker å bjeffe.
  • Å, så fin du er!

Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.

  • De dro for å handle. De dro og handlet.
  • Han dro for å hente maten. Han dro og hentet maten.
  • Jeg elsker å synge, og jeg elsker å danse. Jeg elsker å synge og danse.
  • Vær så god å forsyne dere. Vær så god og forsyn dere.
  • å si. Vel å merke.

De eller dem

De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.

Eksempler:

  • De er snart ferdig med å se sesong 1 av Outlander.
  • Har du snakket med dem?
  • Har du sett hva de gjorde?
  • Vi gikk etter dem.

Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.

  • Han er bedre enn de/dem.
  • Hun er like god som de/dem.

Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.

  • Du kan være like sta som de/dem.

Da eller når

Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.

Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.

Eksempler:

  • Da jeg var på vei til jobb, var det en mann som stjal setet mitt på bussen.
  • Jeg ble veldig glad da du ringte meg.
  • Når du har lekt med lego, må du rydde opp etter deg.
  • De pleier å gå tur når det er fint vær.
  • Når det blir helg, skal vi spise godteri.

Hvis/viss eller vis

Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.

Eksempler:

  • Hvis du spiser opp maten, får du dessert.
  • Hva hvis vi taper?
  • Til en viss grad

Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.

Eksempel:

  • Din bestemor er en vis kvinne.
Vis kan også være et verb. Vis, en bøyningsform av ordet vise.

Eksempel:

  • Vis dem veien ut.

Hvem eller hvilken

Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:

  • Hvilken skole går du på?
  • Hvem har du som engelsklærer?

En eller én, Et eller ett

En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.

Eksempler:

  • En mann. En jente.
  • En bør ikke bryte regler.
  • Bare én jente i klassen får være Lucia.
  • Ikke én elev meldte seg frivillig til å lese foran klassen.

Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.

Eksempler:

  • Du kan bare velge ett antrekk.
  • Du må velge et antrekk.

I følge eller ifølge

Eksempler:

  • Hun kom i følge med vennene sine.
  • Ifølge kardemommebyloven skal man ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre som man vil. 
  • Du må vaske badet, ifølge mamma.
 

Ennå eller enda

Ennå er et tidsadverb og kommer fra enn og nå. Enda og ennå ble i 1991 likestilt som tidsadverb. Merk at ennå og enda kun er likestilte som tidsadverb!

Eksempler:

  • Det er ennå/enda tid igjen.
  • De bor der ennå/enda.
Som gradsverb og subjunksjon skal enda brukes framfor ennå.
Eksempler:
    • I enda større grad enn (gradsverb)
    • Han er sulten, enda han spiste for en halvtime siden (subjunksjon)
    • Hun ble enda sintere (gradsverb)

 Gjennomgang eller gjennomgå

Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:

  • Gjennomgang forbudt.
  • Finne en gjennomgang gjennom skogen

Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.

Eksempler:

  • Hun har måttet gjennomgå mye i det siste
  • Han har gjennomgått en operasjon
  • Lærerens gjennomgåelse av pensum var grundig
  • Læreren har gjennomgått stoffet



Andre ord det er vanlig å skrive feil:

  • Tillegg, ikke tilegg
  • Dessverre, ikke desverre
  • Abonnent, ikke abbonent
  • Sannsynlig, ikke sannsynelig
  • Etter hvert, ikke etterhvert
  • Allikevel, ikke alikevel
  • E-post, ikke epost
  • Blant, ikke blandt
  • Ukevis og timevis, ikke ukesvis og timesvis
  • Om bord, ikke ombord
  • Interessant, ikke intressant
  • Nysgjerrig, ikke nyskjerrig
  • I hvert fall, ikke ihvertfall
  • I alle fall eller iallfall, ikke iallefall
  • I stedet for eller istedenfor, ikke istedetfor
  • Fylt og fylte, ikke fyllt og fullte (kan skrive fullt)
  • Ja vel, ikke javel
  • Til stede, ikke tilstede
  • På egen hånd, ikke på egenhånd
  • I overmorgen, ikke overimorgen, ioverimorgen eller iovermorgen
Les mer på https://www.korrekturavdelingen.no/vanlige-skrivefeil_a.htm for å se en alfabetisk oversikt over vanlige skrivefeil.

Feil bruk av apostrofer i norske ord

I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.

 

Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.


Andre innlegg du kanskje vil like

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.