Og eller å
Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.
Eksempler:
- Hunder og katter.
- Hunder liker å bjeffe.
- Å, så fin du er!
Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.
- De dro for å handle. De dro og handlet.
- Han dro for å hente maten. Han dro og hentet maten.
- Jeg elsker å synge, og jeg elsker å danse. Jeg elsker å synge og danse.
- Vær så god å forsyne dere. Vær så god og forsyn dere.
- Så å si. Vel å merke.
De eller dem
De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.
Eksempler:
- De er snart ferdig med å se sesong 1 av Outlander.
- Har du snakket med dem?
- Har du sett hva de gjorde?
- Vi gikk etter dem.
Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.
- Han er bedre enn de/dem.
- Hun er like god som de/dem.
Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.
- Du kan være like sta som de/dem.
Da eller når
Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.
Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.
Eksempler:
- Da jeg var på vei til jobb, var det en mann som stjal setet mitt på bussen.
- Jeg ble veldig glad da du ringte meg.
- Når du har lekt med lego, må du rydde opp etter deg.
- De pleier å gå tur når det er fint vær.
- Når det blir helg, skal vi spise godteri.
Hvis/viss eller vis
Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.
Eksempler:
- Hvis du spiser opp maten, får du dessert.
- Hva hvis vi taper?
- Til en viss grad
Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.
Eksempel:
- Din bestemor er en vis kvinne.
Eksempel:
- Vis dem veien ut.
Hvem eller hvilken
Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:
- Hvilken skole går du på?
- Hvem har du som engelsklærer?
En eller én, Et eller ett
En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.
Eksempler:
- En mann. En jente.
- En bør ikke bryte regler.
- Bare én jente i klassen får være Lucia.
- Ikke én elev meldte seg frivillig til å lese foran klassen.
Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.
Eksempler:
- Du kan bare velge ett antrekk.
- Du må velge et antrekk.
I følge eller ifølge
Eksempler:
- Hun kom i følge med vennene sine.
- Ifølge kardemommebyloven skal man ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre som man vil.
- Du må vaske badet, ifølge mamma.
Ennå eller enda
Eksempler:
- Det er ennå/enda tid igjen.
- De bor der ennå/enda.
-
- I enda større grad enn (gradsverb)
- Han er sulten, enda han spiste for en halvtime siden (subjunksjon)
- Hun ble enda sintere (gradsverb)
-
Gjennomgang eller gjennomgå
Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:
- Gjennomgang forbudt.
- Finne en gjennomgang gjennom skogen
Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.
Eksempler:
- Hun har måttet gjennomgå mye i det siste
- Han har gjennomgått en operasjon
- Lærerens gjennomgåelse av pensum var grundig
- Læreren har gjennomgått stoffet
Andre ord det er vanlig å skrive feil:
- Tillegg, ikke tilegg
- Dessverre, ikke desverre
- Abonnent, ikke abbonent
- Sannsynlig, ikke sannsynelig
- Etter hvert, ikke etterhvert
- Allikevel, ikke alikevel
- E-post, ikke epost
- Blant, ikke blandt
- Ukevis og timevis, ikke ukesvis og timesvis
- Om bord, ikke ombord
- Interessant, ikke intressant
- Nysgjerrig, ikke nyskjerrig
- I hvert fall, ikke ihvertfall
- I alle fall eller iallfall, ikke iallefall
- I stedet for eller istedenfor, ikke istedetfor
- Fylt og fylte, ikke fyllt og fullte (kan skrive fullt)
- Ja vel, ikke javel
- Til stede, ikke tilstede
- På egen hånd, ikke på egenhånd
- I overmorgen, ikke overimorgen, ioverimorgen eller iovermorgen
Feil bruk av apostrofer i norske ord
I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.
Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.
3 kommentarer
I hvert fall var det en som brakk et ribbein.
Ihvertfall var det en som brakk et ribbein.
Jeg mener at i hvert fall og ihvertfall er to forskjellige ting.
Kanskje et alderdomstegn? Man brukte vel litt flere sammensatte ord før i tiden har jeg sett.
Opptil / opp til og altfor / alt for er ord som ofte blandes.
OGSÅ vs OG SÅ
Eks. Skoledagen var over, også gikk de heim.
Min kommentar til dette er at de gjorde vel det også, men når meningen er DERETTER, heter det og så.
«Det skulle bare mangle at Haaland ble tatt ut til landslaget» var det en som skrev. Her mangler det et ikke, hvis man mener at Haaland fortjener en plass på laget.
Siste fra meg: «Årsaken til at……, er fordi».