Noen setninger virker helt harmløse når du leser dem alene, men hvis man legger til at vedkommende sier dette mens de gir noen en klem og hvisker det inn i øret deres, får det brått en helt annen betydning.
Bruk en av disse setningen som inspirasjon for å skrive en historie. Hva er det som får karakteren til å hviske dette til noen? Hvem er personen de hvisker det til? Er det en trussel? Er noen i fare? Bruk fantasien og lag en spennende historie.
Hvis du er opptatt av bøker og har fulgt med på tiktok eller instagram i det siste, så har du helt sikkert lagt merke til noen av disse bøkene! Jeg har selv lagret titalls med sider på instagram med bøker jeg ønsker å lese, så derfor har jeg samlet de på denne siden, slik at de som ønsker kan finne nye og spennende bøker som er i vinden for tiden!
Denne siden inneholder affiliate linker.*
*affiliate linker vil at at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du skal skrive fra en begrenset eller allvitende synsvinkel. Vær konsekvent, og pass også på at du ikke plutselig bytter mellom første- og tredjepersons-synsvinkel underveis når du skriver. Det er veldig fort gjort at man glemmer seg og plutselig bytter om.
Pass også på så du ikke starter hver eneste setning med et pronomen (han, hun, den, de, det). Det blir fort kjedelig og ensformig å lese, så prøv gjerne å variere litt.
Tredjeperson begrenset (han, hun, de, det)
Om du velger å skrive fra en tredjepersons-synsvinkel som er begrenset, vil det si at du forteller historien fra en synsvinkel hvor vi kun får vite hva hovedkarakteren tenker og føler. Leserne vet ikke mer enn det hovedkarakteren vet. Et kjent eksempel på dette er Harry Potter bøkene. I disse bøkene får vi vite hva Harry tenker og føler, men vet like lite om alt annet som skjer rundt handlingen enn det Harry gjør. Vi følger hans reise gjennom historien og opplever alt samtidig som han gjør.
Det er fullt mulig å ha flere karakterer du følger, som George R. R. Martin gjør i Game of Thrones, men unngå å bytte mellom de ulike karakterene i det samme kapittelet, da det kan være veldig forvirrende for leserne. Om du skal følge ulike karakterer, gi de hver sine kapitler for å holde det ryddig. Følg karakteren med størst innsats i akkurat den scenen du skriver.
Et eksempel kan være en historie hvor hovedkarakteren, la oss kalle han Peter, lager kaffe til kollegaen sin Linda hver onsdag. Leserne kan ikke vite om Linda faktisk liker kaffe eller om hun bare later som fordi hun prøver å være høflig mot Peter. Det vi kan få vite er hva Peter tenker og føler, som at han er forelsket i Linda, og lager kaffe til henne hver uke fordi han vil se henne smile. Lesernes kunnskap er begrenset til hva som foregår i Peters hode. Man må kun avsløre hva hovedkarakteren vet.
Eksempel:
Hver onsdag, de siste to månedene, hadde startet med at Peter laget én kopp kaffe til seg selv og én til Linda. Det var den eneste unnskyldningen han hadde kommet på for å kunne gå bort til skrivebordet hennes, da hun begynte å jobbe hos Milos Reklamebyrå. Bærende på to kopper kaffe hadde han introdusert seg selv, med en unnskyldning om at han alltid lagde for mye kaffe og håpet hun kunne redde kaffen fra å ende i vasken. Litt nølende hadde hun tatt imot den ene koppen, og sagt at hun elsket kaffe, mens hun smilte.
Det var da han forelsket seg i henne. Hun hadde de lyseste blå øynene og det vakreste smilet han hadde sett. Kafferitualet fortsatte ukentlig for å ha en unnskyldning til å prate med henne før ukesmøtene, som var den eneste dagen i uken de alle var samlet på kontoret.
Denne onsdagen var ikke noe unntak. Peter tok med seg den nybryggede kaffen og gikk mot kontoret hennes. En velkjent kribling begynte å vokse seg større i mageregionen for hvert skritt han nærmet seg. Lindas blikk møtte han i det han entret døren til kontoret hennes og smilet som møtte han i det han ga henne kaffekoppen var ukens desiterte høydepunkt.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa han, litt smånervøst, i det Linda tok sin første slurk. Han hadde kommet ut av tellingen da han målte opp kaffepulveret, og hadde antagelig tatt oppi et par skjeer for mye. Hun skar en grimase som tydet på at det var enda verre enn han trodde.
“Vel, nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun skar en ny grimase. Han smakte på kaffen og måtte innrømme selv at den smakte grusomt.
Tredjeperson allvitende (han, hun, de)
Ved å skrive fra en allvitende tredjeperson kan fortellerstemmen si noe om alt som foregår og hva alle tenker og føler. Denne synsvinkelen er ikke skrevet fra én persons synsvinkel, men er en fortellende stemme som observerer og gjenforteller hva som skjer uten å selv være til stede. Et kjent eksempel på dette er Narnia bøkene.
Med denne allvitende synsvinkelen kan man bruke eksemplet fra tidligere og skrive en scene hvor Peter kommer med kaffe til Linda. Denne gangen kan man få innblikk i både hva Peter tenker, om han ser frem til å lage denne kaffen og hvorfor han gjør det, men også om Linda sitter spent og venter på kaffen, eller om hun hater kaffe og bare tar den imot fordi hun er forelsket i Peter og ikke tør å si det til han. I tillegg kan man legge inn annen informasjon som for eksempel at kaffemaskinen ikke virket tidligere på dagen, selv om verken Peter eller Linda vet dette.
Eksempel:
De lengtende blikkene deres møttes i det Peter rundet hjørnet til Lindas kontor med ukens kaffekopp. Ingen av de ante at en velkjent kribling vokste seg større i mageregionen hos dem begge, for hvert skritt de nærmet seg hverandre. Det lille kaffemøtet før ukesmøtet var ukens høydepunkt for de begge, men ingen turte å innrømme det.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa Peter, litt smånervøst i det Linda var på vei til å ta sin første slurk. Han angret på at han ikke hadde bedt henne ut på en ordentlig kaffedate i stedet.
Linda skar en grimase for å prøve å skjule at det var det verste hun noen gang hadde smakt. Peter måtte snart ta mot til seg og be henne ut på en ordentlig kaffedate, tenkte hun, så hun slapp alle disse grusomme kaffekoppene.
“Nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun lurte på om planten ved skrivebordet hennes ville overleve om hun helte kaffen oppi den.
Hva bør man velge?
Hvilken type synsvinkel du velger kommer litt an på hvilken boksjanger du skal skrive innen. Et godt tips her kan være å lese mange ulike bøker innen den sjangeren, for å se hva andre forfattere har gjort, eller å rett og slett bare prøve deg frem for å finne din fortellerstemme. Hvis du står fast mens du skriver, prøv å skrive historien fra en annen synsvinkel, og spør deg selv hvilken synsvinkel som får frem historien på best mulig måte.
Hvis du ønsker å lære enda mer om synsvinkler, les innlegget om Synsvinkler.
Født: 21. April 1816, Thornton, England.
Død: 31. Mars, 1855, Haworth, England.
Gift: I 1854 med Arthur Bell Nichols (1817-1906)
Ga ut bøker under navnet: Currier Bell
Charlotte Brontë var datter av Pastor Patrick Brontë og Maria Branwell Brontë, og en av seks søsken. Faren fikk jobb og flyttet familien til Haworth i 1820. Fru Brontë døde kort til etter, i 1821.
I 1924 ble døtrene Maria, Elizabeth, Charlotte, Anne og Emlily sendt til Clergy Daughters School at Cowan Bridge, i Lancashire. Skolen hadde lave skoleutgifter, dårlig mat og svært streng disiplin. De to eldste av døtrene Maria og Elizabeth døde med kun 6 ukers mellomrom av Tuberkulose. Charlotte brukte nok denne skolen som inspirasjon i Jane Eyre, under forkledning av et annet navn, Lowell.
I 1925 returnerte barna hjem, hvor de tilbrakte de neste fem årene av sine liv. I 1831 ble Charlotte sendt til Miss Wooler’s School, hvor hun tilbrakte et år. Hun dro hjem igjen for å undervise søstrene sine i 1832, før hun i 1835 returnerte til Miss Wooler’s Scool for å undervise der.
I årene som kom slet Charlotte med å støtte broren i hans søken på en karriere som kunstner. Han søkte trøst i alkohol og opium etter mislykkede forsøk og endte opp med mye gjeld, som Charlotte også måtte betale ned. Charlotte mottok flere frierier som hun avviste i denne perioden.
Søstrene planla å åpne en skole sammen, som deres tante skulle finansiere. Charlotte og Emily reiste til Brüssel i 1842 for å forbedre sine franskferdigheter og lære tysk. I løpet av årene her forelsket Charlotte seg i sin lærer Constatin Héger, som var gift. Det antas at han kan ha vært inspirasjon til karakteren Rochester i Jane Eyre, som også var gift. Hun sendte han brev etter å ha returnert tilbake til England, hvor hun innrømmet sine følelser. Han svarte aldri på brevene og rev de i stykker, men hans kone limte de sammen igjen, som er grunnen til at de i dag kan leses på the British Library.
De tre søstrene Charlotte, Emily og Anne ga ut sine samlede verk Poems by Currer, Ellis and Acton Bell i 1845. De valgte å gi ut under falske navn, da det ikke var vanlig av kvinner ble publisert på denne tiden. Det kostet dem hele 50 pund og kun to kopier av boken ble solgt.
Jane Eyre ble publisert i 1847, etter at søstrene tidligere hadde utgitt deres samlede verker uten mye hell. Til tross for at boken var en stor suksess, ble de neste årene tunge. Broren Branwell døde i september 1848, Emily i Desember det samme året og Anne i mai i 1849.
Charlotte fullførte Shirley: A tale, alene i det tidligere nokså befolkede hjemmet, og ga det ut oktober 1849. De neste årene dro Charlotte til London flere ganger, hvor hun møtte Willian Makepeace Thackeray og fikk portrettet sitt malt av George Richmond. Hun ble også kjent med Elizabeth Gaskell. I 1851 avslo hun sitt tredje frieri, fra James Taylor, som jobbet for Smith Elder and Company.
I 1854 giftet Charlotte seg med Arthur Bell Nichols (1817-1906) som jobbet i hennes fars kirke. De dro på brullupsreise til Irland og returnerte til Haworth, hvor ektemannen fortsatte å jobbe for hennes far.
Det er flere spekulasjoner om hva Charlotte døde av. Noen sier hun døde av tuberlulose, som er hva dødsattesten hennes sier, mens andre som observerte henne i månedene fød dødsfallet, mener hun døde på grunn av sykdommer knyttet til graviditet. Hun gikk bort i 1855.
Kilder:
https://www.thehistorypress.co.uk/articles/20-things-you-probably-didn-t-know-about-charlotte-bront%C3%AB/
https://www.britannica.com/biography/Charlotte-Bronte
Bøker:
Verk skrevet da Charlotte Brontë var ung:
Dikt:
#1 Sett av en fast tid hver dag til å skrive
Sett deg ned, og steng ute alt annet i 10, 20 eller 30 minutter hver dag. Eller så mye tid du kan avsette til å skrive. Legg det inn i timeplanen som noe du skal gjøre, på samme måte som du for eksempel skal på jobb fra 8-16. På den måten føler du deg forpliktet til å gjennomføre det.
#2 Skriv slutten først
Skriv ned hvor du tenker at historien skal ende akkurat der og da. Det kan være et helt elendig førsteutkast, men det gir deg noe å jobbe deg mot. Det er mye mulig at denne slutten vil endre seg flere ganger i løpet av skriveprosessen. Etter hvert som du kommer på flere ideer og forandringer, så endrer du bare på slutten.
#3 Fokuser på én historie om gangen
Det er veldig lett å begynne å skrive på mange ulike idéer samtidig, og bytte mellom de ulike historiene. Men da er det også lettere for at man ikke fullfører noen av dem. Ikke bli distrahert av spennende nye idéer som kommer til deg, men gjør deg ferdig med det prosjektet du har begynt på. Lag deg en slags idédagbok eller notat hvor du eventuelt skriver ned disse idéene du kommer på, så sparer du de til neste prosjekt.
#4 Tillat deg selv å skrive dårlig
Ikke heng deg opp i at første utkast skal være perfekt skrevet. Bare skriv det som kommer til deg uten å redigere deg selv. Det gjør ingen ting om det er elendig skrevet, for dette skal du jo redigere på senere. Nora Roberts sa en gang: «You can fix anyting but a blank page.”
#5 Planlegg scener
Ofte får man gode idéer for scener man ønsker å skrive. Lag deg en plan på dette, hvor du skriver ned hva som skal skje i scenen og med hvem osv. På den måten kan du planlegge hvor du kan plassere denne scenen i historien, eller om den eventuelt blir overflødig.
Hvilken forskjell gjør akkurat denne scenen for handlingen i boken?
#6 Gå en lang tur for å tenke gjennom deler av boken
Noen ganger trenger man litt frisk luft og en forandring, for å komme seg ut av en skrivesperre. Kanskje du har en dialog mellom to karakterer som du står fast i, eller er usikker på hvordan vil fungere i virkeligheten. Det er lov å prate med seg selv mens du går tur, men hvis du føler det ser rart ut kan du alltids gå med ørepropper i og late som at du prater i telefonen.
#7 Prøv å bytte synsvinkel på historien
Hvis du skriver boken fra «heltens» synsvinkel er sjansen stor for at «skurkene» og andre karakterer ser historien fra en helt annen synsvinkel. Prøv å skrive det fra deres ståsted og skriv historien slik de ville gjenfortalt den. Dette vil kanskje påvirke måten du skriver historien fra hovedkarakterens side. Hva gjør helten til en helt og skurken til en skurk?
#8 La karakterene dine feile
Hvis du står fast og ikke vet helt hva du skal skrive videre, tenk ut ting som kan gå galt i handlingen. Skikkelig galt. La de tvile på seg selv. Historien skal gå fra A til Å, men på veien har du gjerne hindringer de må forbi. Ikke lag perfekte karakterer som aldri gjør noe feil. Legg inn fartsdumper i veien og la de feile, slik at de må lære av feilene og utvikle seg.
#9 Ikke glem hvorfor du ønsker å skrive akkurat denne boken
Hva var det som inspirerte deg til å begynne å skrive på akkurat denne historien? Og hva var det du tenkte at du skulle skrive en bok om? Var det en spesifikk opplevelse i livet ditt som inspirerte deg? Er dette en historie som bare du kan skrive? Om du noen gang står fast, tenk tilbake til hva det var som først inspirerte deg
Død: 18. juli 1817 i Winchester.
Mest kjent for sine romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer. Romanenes bipersoner er ofte karikerte, men likevel levende.
Jane Austen vokste opp i en stor familie med åtte barn. Seks sønner og to døtre, hvor Jane var den andre datteren og nest yngte i flokken. Hennes eldre søster Cassandra var hennes nærmeste venninne og støttespiller gjennom karrieren som forfatter.
Bøker:
Kortfortellinger:
Ufullstendige verk:
Andre verk:
Juvenilia — Volume the First (1787–1793):
Juvenilia — Volume the Second (1787–1793)
Juvenilia — Volume the Third (1787–1793)
Kilder:
Wikipedia
https://www.britannica.com/biography/Jane-Austen
Har du noen gang lest en bok hvor du virkelig ikke forstår hvorfor noen ender opp sammen? Det er utrolig frustrerende og irriterende og bør unngås om man vil at leserne skal komme tilbake og lese din neste bok. For at leserne skal engasjeres og heie på at noen skal bli sammen er det viktig at enkelte elementer er på plass. Du må bygge et bånd mellom karakterene som gjør at det føles riktig at akkurat de to skal være sammen og ikke noen andre.
#1 Gi karakterene en grunn til å «klikke»
Hva er det som gjør at akkurat disse karakterene passer sammen? Har de noen felles interesser? Kommer de fra samme bakgrunn? Har de samme livssyn? Opplever de noe som binder de sammen på en måte ingen andre kan forstå? Hva er det som gjør at de blir tiltrukket av hverandre fysisk?
Gi karakterene trekk og ferdigheter som gjør at de utfyller hverandre og derfor passer sammen. Det betyr ikke at de må være like, men det må være en grunn til at akkurat disse to personene liker/elsker hverandre og at de velger hverandre. Vis leserne hva det er som gjør karakterene attraktive for hverandre.
#2 Gjør karakterene sårbare overfor hverandre
La karakterene dele noe de ikke ville delt med noen andre. Del hemmeligheter, følelser eller fortell noe om karakteren som kanskje ikke andre vet. Noen ganger snakker handlinger høyere enn ord, så vis med handlinger at karakterene har følelser for hverandre på et dypere nivå. Det å være sårbar kan også være en konflikt som holder par fra hverandre. Kanskje noen har en hemmelighet eller noe de er redd for at andre skal se/vite? Emosjonelle arr kan også være dype og vanskelige å dele med en partner som fysiske arr. Aksept og forståelse er noe som knytter karakterer dypere sammen.
#3 Bygg opp relasjonen sakte
Det finnes nesten ikke noe mindre tilfredsstillende enn en forhastet kjærlighetshistorie hvor de blir sammen etter to kapitler. Ikke forhast handlingen og la karakterene få hverandre for raskt. La de bli kjent og ha samtaler. Legg inn hindringer og utfordringer som gjør at de ikke kan være sammen. Leserne ønsker å se lengsel og håp om at de skal få hverandre til slutt. Bygg opp spenningen ved å for eksempel la de nesten kysse eller ha et øyeblikk hvor de innser at de liker den andre personen, men ikke tør å innrømme det for seg selv eller den andre. Legg gjerne inn seksuell spenning, som bygger seg opp etter hvert som de blir bedre kjent. På den måten vil også leserne være nysgjerrige på å lese videre og finne ut hvordan forholdet utvikler seg.
#4 Gi karakterene et sunt forhold
La karakterene bygge hverandre opp og støtte hverandre gjennom de utfordringene de møter. Ikke la de være nedlatende og slemme mot hverandre. Lag heller ytre konflikter som påvirker forholdet og som de kommer seg gjennom sammen.
#5 Vis frem kjemien mellom paret til venner, familie og kollegaer
Kanskje ikke de helt innser hva som bygger seg opp mellom dem, men det betyr ikke at de som er rundt dem ikke legger merke til det. Kanskje de trenger en liten oppmuntring eller lite dytt i riktig retning for å innse hva som er rett foran de.
#6 Lag sensuelle kjærlighetsscener som handler om følelser og ikke bare sex
Hvorfor blir denne scenen skrevet med i boken? Den må drive handlingen videre og knytte karakterene sammen for en grunn. Dette gjelder uansett om det er et første kyss eller en elskovsscene – leserne må få emosjonell gevinst av å lese det. Det handler om å styrke forholdet mellom karakterene. Bruk sansene for å gjøre scener sensuelle. Husk at karakterene kan se, smake, lukte, høre og føle – bruk det for å vise leserne hva karakterene føler og opplever.
#7 Bruk indre monolog og ekstern dialog
Det er ikke så vanlig at man går rundt og prater med seg selv eller sier alt man tenker og føler til andre i dialog, derfor må man også bruke indre monolog for å vise dette for leserne. Vis innsiden av karakterene underveis i kjærlighetsscener. Hva tenker og føler de i det de innser at de skal kysse noen for første gang? Har man noen hesitasjoner eller føler man seg helt trygg og sikker på situasjonen? Man kan også bruke dialog for å drive historien fremover. Kanskje blir karakterene bedre kjent på denne måten, ved å finne ut hva den andre tenker og føler og hva de ønsker skal skje videre.
Kilder:
https://thatwritergirlsblog.tumblr.com/post/180638289271/writing-ship-able-couples
Med romantisk ferieroman mener jeg den typen bøker man koser seg med når du trenger en bok du vet ender lykkelig. Den du plukker med deg på flyplassen når du skal reise til syden eller koser deg med i romjulen bare for å få et avbrekk fra virkeligheten. Det skal være en bok med passe mengde drama, kjærlighet og gode, gjerne følelsesladde historier. En bok hvor du både elsker og hater karakterer, får lyst til å kjefte på de i frustrasjon, eller gi de en klem for å trøste dem. Det er boken hvor karakterer møtes tilfeldig, kanskje forelsker seg i hverandre, men hindringer kommer i veien for at de kan være med hverandre. Først når disse hindringene løses kan de få hverandre og kjærligheten.
#1 Velg en høytid eller spesiell tid av året du ønsker å legge handlingen ved.
Hvem drømmer vel ikke om å bli forelsket i noen om sommeren, eller hva med å legge handlingen til juletider? Ved å legge historien til en høytid, husk på å ta hensyn til høytiden og legge inn elementer fra dette. For eksempel, dersom du legger handlingen rundt juletider, la karakterene gjøre ting som hører til julen som å pynte juletre, eller lage julekaker.
#2 Hva slags type kjærlighetshistorie skal du skrive om?
Noen forslag her er venner-til-kjærester, fiender-til-kjærester, en ny sjanse for en tapt kjærlighet, en forbudt kjærlighet bare for å nevne noen.
#3 Hvor skal handlingen foregå?
I slike fortellinger er plasseringen av handlingen viktig. Her kommer det så klart veldig mye an på når på året du ønsker å legge handlingen. For eksempel kan to rivaler i samme firma dra på en jobbreise og bli innesnødd i en hytte rett før jul? Eller hva med å legge handlingen til en koselig liten småby om sommeren?
#4 Lag en meet cute.
Dette er det tilfeldige øyeblikket hvor karakterene møtes. Sitter de ved siden av hverandre på et fly? Blir de plassert for å jobbe på samme prosjekt via jobb? Som regel er det hindringer i veien som gjør til at karakterene ikke kan bli sammen med en gang, som for eksempel at en karakter møter igjen bestekameraten til broren sin, som hun ikke har sett på flere år, og de forelsker seg, men kameraten føler han ikke kan bli sammen med lillesøsteren til bestekompisen.
#5 Hvor het skal romansen være?
Man finner bøker i mange varierende grader her, så her gjelder det å finne ut hva man er komfortabel med og hva slags type bok man ønsker å skrive. Ønsker du å fokusere på å bygge opp romansen og den følelsesmessige delen av forholdet, fremfor å fokusere på den fysiske delen av forholdet?
#6 Gi følelsesmessig uttelling til leserne.
Legg gjerne inn elementer som gjør at leserne føler med karakterene dine. Gi de feil, problemer, og sorger. Som for eksempel at noen har mistet noen og har vært alene i lang tid før de endelig får en ny kjærlighet. Eller om noen var sammen for lenge siden, men ble splittet, la de få hverandre igjen.
#7 Lykkelig slutt
Ved slutten av historien ønsker leserne å vite at det faktisk blir en lykke slutt, så la de få dette. Kanskje til og med legg inn en epilog, noe frem i tid som viser at de fortsatt er lykkelige.
Det aller viktigste er å kose seg med å skrive dette, bruke fantasien og lage romantiske historier som leserne elsker. <3
Denne artikkelen inneholder affiliate linker til ARK, som betyr at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Julen nærmer seg, og det er kanskje mange som allerede har begynt å tenke på julegaver. Eller kanskje du selv ønsker å skrive din egen julebok? I denne artikkelen har jeg samlet alle mine favoritter, både billedbøker for barn og bøker som generelt har julen som tema.
Har du en favoritt-julebok som du må lese hver jul?
I denne nydelige boken, skrevet av Ida Jackson, illustrert av Jens A. Larsen Aas, finner du to julefortellinger om da Brillebjørn var liten og feiret jul.
Syv julefortellinger fra de kjente og kjære karakterene i Astrid Lindgrens univers.
Dette er Sondre Lerches debut som barnebokforfatter, illustrert av Victoria Sandøy. I boken, som er skrevet på rim, følger vi snømannen som må stå ute i all slags være mens alle andre er inne og pynter til jul
For meg blir det ikke jul uten historien om Snekker Andersen og Julenissen. Men i tillegg til denne klassikeren, har Alf Prøysen skrevet flere andre julefortellinger og sanger, som alle har blitt samlet i denne boken. En utrolig koselig julebok med flotte illustrasjoner.
I denne boken, gjendiktet til norsk av Arne Ruste, følger vi Pinnemannen, som på uheldig vis kommer bort fra familien sin. Vi følger hans ferd, mens han undrer om han noensinne vil komme tilbake til familietreet sitt. En koselig, og litt skummel bok, som kan leses igjen og igjen for de minste. Boken har også blitt filmatisert og vises årlig på NRK.
Ren jul er en samling dikt om julehøytiden, skrevet av ulike forfattere og satt sammen av Kaia Huuse.
Dette er en samling med sytten ulike julefortellinger, med flotte illustrasjoner. Her finner du historier fra blant annet Charles Dickens, H. C. Andersen, Selma Lagerlöf, Truman Capote, Elsa Beskow og Astrid Lindgren
Historien om 9 år gamle Selma, ble raskt en favoritt hos mange etter NRKs julekalender på TV. Dette er den illustrerte bokversjonen av historien, hvor vi følger den foreldreløse piken Selma, som ønsker seg en familie til jul.
Her har jeg prøvd å finne tips til de som selv ønsker å skrive en fantasy/sci-fi historie og utvikle en egen fantasy/sci-fi-verden.
#1 Lag er å lage gode notater og skriv ned ting du kommer på underveis i planleggingen
På den måten unngår du å glemme noe viktig du ønsker å ha med. Det er så lett å tenke at man kommer til å huske noe genialt man tenkte på rett før man sovnet kvelden før, men så er det rett og slett borte neste morgen. Ha gjerne en notatbok liggende eller lag notater på mobilen hvor du skriver ned idéer og tanker.
#2 Prøv å tenke originalt og utenfor boksen.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er farlig enkelt å falle i de samme fellene som mange forfattere før deg og skrive klisjéer som høres spennende ut, men som er skrevet tusen ganger før.
Hvor mange bøker handler vel ikke om en profeti om en spesielt utvalgt som skal redde verdenen fra undergang? Eller er basert på en middelalderverden, med sverd, og pil og buer? Jeg sier ikke at det er noe galt med sverd, pil og buer, alver og dverger og alt det, for det er kanskje nettopp det mange forbinder med fantasy, men hva om man klarer å løsrive seg fra dette og finne på noe helt annet? Hvorfor ikke gi det et forsøk?
#3 Hvor skal historien finne sted?
Foregår handlingen i fortid, nåtid, fremtid eller kanskje i en fiksjonell tid?
Har du laget noen tanker rundt om dette foregår i vår virkelige verden, i en parallell verden, eller kanskje i en helt oppdiktet verden, med sitt eget verdenskart, og egne lover og regler?
Hvis ja på det siste, så vil jeg tipse om en nyttig nettside https://inkarnate.com hvor du kan tegne og lage dine egne verdenskart.
Verdenen trenger byer og kanskje også flere land og kontinenter med ulike kulturer og folk. Her kan man jo enten bruke fantasien og lage sitt eget univers, eller man kan bruke eksisterende verdenskart som utgangspunkt og utvikle noe videre ut ifra dette.
Lag gjerne kontraster i verdenen som høye fjell og dype daler eller koselige landsbyer og skumle forheksede fangehull. Tenk gjerne på hvordan landskapet og vegetasjonen påvirker handlingen i historien. Foregår det i en verden fylt med frodig natur og dyrerike skoger, eller er det en tom, ørkenverden, uten liv og vann?
#4 Hvem lever i verdenen din?
Er det mennesker med magiske krefter, mytiske vesener, eller ønsker du kanskje å lage dine helt egne vesener?
Mange fantasy forfattere bruker mytiske skikkelser og guder, mens andre forfattere dikter opp helt egne skapninger som kun eksisterer i deres univers. Her kan man jo også mikse litt og hente litt inspirasjon fra ulike kilder.
Kan ulike arter få barn sammen eller er de for ulike til at dette er fysisk mulig? Hvordan ser de ulike artene ut og hvordan kommuniserer de?
#5 Romantiske forhold
Hvordan utvikler forhold seg i denne verdenen?
Er det en verden som er styrt av at foreldre bestemmer over barna?
Finnes arrangert ekteskap eller er alle frie til å velge den de selv ønsker?
Kan man date noen?
Er det forhåndsbestemt av høyere makter hvem man ender opp med?
Lever man alene hele livet?
Gifter man seg eller finnes det andre type bånd som binder noen sammen?
Finnes det lover og regler rundt noe av dette?
Har man i det hele tatt romantiske forhold i denne verdenen?
#6 Hvordan styres verdenen?
Makt og kampen om makten er ofte et viktig tema i fantasy bøker. Her må man jo tenke litt igjennom hvordan verdenen er bygget opp og hvordan man ønsker at verdenen skal fungere.
Er det et kongerike, flere kongeriker, demokrati, eller et helt nytt styresett? Finnes det konger, dronninger, prinsesser, prinser, presidenter, hertuger, eller andre titler? Er verdenen lik som vår virkelige verden, med ulike styresett rundt i verden?
Kommer folk overens i verdenen eller er det en konflikt eller krig som skaper splid? Har verdenen lover og regler som folk må forholde seg til? Og eventuelt hvem sørger for at disse overholdes? Er det konsekvenser for å bryte lover og regler?
#7 Er det magi i verdenen din?
I mange fantasy bøker finnes det vesener med magiske krefter, enten det er hekser og trollmenn, alver, feer eller andre magiske skapninger. Hvordan fungerer denne magien og hvor hentes kreftene fra? Er magi noe alle i verdenen kjenner til eller er det en godt bevart hemmelighet som man ønsker å holde hemmelig?
Er magi en bra ting, eller er det kun onde makter som har magi? Finnes det god og ond magi? Hvilke ritualer og eventuelle seremonier finnes i verdenen for å gjøre magien tilgjengelig og sterkere?
Er det bare noen som kan utføre magi, og er født med evner til dette eller kan hvem som helst gjøre det? Det er kanskje lurt å begrense hvem som har muligheten til å bruke magi eller som har spesielle evner, slik at det blir mer spesielt og imponerende å lese om.
Hvilke begrensninger har magien i denne verdenen? Den trenger gjerne svakheter og begrensninger, slik at ikke alt er mulig til enhver tid. I for eksempel Ringenes Herre kunne ikke magi brukes for å ødelegge Saurons ring, den måtte fraktes til fots, til det eneste stedet den kunne ødelegges.
Det må legges klare føringer og regler for magien, slik at ikke det oppleves som brister i logikken dersom de gjør noe en gang i boken, for så å si at det ikke er mulig å gjøre det i en lignende situasjon senere. Trenger man for eksempel en gjenstand for å være i stand til å utføre magi? Kan man bruke opp magien, slik man bruker opp energi? Har karakteren en svakhet som ødelegger for deres magiske evner? Ønsker karakteren din magien den har eller er det en makt de kanskje ønsker de ikke hadde? Med stor makt kommer også stort ansvar.
Hvor stor er avstanden mellom god og ond magi? Er det fare for at det kan misbrukes?
#8 Er det sosiale forskjeller og klasseskiller i verdenen?
Her kommer mye av historien an på hvordan verdenen styres. Er det tydelige skiller mellom ulike folk, vesener og eventuelt deres magiske krefter? Blandes ulike folkeslag, vesener osv. eller lever de tydelig adskilt? Er det noen som hever seg over andre? Hvor tydelig er skillene i samfunnet?
Styres eventuelle klasseskiller av frykt? Eller er den en gjensidig respekt og en balanse mellom de ulike maktforholdene?
#9 Kjønn og kjønnsroller
Hvordan er balansen mellom de ulike kjønnene? Finnes det andre kjønn enn han og hunnkjønn? Er kjønnene likestilt? Har noen lovmessig mer makt enn andre eller har noen mer makt fordi de er større og sterkere enn andre?
#10 Har historiske hendelser forandret verdenen?
Verdenen har som regel en forhistorie, med mye som har skjedd før handlingen i din historie foregår. Har det vært noen store og viktige hendelser tidligere som har vært med på å forme og forandre verdenen? Her kan det jo være alt fra krig, til hungersnød eller farlige sykdommer som har totalt forandret verdensbildet.
Kanskje har teknologien tatt over og skøvet ut menneskeheten?
Kanskje har et kjemisk angrep utryddet alt liv på jorden, bortsett fra de som var genetisk immune mot innholdet av kjemikaliene.
#11 Utdannelse, penger og jobb
Har verdenen en egen valuta eller bruker de noe annet enn penger som betalingsmiddel?
Har verdenen et utdannelsessystem og når begynner man eventuelt på denne utdannelsen? Er det tilsvarende som utdannelse i vår verden, eller går det ut på å lære helt andre ferdigheter eller mestre magiske evner?
Hva slags typer jobber har man i denne verdenen?
#12 Hvordan er verdenen teknologisk i forhold til nåtidens virkelighet?
Dersom historien foregår i vår virkelighet, men med vesener som lever sammen med mennesker kan det jo være verdt å tenke på hvordan teknologi spiller en rolle inn i denne verdenen. Kan teknologi vinne over magi? Kan det kombineres?
Eller kanskje historien foregår for 100 eller 500 år siden? Hvis historien foregår på en annen planet eller i et oppdiktet univers kan det jo være teknologi som ikke eksisterer i vår verden i dag, eller det kan også ligge tilbake i tid utviklingsmessig. Mye av magi blir kanskje overflødig i en veldig teknologisk utviklet verden.
#13 Hvordan er levestandarden i verdenen?
Bor noen i slott eller store herskapelige boliger mens andre er fattige og bor under dårligere forhold?
Hva slags type møbler har de i denne verdenen? Lages de for hånd eller av maskiner? Det vil kunne knuse illusjonen av en naturlig verden, dersom møbler og materialer som for eksempel lages av plast dukker opp i denne verdenen. Bor de i det hele tatt i hus?
#14 Hva slags mat spiser de?
Hvor kommer denne maten fra og hva slags type mat spiser de? Er maten slik som i vår verden? Er noen vegetarianere eller spiser de kjøtt? Har de nok mat, eller er mat noe man må kjempe for å finne? Er sult et spørsmål i denne verdenen? Sult kan være en sterk påvirkningsmakt som kan drive historien fremover. Hvor mye er man villig til å gjøre for å redde familien sin fra å sulte?
Eller spiser de kanskje noe helt annet? Dersom det er en verden fylt med roboter vil jo kanskje ikke mat være et tema, men en annen type energikilde som disse drives av?
#15 Alder, helse og dødelighet
Hvor lenge lever vesenene i verdenen? Er de udødelige eller lever de begrensede liv? Hvordan oppleves tid for noen som har uendelig med tid? Er begrepet om udødelighet noe som spiller inn i handlingen?
Kan vesene i verdene helbrede seg selv? Har de noen svakheter? Kan de i det hele tatt drepes? Hva skjer etter at noen dør?
#16 Religion
Finnes det en gud eller flere guder som tilbes i verdenen? Er det en hovedreligion? Hvordan fungerer religion? Er det lover og regler knyttet til religionen? Og hva skjer dersom man ikke tilber eventuelle guder? Finnes det et liv etter døden? Hva skjer etter at man dør i denne verdenen?
Er det noe du ønsker å legge til listen, kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.
Oppdatert 2/1.2022
Forfatter: Holly Ringland
Tittel: Alice Harts fortapte blomster
Original tittel: The lost flowers of Alice Hart
Språk: Norsk (bokmål)
Originalspråk: Engelsk
Utgitt: 2018
I viktoriansk tradisjon har alle blomster en betydning, og man kan bruke blomster til å kommunisere med.
I denne boken følger vi Alice Harts reise fra barn til voksen. Etter en traumatisk hendelse som barn, blir livet hennes forandret for alltid. Hun flytter inn med sin ukjente bestemor, på blomstergården Thornfield, hvor hun lærer seg blomsterspråket og lærer at bestemoren har mange hemmeligheter hun ikke vil dele. Alice klarer ikke å snakke etter det som har hendt og finner trøst i plantene, og Blomstene på farmen. Hun prøver å legge det som har hendt bak seg, men familiehemmeligheter følger henne likevel som en skygge og skal vise seg å påvirke livet hennes på både godt og vondt.
Dette er en vakkert skrevet bok, hvor forfatteren bruker blomstenes hemmelige språk, og historier og legender fra hele verden, for å gi leseren et innblikk i Australias tøffe og varierte flora, fauna, og befolkning. Det er en bok som drar leseren inn i Alice Harts verden og er et deilig avbrekk fra den masete verdenen vi lever i.
“Each flower is a secret language. When I wear a combination of flowers together, it’s like I’m writing my own secret code that no one else can understand unless they know my language.”
Holly Ringland – The lost flowers of Alice Hart
Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.
Eksempler:
Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.
De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.
Eksempler:
Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.
Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.
Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.
Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.
Eksempler:
Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.
Eksempler:
Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.
Eksempel:
Eksempel:
Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:
En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.
Eksempler:
Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.
Eksempler:
Eksempler:
Eksempler:
Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:
Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.
Eksempler:
I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.
Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.
Konflikter er kampen mellom motstridende krefter. Det kan deles inn i indre og ytre konflikter som driver karakterene fremover på ulike måter. For at leserne skal bli engasjert når de leser en bok, må de få servert en historie med dybde og hindringer langs veien, og det må oppstå konflikter som utfordrer karakterene, slik at historien ikke blir kjedelig.
Enkelt forklart; hovedpersonen ønsker noe, men kan ikke få det fordi noe står i veien, og slik oppstår en konflikt. Konflikter viser oss sannheten om karakteren og tvinger dem til å ta avgjørelser som avslører hvem de virkelig er.
Et eksempel på dette er boken “The Duke and I”, av Julia Quinn, hvor Daphne Bridgertons største ønske er å gifte seg og stifte en familie. Dessverre tiltrekker hun seg ikke de mennene hun ønsker, og inngår en avtale med the Duke of Hastings, Simon Basset (den mest ettertraktede ungkaren av de alle), om at han skal late som at han er interessert i henne, slik at hun virker mer tiltrekkende for andre menn. Simon derimot, ønsker overhodet ikke å gifte seg med noen og trenger derfor noen som kan jage vekk andre interesserte og de plagsomme mødrene deres. Planen fungerer perfekt, helt til Daphne innser at hun er forelsket i Simon – mannen som aldri skal gifte seg. Hva velger Daphne å gjøre med følelsene sine, for en mann som ikke ønsker å være med henne? Og hvordan velger Simon å håndtere situasjonen?
Indre konflikter kan være begjær, frykt eller lyster i karakteren som driver dem fremover, mens ytre konflikter er ting som skjer utenfor karakterens kontroll. Ytre krefter spiller inn og skaper spenninger i handlingen, mens de indre kreftene bestemmer hvordan karakteren skal reagere og agere på disse.
Gjerne har boken en hovedkonflikt eller hovedtema som disse:
Uten konflikter ville det rett og slett være fryktelig kjedelig å lese bøker. Det er nysgjerrigheten på hvordan karakterene skal takle disse konfliktene som får leserne til å bla videre. Tenk gjennom hvilke konflikter som skal drive handlingen fremover i historien du skriver og bygg inn flere konflikter dersom du ser at historien mangler denne spenningen. Ingen har sagt at veien mot målet til hovedkarakteren behøver å være lett.
Kilder:
https://www.nownovel.com/blog/kind-conflicts-possible-story/
https://www.scribendi.com/academy/articles/types_of_conflict_in_literature.en.html
For å skrive en skikkelig god bok, må man ha gode karakterer som driver historien fremover. Interessante hovedpersoner er gjerne komplekse og har en bakgrunnshistorie. De har gjerne levd et liv før handlingen i boken starter og dette livet må du som forfatter kjenne til for å bringe dybde inn i historien.
For å komme i gang med utviklingen av karakterene i historien din, har jeg laget to skjemaer du kan printe ut og bruke som inspirasjon når du jobber med utviklingen av karakterene. Disse skjemaene kan være fine å bruke som referanser for å holde styr på de ulike karakterene, spesielt hvis du har mange av de. Det er dessuten lett å tenke at man husker alt man har skrevet om en person i historien sin, men plutselig har man gitt den samme personen to ulike hårfarger uten å ha lagt merke til det. Men sånt legger leserne merke til.
Det kan være lurt å lage en egen mappe med karakterer som du enkelt kan henvende deg til for å sjekke fakta. På denne måten kan du utvikle komplekse og interessante karakterer uten å miste oversikten på fakta som hvem som hadde vært i en bilulykke som barn, hvem som hadde Jenny som bestevenn, eller hvem som hadde arr nedover kinnet.
Det første skjemaet inneholder basisinfo om karakteren. Dette er fint når du bygger fundamentet for karakteren.
Skjema nr 2 går mer i dybden på karakteren. Her skal du virkelig bli kjent med karakteren og alle deres dypeste hemmeligheter.
Hovedkarakteren i boken din er på mange måter agnet leseren må bite på for å bla videre, og karakteren må derfor fange lesernes interesse fra første stund. Karakteren må både være unik, og spennende, men også leve opp til det leserne forventer av en hovedkarakter innen valgte sjanger.
Vi har vel alle begynt å lese en bok som starter så tregt at du må tvinge seg selv til å bla videre, i håp om at noe spennende snart skal skje. Noen ganger må man kanskje begynne på nytt to, tre ganger før man i det hele tatt kommer seg gjennom de første kapitlene og boken kommer i gang. Dette ønsker man selvfølgelig å unngå som forfatter.
Introduser hovedpersonen allerede i første kapittel av boken og gjør det på en måte som drar leseren inn i karakterens univers.
Det kan kanskje være fristende å vente lengst mulig med å introdusere hovedkarakteren for å holde på spenningen, men som regel er det lesernes emosjonelle tilknytning til karakteren som gjør at de blar videre for å få vite hvordan det går.
Det er ikke veldig interessant å lese en detaljert beskrivelse av utseendet til karakteren når den blir introdusert, og det er som oftest ikke relevant for historien heller. Som regel kan man få frem viktige detaljer om karakteren naturlig på et senere tidspunkt i boken.
Ikke gi leserne mer informasjon om utseendet til karakteren enn det som er nødvendig. Som forfatter er ditt viktigste verktøy lesernes fantasi. La leserne gjøre jobben for deg med å visualisere utseendet til karakterene.
Din oppgave er å gjøre karakterene interessante å visualisere.
Hva er mest interessant å lese?
«Jack var høy, med kort brunt hår og brune øyne, og jeg syntes umiddelbart han så ganske skummel ut.»
eller
«Et blikk fra Jack var nok til å gi meg frysninger. Hans mørke, innsunkne øyne bar preg av å ha levd et tøft liv, og ga meg umiddelbart følelsen av at dette var en person det var best å la være i fred.»
Eksempel nr én er ganske kjedelig å lese, med oppramsing av utseendet til karakteren, uten at det gir deg så veldig mye mer. I eksempel nr to står det ikke noe om høyde eller øyenfarge, men du får allikevel inntrykk av at dette er en ganske stor og fryktinngytende person.
Hvordan håndterer karakteren at noe nytt eller uventet skjer? Dette er en perfekt måte å bli kjent med karakteren og følge karakterens utvikling gjennom historien på.
Bare fantasien setter grenser for hva man kan sette karakteren opp imot, men gjør det gjerne tidlig i historien slik at leserne umiddelbart blir sugd inn i historien og vil vite hvordan karakteren takler dette.
Hovedkarakterens første ord burde umiddelbart gi leseren en følelse av hvem personen er. Ordvalg og kroppsspråket til karakteren er med på å forme karakteren i lesernes fantasi og burde være unikt og gjenkjennbart for karakteren.
Bruk tid på
Kanskje har denne karakteren en måte å prate på som skiller seg fra andre karakterer i boken?
Leserne kommer gjerne inn midt i livet til hovedkarakteren og mye har skjedd før denne historien starter. Det kan derfor være nyttig å komme med noe informasjon om hva som har skjedd tidligere, som har ført til at de er der de er i dag.
Se for deg at boken begynner med at hovedkarakteren er i et bryllup og at det kommer tydelig frem av hele holdningen til karakteren at denne karakteren hater bryllup. I dette tilfellet kan det være nyttig å komme med noe forhistorie som forklarer hvorfor. Kanskje har karakteren vært gift tidligere, men er skilt og har mistet all tro på at ekteskap er verdt bryderiet? Eller kanskje karakteren skulle gifte seg, men så døde forloveden på bryllupsdagen?
Gi leserne en grunn til å emosjonelt engasjere seg og knytte seg til hovedkarakteren ved å la dem bli kjent med karakteren på et dypere plan.
Du går kanskje med en idé om en bok du bare må skrive, men har innsett at veien fra en idé til en ferdig skrevet bok er lengre enn du skulle ønske. Det er slett ikke enkelt å skrive en bok, og det kan derfor være lurt å ha en plan før man kaster seg ut i det og skriver seg inn i et hjørne.
Med disse 9 enkle stegene får du en plan for hvordan du skal kan gå frem for å skrive en bok.
Det er kanskje slik idéen for boken din oppsto, som en enkelt setning som inspirerte deg til å ville skrive mer. Se for deg baksiden av et bokcover. Hva skal til for at du får lyst til å lese denne boken? Og hvordan kan du selge inn boken til et forlag med kun én setning?
Bruk litt tid på å utvikle denne setningen, men ikke heng deg opp i ting som navn på karakterer. Enkelt beskriv hovedkarakteren og handlingen.
For eksempel «En tidligere kriminaletterforsker flytter på landsbygda, for å starte et nytt og roligere liv, etter at ektemannen dør under mystiske omstendigheter.»
Her får man umiddelbart mange spørsmål man ønsker svar på. Hvem er denne hovedkarakteren? Hvorfor sluttet hun som kriminaletterforsker? Har hun noe mer dødsfallet til ektemannen å gjøre? Har hun rømt fra noe?
Dette skal man bygge videre på senere.
Nå tar du setningen du skrev i steg 1 og utvider denne til tre akter, med et par setninger på hver akt.
Akt 1: I begynnelsen av handlingen må du introdusere karakterene, bygge opp konflikten i handlingen og avklare når det hele finner sted.
Akt 2: I midtdelen av historien utvikles tema og mer om hovedkarakterene avsløres. Her er det viktig at konflikter og spenning holdes oppe slik at det ikke blir kjedelig for leserne. En bok trenger gjerne flere klimaks som må bygges opp midtveis.
Akt 3: I sluttdelen må det gires opp, og handlingen må nå et endelig klimaks. Til slutt må løse trader nøstes opp, men man kan potensielt la det være igjen nok uløste problemer til at leserne ønsker å lese mer og du kan skrive en oppfølger.
Her må du utforske hvem karakterene dine er. Gå i dybden og lag et en-sides sammendrag som besvarer følgende:
Avslutt med en oppsummering av hele handlingen for hver av karakterene. Dette er utkast så det er helt normalt at man endrer på disse underveis når man blir bedre kjent med karakterene sine.
Nå er tiden inne for å utvide hver av aktene i steg 2. Skriv hele avsnitt om hver akt, slik at du til slutt har en hel sides forklaring av handlingen i boken din.
Det er nå du ser om du virkelig har en historie som er verdt å skrive og om du har nok handling til å fylle en hel bok. Hvis ikke kan du gjøre forandringer nå før du begynner å skrive på selve boken.
Gå tilbake til karakterene du skrev om i steg 3, og skriv en én-sides sammendrag om hver av disse. Skriv det gjerne fra synsvinkelen til karakteren for å gå inn i tankene til karakteren.
Utdyp gjerne mer om karakterene ved å besvare følgende:
Dette vil hjelpe deg å bli enda bedre kjent med karakterenes styrker og svakheter og se hvordan deres historie vil utvikle seg og ikke minst om dette er karakterer som bør være med i boken eller ikke. Pass på at du ikke bare lager stereotypiske karakterer, men at det er fleredimensjonale og interessante karakterer med dybde.
Gå tilbake til steg 4 og utdyp handlingen i historien.
Du har antagelig en hovedhistorie for boken, men hva er det som driver dette fremover? Hva er temaene og underhistoriene som bygger opp karakterene og binder det hele sammen.
Utdyp dette slik at du har en fire-siders utdyping av handlingen med alle de ulike under
Bruk sammendraget du har laget i steg 6 og del historien opp i scener som besvarer følgende:
Du vil raskt oppdage om handlingen har en bra flyt eller om du må gjøre endringer. Det fine med å planlegge på denne måten er at du kan gå frem og tilbake og gjøre endringer der du ser at noe mangler.
Kanskje må en karakter få litt mer dybde for å fylle den rollen han er ment å fylle, eller kanskje må hele handlingen foregå på et annet sted? Dette er tiden for å gå tilbake til tidligere steg for å fylle ut dette slik at du kan lage en fullstedig oversikt over alle scenene i boken.
Det er nå det morsomme begynner – å faktisk skrive boken!
Hvis du har gjort alle stegene over bør du ha en ganske klar plan på hva som skal skje i boken, slik at du får skrevet et første utkast relativt raskt.
Alle avgjørelser om hva som skal skje og hvem som skal være med i boken er tatt og du har en detaljert beskrivelser som viser rekkefølgen på hver scene. Det er bare å la ordene strømme ut.
Ikke forvent at boken skal være perfekt etter første utkastet, for det er det sjeldent.
Skriv ferdig det første utkastet og legg det til side et par uker slik at du får det på avstand før du begynner å redigere og skrive neste utkast.
Gjør dette flere ganger frem til du er fornøyd med det du har skrevet. Ofte trenger man mange utkast før det begynner å nærme seg noe som kan publiseres og selv da kan det være lurt å få noen til å lese gjennom og gi tilbakemeldinger på ting man selv har sett seg blind på.
————
Det å skrive en bok kan være et av de største prosjektene mange begir seg ut på og det er en prosess som tar mye tid. Sett derfor av tid på døgnet når du føler deg mest produktiv og sett deg delmål som du ønsker å nå underveis.
Og sist, men ikke minst – husk å nyte skriveprosessen!
Kilde: https://www.writersbureau.com/writing/planning-a-novel-2.htm
| Forfatter: Anniken Englund Jørgensen Tittel: Bare en natt til Undertittel: husker du din første kjærlighet? Språk: Norsk (bokmål) Utgitt: 2018-09 |
Illustratør: Anneli Olander ISBN: 9788279009160 Forlag: Panta forlag Opplag: 1 (2018) Antall sider: 269 |
I hendene dine holder du nå hjertet mitt, og et
hjerte er ingenting å tulle med. Så lukk det igjen, ta på hjertet mitt, føl på
det, lukt på det, stryk hånden din over de levende minnene og press det inntil
brystet før du trekker pusten dypt. For idet du åpner boken igjen, vil du bli
like hektet på den, som jeg ble i ham …
«It’s
not about who you fuck, where you live or what you eat that makes you, you.
It’s the heartbreaks, the bigger, the better.»
Lady Gaga
Etter å ha blitt inspirert av så mange fine bokmerker på Instagram den siste tiden, fant jeg ut at jeg skulle forsøke å lage noen egne bokmerker som mine lesere kan laste ned og printe ut helt gratis for personlig bruk. Bare klikk på “Last ned” under hvert bilde. Print gjerne ut på litt tykkere ark enn vanlig kopipapir, da vil de bli mer holdbare og mye finere.
Jeg setter veldig stor pris på om du tagger Skriveguiden dersom du legger ut bilder av noen av bokmerkene på Instagram eller på egen blogg. 🙂
Alle bilder er laget av meg ©Skriveguiden.
Og her er et bonusbokmerke siden du skrollet deg helt ned til bunnen av innlegget 😉
Håper bokmerkene faller i smak. Del de gjerne med andre. 🙂
Det nærmer seg påske og for meg som for mange andre her i Norge er ikke påsken komplett uten en skikkelig god påskekrim. Jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker og mener det finnes noe for alle innen sjangeren. Det er utrolig mange flinke forfattere der ute som skriver alt fra mer klassisk krim til mer grufulle og psykologiske thrillere.
Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Jo Nesbø (bøkene om Harry Hole), Lee Child (bøkene om Jack Reacher), Paula Hawkins (The Girl on the Train) og Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) er kanskje noen av de mest kjente forfatterne, bare for å nevne noen. Alle disse forfatterne har svært ulike skrivestiler, men det de har til felles er at alle bøkene deres inneholder mord, mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.
Unni Lindells bøker om Cato Isaksen og senere også Marian Dahle er en serie på 10 politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne en morder. Dette er psykologiske thrillere som følger hans privatliv, samtidig som vi følger hans etterforskning etter en morder.
I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en tidligere belgisk politetterforsker, som nå er privatdetektiv i London, mens i bøkene om Miss Marple følger vi en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier. Agatha Christie følger en klassisk krim-mal i sine bøker: Det skjer en forbrytelser, som et mord, og en detektiv blir tiltalt til saken. Leserne får små hint gjennom boken slik at man kan prøve å gjette seg til hvem morderen er. Og til slutt avsløres mysteriet.
Hovedpersonen i Jo Nesbøs bøker, Harry Hole, en en kompleks antihelt, som røyker og drikker for mye, og som har sine egne demoner å kjempe imot, men samtidig er en brilliant etterforsker og seriemordekspert. Vi følger hans kamp mot både seg selv om morderne i bøkene.
I Lee Childs 25 bøker om Jack Reacher følger vi tidligere elitesoldat i det Amerikanske militærpolitiet, mens han tar på seg farlige etterforskninger. Jack Reacher er i motsetning til Harry Hole, skrevet som en heltefigur med et godt moralsk kompass.
I Paula Hawkins psykologiske triller The Girl on the Train følger vi ikke noen politietterforsker, men den alkoholiserte kvinnen Rachel. Hun tar det samme toget hver morgen, hvor hun følger med på huset til en familie toget stopper ved underveis, og som tilsyneslatende lever det perfekte liv. Hun drømmer om å være like lykkelig som de. En dag ser hun imidlertid noe sjokkerende som skal forandre alt, og hun dras inn i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, hvor hun må konfrontere fortiden sin.
Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.
Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?
Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan forbrytelsen/mordet skjer, hvorfor det skjer, hva som eventuelt er våpnet og hvordan forbryteren prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.
I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James
Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.
På slutten av boken, når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt, og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.
Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan
Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.
Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke “ha en følelse” eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.
Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane
I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.
Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.
Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.
Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.
Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.
En god krim trenger jo også en god skurk for at etterforskeren eller hovedpersonen skal ha en sak/mysterie å løse. Du som forfatter må lage skurker folk elsker å hate (les mitt innlegg om dette her). Hva driver morderen til å gjøre det han gjør? En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres?
Får du alle disse elementene på plass, har du stor sjanse for å lykkes med krim, mysterie og spennings-sjangeren.
Innlegget ble oppdatert 27. mars 2021.
Kilder:
Understanding The Essentials Of Writing A Murder Mystery
