Visste du at påskekrim er et særnorsk fenomen? Det er kun her i Norge vi har denne tradisjonen, hvor vi både ser på krim på TV og leser gyselige fortellinger om politietterforskere som løser mordsaker. Det finnes krimbøker som passer for de fleste fra barn til voksne, så her får dere et lite utvalg av påskens beste krimbøker.
1
Det å skrive en bok kan være en utfordrende oppgave, men det finnes flere øvelser og verktøy som kan hjelpe deg med å utvikle ferdighetene dine og skape en mer livaktig og engasjerende historie. Fra å utvikle karakterer og skape realistiske dialoger, til å arbeide med skrivestil og stemning, det finnes flere måter å øve og forbedre skrivingen din på. I denne artikkelen vil vi se på en rekke øvelser og verktøy som kan hjelpe deg med å utvikle skrivingen din og bringe historiene dine til live.
Karakterutvikling:
- Skriv en kort biografi for hver av karakterene dine, som inkluderer bakgrunn, personlighetstrekk, mål og drømmer.
- Tenk at du skal intervjue karakterene dine. Hvilke spørsmål ville du ha stilt dem?
- Skriv en scene der to av karakterene møtes og diskuterer hverandres synspunkter og interesser. Hva er de enige og uenige om?
- Skriv en scene der en av karakterene tar en avgjørelse som påvirker historien, og vurder hvordan dette påvirker karakterens relasjoner og handlingen videre.
Dialogskriving:
- Skriv en scene der to karakterer har en konfliktfylt samtale. Fokuser på å vise karakterens følelser og motiver gjennom denne dialogen.
- Skriv en scene der en karakter prøver å overtale en annen karakter til å gjøre noe. Fokuser på å vise karakterenes argumenter og teknikker for overtalelse gjennom dialogen. Vis personlighetene deres.
- Skriv en scene der to karakterer har en samtale om noe som har skjedd tidligere i historien. Fokuser på hvordan dialogen avslører mer enn karakterenes tanker og følelser.
Beskrivelser:
- Lag en beskrivelse av et sted du kjenner godt. Fokuser på å vise dine tanker og følelser om stedet gjennom beskrivelsen.
- Gjenta øvelsen med et av stedene i historien din, og lat som at du er en av karakterene, som har et spesielt forhold til dette stedet.
- Lag en beskrivelse av en person du kjenner godt. Fokuser på å vise personens kjennetegn og personlighet gjennom beskrivelsen.
- Lag en beskrivelse av en hendelse du har vært en del av. Fokuser på å vise hvordan det føltes og hvordan hendelsen har påvirket deg.
Skriv fra ulike perspektiver og synsvinkler:
- Skriv en scene fra et annet perspektiv enn du vanligvis skriver i, for eksempel fra en annen karakters perspektiv. En historie kan oppleves ganske ulikt for to personer ut ifra hvilke holdninger og tanker de har.
- Skriv en scene fra tredjepersons synsvinkel. Fokuser på å vise hvordan karakterenes handlinger og relasjoner påvirker handlingen og beskrivelsene.
- Skriv en scene fra førstepersons synsvinkel. Fokuser på å vise hvordan karakterens tanker og følelser påvirker handlingen og beskrivelsene.
Test ulike sjangre:
- Skriv en scene i en annen sjanger enn det du vanligvis skriver i, for eksempel sci-fi eller krim.
- Skriv en scene som en helt annen sjanger, som for eksempel poesi eller skuespill.
Begrens deg selv:
- Skriv en scene eller kort historie med et begrenset antall ord eller setninger.
- Skriv en scene eller kort historie med et begrenset antatt karakterer eller settinger.
Åpne avslutninger:
- Skriv en scene eller kort historie hvor historien ikke har en fastslått avslutning eller løsning.
- Skriv en scene eller kort historie hvor historien har flere mulige anslutninger eller løsninger.
Skriveinspirasjon:
- Bruk nettsider med forslag til idéer om ting man kan skrive om, som et bestemt tema eller en setning som utgangspunkt.
- Skriv en scene eller en kort historie basert på en tilfeldig setning fra en bok.
La deg inspirere av musikk:
- Skriv en scene eller kort historie mens du lytter til musikk og se om det påvirker skrivestilen din eller skaper en bestemt stemning.
- Skriv en scene eller kort historie mens du hører på et bestemt album eller spilleliste, og la deg påvirke av følelsene og stemningen dette gir deg.
Les og analyser andre:
- Les bøker og tekster skrevet av andre forfattere, for å lære mer om ulike skrivestiler, karakterutvikling, dialogskriving osv.
- Lag en analyse av en bok eller tekst du har skrevet og se på hvordan forfatteren har brukt ulike teknikker og verktøy i skrivingen sin.
Ordene lyrikk, dikt og poesi brukes gjerne litt om hverandre, men dersom man ser på betydningen av ordene hver for seg ser man at lyrikk er navnet på sjangeren, og poesi er språket som gjør et dikt lyrisk.
Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som var et strenginstrument man lagde sang til i antikken. Poesi kommer også fra det greske ordet poiesis og betyr “å skape”, mens ordet dikt kommer fra tysk og betyr skriftlig komposisjon av poesi.
Det finnes mange ulike typer og undersjangere av dikt, så tenk gjerne gjennom hva du ønsker å formidle og for hvem.
- Episke dikt (fortellende)
Dikt som ofte er lange og som fokuserer på historien.
“Terje Vigen” av Henrik Ibsen er et kjent norsk eksempel på episk diktning. - Lyriske dikt (musikalske, stemningsrike).
Den mest vanlig formen for dikt i Norge i dag.
Fokuserer på en stemning eller følelse fremfor en historie.
Lyriske dikt er gjerne korte og fylt av språklige virkemidler, som gjentagelser, symboler og kontraster. - Dramatiske dikt
Dikt som skildrer en historie, men som inneholder tanker, følelser og replikker som gjør det mer dramatisk. - Episk-lyriske dikt (stemningsrike og fortellende)
Her blandes de ulike diktformene sammen, hvor man for eksempel har en historie, med innslag av lyriske virkemidler. - Prosadikt (skrives på prosaform som vanlig tekst).
Har ikke fast form, rim eller rytme, men bruker andre typiske virkemidler for dikt som språklige bilder, gjentagelser og kontraster.
- Haiku (5-7-5):
En Japansk diktform med opprinnelse fra 1500-tallet, som har utviklet seg til dagens versjon hvor diktet består av tre korte linjer på norsk.
For å være Haiku må diktet bestå av 17 mora, som er en fonetisk betegnelse for stavelser, fordelt 5-7-5.
Det mest vanlige og tradisjonelle er at Haiku er knyttet til temaer i naturen i en spesiell årstid.
Et Haikudikt skal foregå i nåtid og skal ikke rime.
Eksempel på Haiku:
Solen som skinner
Vi går barfot i sanden
Og nyter sommer’n
- Limerick (aabba):
Korte, spøkefulle dikt bestående av fem linjer, med en bestemt rytme og enderim. Diktene forteller en kort, gjerne absurd, historie, som har en overraskende slutt.
Første, andre og femte linje har samme enderim, og tre verseføtter. Tredje og fjerde linje har kun to verseføtter og samme enderim.
Første linje skal omtale en person og avsluttes med et stedsnavn. Ellers brukes det overraskende rim og ordspill som er ment humoristisk, gjerne litt grovt.
Hvordan bli god på å skrive dikt
- Les mye poesi. Kjenner du allerede til noen diktere har du kanskje lagt merke til at de kan ha veldig ulik skrivestil. Gjør gjerne analyser for å lære mer om de ulike diktformene.
- Begynn i det små med korte dikt. Haiku er en kjent dikt-form på bare 3 linjer som kan være et godt sted å starte.
- Ikke heng deg opp i den første linjen, bare fortsett å skrive. Skriv heller mange ulike versjoner enn å henge deg opp i å redigere den første.
- Bruk følelsene dine. Noen av de flotteste diktene er de som viser en følelse eller opplevelse noen kan kjenne seg igjen i.
- Bruk hjelpemidler for å finne ord som rimer eller slå opp i ordbøker for å finne ord du kanskje ikke vanligvis bruker. Bare pass på at du faktisk vet hva ordene du bruker betyr.
- Bruk symbolske bilder som metaforer, synekdoker, metonymi og sammenligninger i diktene. På den måten må leserne gå litt mer i dybden for å virkelig forstå meningen bak diktet.
- Fortell en historie med diktet ditt.
Noen kjente engelske dikt:
- «I’m Nobody! Who are you?” av Emily Dickinson
- “Shall I compare thee to a summer’s day?” (Sonnet 18) William Shakespeare.
- “The Road Not Taken” av Robert Frost
- “Still I Rise” av Maya Angelou
Rimmønstre i dikt:
Parrim (aabb)
Det er enderim på slutten av første og andre, og tredje og fjerde linje.
Kryssrim (abab)
Det er enderim i annenhver linje.
Omsluttende rim (abba)
Det er enderim i første og fjerde linje, og andre og tredje linje.
Det er enderim i første og fjerde linje, og andre og tredje linje.
Balladerim (0a0a)
Det er kun andre og fjerde linje som rimer.
Bokstavrim (også kalt alliterasjon)
Rim hvor trykksterke ord som begynner med samme konsonant eller konsonantkombinasjon, eller forskjellige vokaler følger hverandre nært på samme linje,
Rim hvor trykksterke ord som begynner med samme konsonant eller konsonantkombinasjon, eller forskjellige vokaler følger hverandre nært på samme linje,
Diktsamlinger:
Dystopi kan forklares som dystre, samfunnskritiske skildringer av oppdiktede, fremtidige samfunn hvor ting har gått fryktelig galt og samfunnet har kollapset. Det er mest vanlig å finne dystopi i science fiction bøker, tv-serier og filmer.
Handlingen i disse historiene er gjerne satt i en ikke alt for fjern fremtid, som en slags advarsel eller oppvekker for hvor fryktelig galt ting kan gå. Hva hvis makt havner i feil hender? Hva hvis kunstig intelligens får kontroll over mennesker? Hva hvis en sykdom utsletter halve jordens befolkning? Eller hva hvis havnivået stiger 200 meter?
Lederne i disse dystopiske fremtidene er gjerne diktatorer som styrer folk med jernhånd. De kontrollerer folk ved hjelp av ulike virkemidler som for eksempel religion, teknologi, mulighetene for å jobbe og tjene penger og muligheten til å få barn. Folk er undertrykte og lever i frykt for konsekvensene av å ikke følge reglene de er påtvunget å leve under. De har lite til ingen frihet til å leve som de selv ønsker, og mange jobber i det skjulte for å kjempe imot. Det er fattigdom, krig, kriminalitet og miljø- og andre katastrofer som truer og som regel er det rett og slett en kamp for å overleve.
I dystopisk litteratur har noe gått fryktelig galt, men hvordan og hvorfor gikk ting galt? Det kan være mange årsaker til dette, og du som forfatter kan bruke det som engasjerer eller kanskje skremmer deg som inspirasjon til din egen dystopiske fortelling.
Hvis du ønsker å skrive innen denne sjangeren og er nysgjerrig på å lære mer har jeg samlet en liste over kjente bøker innen denne sjangeren her:
Dagene før jul kan ofte være litt travle og masete, og da er det kanskje ekstra viktig å sette av litt tid hver dag hvor man roer helt ned og bare nyter førjulstiden. Her er noen av de fineste julebøkene jeg vet om, som man kan lese helt på egenhånd eller ha små lesestunder sammen med barna og lese høyt fra.
Disse bøkene er også kjempefine som julegaver <3
Halloween er en høytid som mange forbinder mest med gresskar, kostymer, godteri og skumle filmer nå for tiden, men det er også en perfekt tid til å finne frem de skumleste bøkene på leselisten sin og bli inspirert til å skrive skumle historier selv!
Mange mener at Halloween opprinnelig startet som en gammel Keltisk festival kalt Samhain, som var til for å jage unna spøkelser. I senere tid dominerte Kristendommen i Europa og ville dempe ned hedenske tradisjoner, og Pave Gregor III bestemte at 1. november skulle være en dag hvor helgener ble hyllet og kvelden før derfor ble kalt All Hallows Eve, som senere ble til Halloween.
Det finnes mange skumle filmer og bøker som har Halloween som tema eller som bare rett og slett er hårreisende skumle, og gir deg grøsninger langt inn i sjelen. Og derfor tenkte jeg å se litt mer på hva som må til for å skrive skrekk-historier som gir leserne gåsehud og mareritt.
1. Plasser handlingen på et skummelt sted
Det viktigste du som forfatter kan gjøre for å skrive en skummel historie er å bygge opp premissene rundt handlingen slik at stemningen settes. Det er naturligvis ganske mye skumlere om noen går seg bort i en mørk skog eller på et mørkt ukjent sted, enn midt på lyse dagen i en handlegate i en storby, men her gjelder det å være kreativ. Ønsker man at leserne skal sitte igjen med en nervøs, klaustrofobisk følelse så må man komme med beskrivelser av trange, mørke steder som gir dem denne følelsen.
I dagens samfunn er man vant til å ha mobilsignal stort sett over alt hvor man ferdes, men hva hvis man mister all kontakt med omverdenen? Hva hvis bestemors trygge hus, viser seg å skjule en mørk hemmelighet? Hva hvis bestevennen din blir tatt av et utenomjordisk vesen som kontrollerer han?
2. Bruk din egen frykt som inspirasjon
Alle som har en frykt, kjenner den overveldende følelsen det å måtte utsettes for denne frykten gir deg. Det er ikke alltid rasjonelt å bli redd for noe, men for den som føler på frykten føles det i aller høyeste grad ut som noe ekte. Ved å bruke frykt man allerede selv kjenner til kan man også gi en mer nøyaktig beskrivelse av hvordan karakteren føler ting når de føler på de samme fryktene.
3. Skriv lange setninger
Når man er redd øker pulsen og man rekker ikke alltid å stoppe for å ta beroligende åndedrag. Ved å tvinge leserne til å lese lengre setninger gir du dem en forventning om at noe spennende snart skal skje. Kanskje de ikke engang innser det før slutten av setningen eller avsnittet fordi de dras inn i handlingen med karakteren og opplever det sammen med karakten.
4. Få leserne til å puste fortere
En annen taktikk er å bevisst lage kortere setninger som tvinger leserne til å stoppe opp og puste fortere fordi det føles som at karakteren i handlingen får panikk eller er stresset. Dersom noen er på flukt og løper vekk fra noe, så har man ikke tid til å tenke i lange utbroderende tankerekker. Da må man finne raske løsninger på hva man skal gjøre videre for å overleve.
5. Bruk frykt for det ukjente
Få ting er mer ekkelt å tenke på enn at noen kan se deg og følge med på alt du gjør, uten at du vet om det selv. Frykt for det ukjente gjelder også ting man ikke kan kontrollere eller vet noe om, som en seriemorder som er løs i byen, eller et monster i skogen som ingen klarer å fange. Er monsteret menneskelignende eller noe helt ukjent?
6. Unngå klisjeer
Hvordan kan man klare å overraske leserne? Man kan gjerne bruke kjente triks fra krim og skrekksjangeren, men prøv å legge inn vendinger i historien som leserne ikke klarer å forutse. Ikke gå for det opplagte – klarer du å overraske leserne med frykt?
7. Skjul ting midt foran leseren
Den beste måten å sjokkere leserne på er ved å plassere skurken midt foran nesa på dem, uten at de mistenker noen verdens ting. Det kan gjerne gjøre litt vondt for hovedkarakteren at akkurat denne personen avsløres som skurken/den onde i handlingen. Her gjelder det også å gi karakterene dybde, for ingen er bare gode eller onde. Noe driver dem til å gjøre det de gjør – og det er forfatterens jobb å avdekke hva dette er.
Kanskje den søte snille nabodama som politietterforskeren hilser på hver morgen, egentlig er seriemorderen han har lett etter i månedsvis? Hun er kjempesint for at hundeeiere lar hundene bæsje i hagen hennes, og går i det skjulte etter dem – én etter én.
Eller kanskje storebroren hans har blitt forvandlet til en blodtørstig vampyr, og han dras mellom lojaliteten til broren, og jobben som folkets beskytter.
Forslag til skumle utgangspunkt:
Du oppdager at noen du kjenner er et monster, men ingen tror på deg
Du har en følelse av at noen følger med på deg, men vet ikke hvem
Bilen din bryter ned på et ukjent sted, uten mobildekning
En spåkone forteller at noe ondt er på vei inn i livet ditt
En mystisk sykdom sprer seg, og du må rømme før du også blir smittet av den
Noen andre ser tilbake på deg i speilet
Du begynner å høre stemmer som ber deg gjøre ting
Barnet ditt avslører en fantasivenn, som kanskje ikke er en fantasivenn allikevel
En seriemorder flytter inn i nabohuset
Du blir kidnappet og låst inne i en hytte
Du flytter inn i et hjemsøkt hus
Personen i bildet du kjøpte på bruktmarked har flyttet på seg hver gang du ser på det
Du blir angrepet av en vampyr og forvandlet
Du oppdager at familien din har en stor slektshemmelighet som forandrer livet ditt for alltid
Du jobber som forsker og lager ved en feil noe forferdelig som kommer på avveie
Du tar toget og ser en person som ser helt lik ut som deg
Folk rundt deg begynner å forsvinne, men ingen andre enn deg legger merke til det
Du våkner opp på nye steder hver gang du har sovnet
Kjæresten din er ikke den alle tror h*n er
Du er er spøkelse som observerer verden
Skumle bøker å lese for inspirasjon
*annonse*
Kilder
- https://www.history.com/news/halloween-timeline
Annonse - 13.-16. oktober
Denne helgen får man -40% på alle bøker utgitt før 2022 hos Ark*!
Så hvis det er en bok du har sittet å lurt på om du skulle skaffe (eller tenker på å kjøpe i julegave til noen) så har du en gylden mulighet nå!
Selv er jeg opphengt i den nye Ringenes Herre serien på Prime, og tenkte å lese Silmarillon og mer av de andre historiene som er skrevet utenom Ringenes Herre.
*Tilbudet gjelder for medlemmer av Ark kundekubb.
J.R.R. Tolkien:
Silmarillon
Innbundet
Før 399,-
Ark-venn pris 239,-
Hobbiten, eller fram og tilbake igjen
Innbundet
Før 399,-
Ark-venn pris 239,-
The Fall of Númenor
Innbundet
Før 349,-
Ark-venn pris 209,-
The Fellowship of the Ring
Innbundet
Før 249,-
Ark-venn pris 149,-
The Two Towers
Innbundet
Før 249,-
Ark-venn pris 149,-
The Return of the King
Innbundet
Før 249,-
Ark-venn pris 149,-
Spennende krim-bøker:
Nabovarsel
Pocket
Nettpris 179,-
Ark-venn pris 107,-
Den Tause Pasienten
Pocket
Nettpris 199,-
Ark-venn pris 119,-
Kongeriket
Pocket
Nettpris 229,-
Ark-venn pris 137,-
Nattsangeren
Pocket
Nettpris 199,-
Ark-venn pris 119,-
Speilmannen
Pocket
Nettpris 229,-
Kampanjepris 99,-
Vokteren
Pocket
Nettpris 199,-
Ark-venn pris 119,-
The Complete Jane Austen Collection:
Pride and Prejudice
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
Persuasion
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
Emma
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
Mansfield Park
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
Northanger Abbey
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
Sense and Sensibility
Pocket
Nettpris 169,-
Ark-venn pris 101,-
TikTok/BookTok anbefalinger:
Innbundet – klassikere:
Har du noen gang lest en bok og trodd at du har skjønt hvordan alt henger sammen, for deretter å innse at du egentlig ikke skjønte noen verdens ting? Da har du vært borti en uventet vending i plottet (plot twist på engelsk).
Disse uventede vendingene er med på å gjøre historien original og engasjerende. For hvor kjedelig hadde det ikke vært om man alltid skjønte hvordan alle bøker skulle ende eller om man skjønte hvem morderen var i en krimbok helt fra kapittel 2?
Her er noen forslag til ulike vendinger du kan få med i historien din:
- En person fra fortiden dukker plutselig opp og lager problemer
- En godt bevart familiehemmelighet avsløres
- Noe eller noen forsvinner
- Noen avslører sine skjulte følelser for noen
- En karakter forteller en historie som forandrer alt
- En “fiende” viser seg å være noe helt annet
- Et plutselig dødsfall forandrer alt
- Været påvirker handlingen
- En karakter får vite noe ukjent om seg selv
- En karakter får plutselig superkrefter
- Et monster dukker opp
- En fobi skaper hindringer
- En karakter gjør noe helt uventet
- Noen avslører planene deres
- To karakterer blit tvunget til å jobbe sammen
- Tid og sted er ikke det man tror det er
- Førsteinntrykk som er helt feil
- En venn som egentlig er en fiende i “forkledning”
- Forteller-stemmen er “skurken” som forteller historien
- En karakter har mistet alle kreftene sine
- En karakter går fra å være helten til å bli skurken
- “Skurken” forelsker seg i “helten”
- For å redde alle må “helten” dø
- Etterforskeren er egentlig den kriminelle de leter etter
- Noe blokkerer veien videre
- En naturkatastrofe inntreffer
- En uventet gave som påvirker historien
- En karakter inngår en avtale mot en kostnad
- Karakteren din oppdager at romvesen, alver eller feer osv lever skjult blant mennesker
- Noen har levd under en falsk identitet og blir avslørt
Noen setninger virker helt harmløse når du leser dem alene, men hvis man legger til at vedkommende sier dette mens de gir noen en klem og hvisker det inn i øret deres, får det brått en helt annen betydning.
Bruk en av disse setningen som inspirasjon for å skrive en historie. Hva er det som får karakteren til å hviske dette til noen? Hvem er personen de hvisker det til? Er det en trussel? Er noen i fare? Bruk fantasien og lag en spennende historie.









Hvis du er opptatt av bøker og har fulgt med på tiktok eller instagram i det siste, så har du helt sikkert lagt merke til noen av disse bøkene! Jeg har selv lagret titalls med sider på instagram med bøker jeg ønsker å lese, så derfor har jeg samlet de på denne siden, slik at de som ønsker kan finne nye og spennende bøker som er i vinden for tiden!
Denne siden inneholder affiliate linker.*
*affiliate linker vil at at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du skal skrive fra en begrenset eller allvitende synsvinkel. Vær konsekvent, og pass også på at du ikke plutselig bytter mellom første- og tredjepersons-synsvinkel underveis når du skriver. Det er veldig fort gjort at man glemmer seg og plutselig bytter om.
Pass også på så du ikke starter hver eneste setning med et pronomen (han, hun, den, de, det). Det blir fort kjedelig og ensformig å lese, så prøv gjerne å variere litt.
Tredjeperson begrenset (han, hun, de, det)
Om du velger å skrive fra en tredjepersons-synsvinkel som er begrenset, vil det si at du forteller historien fra en synsvinkel hvor vi kun får vite hva hovedkarakteren tenker og føler. Leserne vet ikke mer enn det hovedkarakteren vet. Et kjent eksempel på dette er Harry Potter bøkene. I disse bøkene får vi vite hva Harry tenker og føler, men vet like lite om alt annet som skjer rundt handlingen enn det Harry gjør. Vi følger hans reise gjennom historien og opplever alt samtidig som han gjør.
Det er fullt mulig å ha flere karakterer du følger, som George R. R. Martin gjør i Game of Thrones, men unngå å bytte mellom de ulike karakterene i det samme kapittelet, da det kan være veldig forvirrende for leserne. Om du skal følge ulike karakterer, gi de hver sine kapitler for å holde det ryddig. Følg karakteren med størst innsats i akkurat den scenen du skriver.
Et eksempel kan være en historie hvor hovedkarakteren, la oss kalle han Peter, lager kaffe til kollegaen sin Linda hver onsdag. Leserne kan ikke vite om Linda faktisk liker kaffe eller om hun bare later som fordi hun prøver å være høflig mot Peter. Det vi kan få vite er hva Peter tenker og føler, som at han er forelsket i Linda, og lager kaffe til henne hver uke fordi han vil se henne smile. Lesernes kunnskap er begrenset til hva som foregår i Peters hode. Man må kun avsløre hva hovedkarakteren vet.
Eksempel:
Hver onsdag, de siste to månedene, hadde startet med at Peter laget én kopp kaffe til seg selv og én til Linda. Det var den eneste unnskyldningen han hadde kommet på for å kunne gå bort til skrivebordet hennes, da hun begynte å jobbe hos Milos Reklamebyrå. Bærende på to kopper kaffe hadde han introdusert seg selv, med en unnskyldning om at han alltid lagde for mye kaffe og håpet hun kunne redde kaffen fra å ende i vasken. Litt nølende hadde hun tatt imot den ene koppen, og sagt at hun elsket kaffe, mens hun smilte.
Det var da han forelsket seg i henne. Hun hadde de lyseste blå øynene og det vakreste smilet han hadde sett. Kafferitualet fortsatte ukentlig for å ha en unnskyldning til å prate med henne før ukesmøtene, som var den eneste dagen i uken de alle var samlet på kontoret.
Denne onsdagen var ikke noe unntak. Peter tok med seg den nybryggede kaffen og gikk mot kontoret hennes. En velkjent kribling begynte å vokse seg større i mageregionen for hvert skritt han nærmet seg. Lindas blikk møtte han i det han entret døren til kontoret hennes og smilet som møtte han i det han ga henne kaffekoppen var ukens desiterte høydepunkt.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa han, litt smånervøst, i det Linda tok sin første slurk. Han hadde kommet ut av tellingen da han målte opp kaffepulveret, og hadde antagelig tatt oppi et par skjeer for mye. Hun skar en grimase som tydet på at det var enda verre enn han trodde.
“Vel, nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun skar en ny grimase. Han smakte på kaffen og måtte innrømme selv at den smakte grusomt.
Tredjeperson allvitende (han, hun, de)
Ved å skrive fra en allvitende tredjeperson kan fortellerstemmen si noe om alt som foregår og hva alle tenker og føler. Denne synsvinkelen er ikke skrevet fra én persons synsvinkel, men er en fortellende stemme som observerer og gjenforteller hva som skjer uten å selv være til stede. Et kjent eksempel på dette er Narnia bøkene.
Med denne allvitende synsvinkelen kan man bruke eksemplet fra tidligere og skrive en scene hvor Peter kommer med kaffe til Linda. Denne gangen kan man få innblikk i både hva Peter tenker, om han ser frem til å lage denne kaffen og hvorfor han gjør det, men også om Linda sitter spent og venter på kaffen, eller om hun hater kaffe og bare tar den imot fordi hun er forelsket i Peter og ikke tør å si det til han. I tillegg kan man legge inn annen informasjon som for eksempel at kaffemaskinen ikke virket tidligere på dagen, selv om verken Peter eller Linda vet dette.
Eksempel:
De lengtende blikkene deres møttes i det Peter rundet hjørnet til Lindas kontor med ukens kaffekopp. Ingen av de ante at en velkjent kribling vokste seg større i mageregionen hos dem begge, for hvert skritt de nærmet seg hverandre. Det lille kaffemøtet før ukesmøtet var ukens høydepunkt for de begge, men ingen turte å innrømme det.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa Peter, litt smånervøst i det Linda var på vei til å ta sin første slurk. Han angret på at han ikke hadde bedt henne ut på en ordentlig kaffedate i stedet.
Linda skar en grimase for å prøve å skjule at det var det verste hun noen gang hadde smakt. Peter måtte snart ta mot til seg og be henne ut på en ordentlig kaffedate, tenkte hun, så hun slapp alle disse grusomme kaffekoppene.
“Nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun lurte på om planten ved skrivebordet hennes ville overleve om hun helte kaffen oppi den.
Hva bør man velge?
Hvilken type synsvinkel du velger kommer litt an på hvilken boksjanger du skal skrive innen. Et godt tips her kan være å lese mange ulike bøker innen den sjangeren, for å se hva andre forfattere har gjort, eller å rett og slett bare prøve deg frem for å finne din fortellerstemme. Hvis du står fast mens du skriver, prøv å skrive historien fra en annen synsvinkel, og spør deg selv hvilken synsvinkel som får frem historien på best mulig måte.
Hvis du ønsker å lære enda mer om synsvinkler, les innlegget om Synsvinkler.

Født: 21. April 1816, Thornton, England.
Død: 31. Mars, 1855, Haworth, England.
Gift: I 1854 med Arthur Bell Nichols (1817-1906)
Ga ut bøker under navnet: Currier Bell
Charlotte Brontë var datter av Pastor Patrick Brontë og Maria Branwell Brontë, og en av seks søsken. Faren fikk jobb og flyttet familien til Haworth i 1820. Fru Brontë døde kort til etter, i 1821.
I 1924 ble døtrene Maria, Elizabeth, Charlotte, Anne og Emlily sendt til Clergy Daughters School at Cowan Bridge, i Lancashire. Skolen hadde lave skoleutgifter, dårlig mat og svært streng disiplin. De to eldste av døtrene Maria og Elizabeth døde med kun 6 ukers mellomrom av Tuberkulose. Charlotte brukte nok denne skolen som inspirasjon i Jane Eyre, under forkledning av et annet navn, Lowell.
I 1925 returnerte barna hjem, hvor de tilbrakte de neste fem årene av sine liv. I 1831 ble Charlotte sendt til Miss Wooler’s School, hvor hun tilbrakte et år. Hun dro hjem igjen for å undervise søstrene sine i 1832, før hun i 1835 returnerte til Miss Wooler’s Scool for å undervise der.
I årene som kom slet Charlotte med å støtte broren i hans søken på en karriere som kunstner. Han søkte trøst i alkohol og opium etter mislykkede forsøk og endte opp med mye gjeld, som Charlotte også måtte betale ned. Charlotte mottok flere frierier som hun avviste i denne perioden.
Søstrene planla å åpne en skole sammen, som deres tante skulle finansiere. Charlotte og Emily reiste til Brüssel i 1842 for å forbedre sine franskferdigheter og lære tysk. I løpet av årene her forelsket Charlotte seg i sin lærer Constatin Héger, som var gift. Det antas at han kan ha vært inspirasjon til karakteren Rochester i Jane Eyre, som også var gift. Hun sendte han brev etter å ha returnert tilbake til England, hvor hun innrømmet sine følelser. Han svarte aldri på brevene og rev de i stykker, men hans kone limte de sammen igjen, som er grunnen til at de i dag kan leses på the British Library.
De tre søstrene Charlotte, Emily og Anne ga ut sine samlede verk Poems by Currer, Ellis and Acton Bell i 1845. De valgte å gi ut under falske navn, da det ikke var vanlig av kvinner ble publisert på denne tiden. Det kostet dem hele 50 pund og kun to kopier av boken ble solgt.
Jane Eyre ble publisert i 1847, etter at søstrene tidligere hadde utgitt deres samlede verker uten mye hell. Til tross for at boken var en stor suksess, ble de neste årene tunge. Broren Branwell døde i september 1848, Emily i Desember det samme året og Anne i mai i 1849.
Charlotte fullførte Shirley: A tale, alene i det tidligere nokså befolkede hjemmet, og ga det ut oktober 1849. De neste årene dro Charlotte til London flere ganger, hvor hun møtte Willian Makepeace Thackeray og fikk portrettet sitt malt av George Richmond. Hun ble også kjent med Elizabeth Gaskell. I 1851 avslo hun sitt tredje frieri, fra James Taylor, som jobbet for Smith Elder and Company.
I 1854 giftet Charlotte seg med Arthur Bell Nichols (1817-1906) som jobbet i hennes fars kirke. De dro på brullupsreise til Irland og returnerte til Haworth, hvor ektemannen fortsatte å jobbe for hennes far.
Det er flere spekulasjoner om hva Charlotte døde av. Noen sier hun døde av tuberlulose, som er hva dødsattesten hennes sier, mens andre som observerte henne i månedene fød dødsfallet, mener hun døde på grunn av sykdommer knyttet til graviditet. Hun gikk bort i 1855.
Kilder:
https://www.thehistorypress.co.uk/articles/20-things-you-probably-didn-t-know-about-charlotte-bront%C3%AB/
https://www.britannica.com/biography/Charlotte-Bronte
Bøker:
- Jane Eyre, 1847
Hennes mest kjente verk Jane Eyre handler om en kvinne i konflikt med sine lyster og stilling i samfunnet - Shirley, 1849
- Villette, 1853
- The Professor, skrevet før Jane Eyre, men publisert med Wuthering Heights av Emily Brontë og Agnes Grey av Anne Brontë.
- Emma, ufullstendig; Brontë skrev kun 20 sider av manuskriptet, publisert i 1860.
Verk skrevet da Charlotte Brontë var ung:
- The Young Men’s Magazine, Number 1 – 3 (August 1830)
- The Spell
- The Secret
- Lily Hart
- The Foundling
- The Green Dwarf – Utgitt under pseudonymet Lord Charles Albert Florian Wellesley.
- My Angria and the Angrians
- Albion and Marina
- Tales of the Islanders
- Tales of Angria (skrevet 1838–1839)
- Mina Laury
- Stancliffe’s Hotel
- The Duke of Zamorna
- Henry Hastings
- Caroline Vernon
- The Roe Head Journal Fragments
Dikt:
- Poems by Currer, Ellis, and Acton Bell (1846)
- Selected Poems of the Brontës, Everyman Poetry (1997)
#1 Sett av en fast tid hver dag til å skrive
Sett deg ned, og steng ute alt annet i 10, 20 eller 30 minutter hver dag. Eller så mye tid du kan avsette til å skrive. Legg det inn i timeplanen som noe du skal gjøre, på samme måte som du for eksempel skal på jobb fra 8-16. På den måten føler du deg forpliktet til å gjennomføre det.
#2 Skriv slutten først
Skriv ned hvor du tenker at historien skal ende akkurat der og da. Det kan være et helt elendig førsteutkast, men det gir deg noe å jobbe deg mot. Det er mye mulig at denne slutten vil endre seg flere ganger i løpet av skriveprosessen. Etter hvert som du kommer på flere ideer og forandringer, så endrer du bare på slutten.
#3 Fokuser på én historie om gangen
Det er veldig lett å begynne å skrive på mange ulike idéer samtidig, og bytte mellom de ulike historiene. Men da er det også lettere for at man ikke fullfører noen av dem. Ikke bli distrahert av spennende nye idéer som kommer til deg, men gjør deg ferdig med det prosjektet du har begynt på. Lag deg en slags idédagbok eller notat hvor du eventuelt skriver ned disse idéene du kommer på, så sparer du de til neste prosjekt.
#4 Tillat deg selv å skrive dårlig
Ikke heng deg opp i at første utkast skal være perfekt skrevet. Bare skriv det som kommer til deg uten å redigere deg selv. Det gjør ingen ting om det er elendig skrevet, for dette skal du jo redigere på senere. Nora Roberts sa en gang: «You can fix anyting but a blank page.”
#5 Planlegg scener
Ofte får man gode idéer for scener man ønsker å skrive. Lag deg en plan på dette, hvor du skriver ned hva som skal skje i scenen og med hvem osv. På den måten kan du planlegge hvor du kan plassere denne scenen i historien, eller om den eventuelt blir overflødig.
Hvilken forskjell gjør akkurat denne scenen for handlingen i boken?
#6 Gå en lang tur for å tenke gjennom deler av boken
Noen ganger trenger man litt frisk luft og en forandring, for å komme seg ut av en skrivesperre. Kanskje du har en dialog mellom to karakterer som du står fast i, eller er usikker på hvordan vil fungere i virkeligheten. Det er lov å prate med seg selv mens du går tur, men hvis du føler det ser rart ut kan du alltids gå med ørepropper i og late som at du prater i telefonen.
#7 Prøv å bytte synsvinkel på historien
Hvis du skriver boken fra «heltens» synsvinkel er sjansen stor for at «skurkene» og andre karakterer ser historien fra en helt annen synsvinkel. Prøv å skrive det fra deres ståsted og skriv historien slik de ville gjenfortalt den. Dette vil kanskje påvirke måten du skriver historien fra hovedkarakterens side. Hva gjør helten til en helt og skurken til en skurk?
#8 La karakterene dine feile
Hvis du står fast og ikke vet helt hva du skal skrive videre, tenk ut ting som kan gå galt i handlingen. Skikkelig galt. La de tvile på seg selv. Historien skal gå fra A til Å, men på veien har du gjerne hindringer de må forbi. Ikke lag perfekte karakterer som aldri gjør noe feil. Legg inn fartsdumper i veien og la de feile, slik at de må lære av feilene og utvikle seg.
#9 Ikke glem hvorfor du ønsker å skrive akkurat denne boken
Hva var det som inspirerte deg til å begynne å skrive på akkurat denne historien? Og hva var det du tenkte at du skulle skrive en bok om? Var det en spesifikk opplevelse i livet ditt som inspirerte deg? Er dette en historie som bare du kan skrive? Om du noen gang står fast, tenk tilbake til hva det var som først inspirerte deg

Død: 18. juli 1817 i Winchester.
Mest kjent for sine romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer. Romanenes bipersoner er ofte karikerte, men likevel levende.
Jane Austen vokste opp i en stor familie med åtte barn. Seks sønner og to døtre, hvor Jane var den andre datteren og nest yngte i flokken. Hennes eldre søster Cassandra var hennes nærmeste venninne og støttespiller gjennom karrieren som forfatter.
Bøker:
- Sense and Sensibility (1811)
- Pride and Prejudice (1813)
- Mansfield Park (1814)
- Emma (1815)
- Northanger Abbey (1818, utgitt etter hennes død)
- Persuasion (1818, utgitt etter hennes død)
Kortfortellinger:
- Lady Susan (1794, 1805)
Ufullstendige verk:
- The Watsons (1804)
- Sanditon (1817)
Andre verk:
- Sir Charles Grandison (adapted play) (1793, 1800)[r]
- Plan of a Novel (1815)
- Poems (1796–1817)
- Prayers (1796–1817)
- Letters (1796–1817)
Juvenilia — Volume the First (1787–1793):
- Frederic & Elfrida
- Jack & Alice
- Edgar & Emma
- Henry and Eliza
- The Adventures of Mr. Harley
- Sir William Mountague
- Memoirs of Mr. Clifford
- The Beautifull Cassandra
- Amelia Webster
- The Visit
- The Mystery
- The Three Sisters
- A beautiful description
- The generous Curate
- Ode to Pity
Juvenilia — Volume the Second (1787–1793)
- Love and Freindship
- Lesley Castle
- The History of England
- A Collection of Letters
- The female philosopher
- The first Act of a Comedy
- A Letter from a Young Lady
- A Tour through Wales
- A Tale
Juvenilia — Volume the Third (1787–1793)
- Evelyn
- Catharine, or the Bower
Kilder:
Wikipedia
https://www.britannica.com/biography/Jane-Austen
Har du noen gang lest en bok hvor du virkelig ikke forstår hvorfor noen ender opp sammen? Det er utrolig frustrerende og irriterende og bør unngås om man vil at leserne skal komme tilbake og lese din neste bok. For at leserne skal engasjeres og heie på at noen skal bli sammen er det viktig at enkelte elementer er på plass. Du må bygge et bånd mellom karakterene som gjør at det føles riktig at akkurat de to skal være sammen og ikke noen andre.
#1 Gi karakterene en grunn til å «klikke»
Hva er det som gjør at akkurat disse karakterene passer sammen? Har de noen felles interesser? Kommer de fra samme bakgrunn? Har de samme livssyn? Opplever de noe som binder de sammen på en måte ingen andre kan forstå? Hva er det som gjør at de blir tiltrukket av hverandre fysisk?
Gi karakterene trekk og ferdigheter som gjør at de utfyller hverandre og derfor passer sammen. Det betyr ikke at de må være like, men det må være en grunn til at akkurat disse to personene liker/elsker hverandre og at de velger hverandre. Vis leserne hva det er som gjør karakterene attraktive for hverandre.
#2 Gjør karakterene sårbare overfor hverandre
La karakterene dele noe de ikke ville delt med noen andre. Del hemmeligheter, følelser eller fortell noe om karakteren som kanskje ikke andre vet. Noen ganger snakker handlinger høyere enn ord, så vis med handlinger at karakterene har følelser for hverandre på et dypere nivå. Det å være sårbar kan også være en konflikt som holder par fra hverandre. Kanskje noen har en hemmelighet eller noe de er redd for at andre skal se/vite? Emosjonelle arr kan også være dype og vanskelige å dele med en partner som fysiske arr. Aksept og forståelse er noe som knytter karakterer dypere sammen.
#3 Bygg opp relasjonen sakte
Det finnes nesten ikke noe mindre tilfredsstillende enn en forhastet kjærlighetshistorie hvor de blir sammen etter to kapitler. Ikke forhast handlingen og la karakterene få hverandre for raskt. La de bli kjent og ha samtaler. Legg inn hindringer og utfordringer som gjør at de ikke kan være sammen. Leserne ønsker å se lengsel og håp om at de skal få hverandre til slutt. Bygg opp spenningen ved å for eksempel la de nesten kysse eller ha et øyeblikk hvor de innser at de liker den andre personen, men ikke tør å innrømme det for seg selv eller den andre. Legg gjerne inn seksuell spenning, som bygger seg opp etter hvert som de blir bedre kjent. På den måten vil også leserne være nysgjerrige på å lese videre og finne ut hvordan forholdet utvikler seg.
#4 Gi karakterene et sunt forhold
La karakterene bygge hverandre opp og støtte hverandre gjennom de utfordringene de møter. Ikke la de være nedlatende og slemme mot hverandre. Lag heller ytre konflikter som påvirker forholdet og som de kommer seg gjennom sammen.
#5 Vis frem kjemien mellom paret til venner, familie og kollegaer
Kanskje ikke de helt innser hva som bygger seg opp mellom dem, men det betyr ikke at de som er rundt dem ikke legger merke til det. Kanskje de trenger en liten oppmuntring eller lite dytt i riktig retning for å innse hva som er rett foran de.
#6 Lag sensuelle kjærlighetsscener som handler om følelser og ikke bare sex
Hvorfor blir denne scenen skrevet med i boken? Den må drive handlingen videre og knytte karakterene sammen for en grunn. Dette gjelder uansett om det er et første kyss eller en elskovsscene – leserne må få emosjonell gevinst av å lese det. Det handler om å styrke forholdet mellom karakterene. Bruk sansene for å gjøre scener sensuelle. Husk at karakterene kan se, smake, lukte, høre og føle – bruk det for å vise leserne hva karakterene føler og opplever.
#7 Bruk indre monolog og ekstern dialog
Det er ikke så vanlig at man går rundt og prater med seg selv eller sier alt man tenker og føler til andre i dialog, derfor må man også bruke indre monolog for å vise dette for leserne. Vis innsiden av karakterene underveis i kjærlighetsscener. Hva tenker og føler de i det de innser at de skal kysse noen for første gang? Har man noen hesitasjoner eller føler man seg helt trygg og sikker på situasjonen? Man kan også bruke dialog for å drive historien fremover. Kanskje blir karakterene bedre kjent på denne måten, ved å finne ut hva den andre tenker og føler og hva de ønsker skal skje videre.
Kilder:
https://thatwritergirlsblog.tumblr.com/post/180638289271/writing-ship-able-couples
Med romantisk ferieroman mener jeg den typen bøker man koser seg med når du trenger en bok du vet ender lykkelig. Den du plukker med deg på flyplassen når du skal reise til syden eller koser deg med i romjulen bare for å få et avbrekk fra virkeligheten. Det skal være en bok med passe mengde drama, kjærlighet og gode, gjerne følelsesladde historier. En bok hvor du både elsker og hater karakterer, får lyst til å kjefte på de i frustrasjon, eller gi de en klem for å trøste dem. Det er boken hvor karakterer møtes tilfeldig, kanskje forelsker seg i hverandre, men hindringer kommer i veien for at de kan være med hverandre. Først når disse hindringene løses kan de få hverandre og kjærligheten.
#1 Velg en høytid eller spesiell tid av året du ønsker å legge handlingen ved.
Hvem drømmer vel ikke om å bli forelsket i noen om sommeren, eller hva med å legge handlingen til juletider? Ved å legge historien til en høytid, husk på å ta hensyn til høytiden og legge inn elementer fra dette. For eksempel, dersom du legger handlingen rundt juletider, la karakterene gjøre ting som hører til julen som å pynte juletre, eller lage julekaker.
#2 Hva slags type kjærlighetshistorie skal du skrive om?
Noen forslag her er venner-til-kjærester, fiender-til-kjærester, en ny sjanse for en tapt kjærlighet, en forbudt kjærlighet bare for å nevne noen.
#3 Hvor skal handlingen foregå?
I slike fortellinger er plasseringen av handlingen viktig. Her kommer det så klart veldig mye an på når på året du ønsker å legge handlingen. For eksempel kan to rivaler i samme firma dra på en jobbreise og bli innesnødd i en hytte rett før jul? Eller hva med å legge handlingen til en koselig liten småby om sommeren?
#4 Lag en meet cute.
Dette er det tilfeldige øyeblikket hvor karakterene møtes. Sitter de ved siden av hverandre på et fly? Blir de plassert for å jobbe på samme prosjekt via jobb? Som regel er det hindringer i veien som gjør til at karakterene ikke kan bli sammen med en gang, som for eksempel at en karakter møter igjen bestekameraten til broren sin, som hun ikke har sett på flere år, og de forelsker seg, men kameraten føler han ikke kan bli sammen med lillesøsteren til bestekompisen.
#5 Hvor het skal romansen være?
Man finner bøker i mange varierende grader her, så her gjelder det å finne ut hva man er komfortabel med og hva slags type bok man ønsker å skrive. Ønsker du å fokusere på å bygge opp romansen og den følelsesmessige delen av forholdet, fremfor å fokusere på den fysiske delen av forholdet?
#6 Gi følelsesmessig uttelling til leserne.
Legg gjerne inn elementer som gjør at leserne føler med karakterene dine. Gi de feil, problemer, og sorger. Som for eksempel at noen har mistet noen og har vært alene i lang tid før de endelig får en ny kjærlighet. Eller om noen var sammen for lenge siden, men ble splittet, la de få hverandre igjen.
#7 Lykkelig slutt
Ved slutten av historien ønsker leserne å vite at det faktisk blir en lykke slutt, så la de få dette. Kanskje til og med legg inn en epilog, noe frem i tid som viser at de fortsatt er lykkelige.
Det aller viktigste er å kose seg med å skrive dette, bruke fantasien og lage romantiske historier som leserne elsker. <3
Denne artikkelen inneholder affiliate linker til ARK, som betyr at dersom du kjøper noe som er linket til på denne siden mottar Skriveguiden en kommisjon, uten ekstra kostander for kjøper.
Julen nærmer seg, og det er kanskje mange som allerede har begynt å tenke på julegaver. Eller kanskje du selv ønsker å skrive din egen julebok? I denne artikkelen har jeg samlet alle mine favoritter, både billedbøker for barn og bøker som generelt har julen som tema.
Har du en favoritt-julebok som du må lese hver jul?
En virkelig flott bok med musikk fra Tsjakovski. Det berømte juleeventyret om lille Clara som får en nøtteknekker til jul som våkner til liv om natten, er klar for nye generasjoner i denne billedlige boken med lydknapper.
I denne nydelige boken, skrevet av Ida Jackson, illustrert av Jens A. Larsen Aas, finner du to julefortellinger om da Brillebjørn var liten og feiret jul.
Syv julefortellinger fra de kjente og kjære karakterene i Astrid Lindgrens univers.
Dette er Sondre Lerches debut som barnebokforfatter, illustrert av Victoria Sandøy. I boken, som er skrevet på rim, følger vi snømannen som må stå ute i all slags være mens alle andre er inne og pynter til jul
For meg blir det ikke jul uten historien om Snekker Andersen og Julenissen. Men i tillegg til denne klassikeren, har Alf Prøysen skrevet flere andre julefortellinger og sanger, som alle har blitt samlet i denne boken. En utrolig koselig julebok med flotte illustrasjoner.
I denne boken, gjendiktet til norsk av Arne Ruste, følger vi Pinnemannen, som på uheldig vis kommer bort fra familien sin. Vi følger hans ferd, mens han undrer om han noensinne vil komme tilbake til familietreet sitt. En koselig, og litt skummel bok, som kan leses igjen og igjen for de minste. Boken har også blitt filmatisert og vises årlig på NRK.
Ren jul er en samling dikt om julehøytiden, skrevet av ulike forfattere og satt sammen av Kaia Huuse.
Dette er en samling med sytten ulike julefortellinger, med flotte illustrasjoner. Her finner du historier fra blant annet Charles Dickens, H. C. Andersen, Selma Lagerlöf, Truman Capote, Elsa Beskow og Astrid Lindgren
Historien om 9 år gamle Selma, ble raskt en favoritt hos mange etter NRKs julekalender på TV. Dette er den illustrerte bokversjonen av historien, hvor vi følger den foreldreløse piken Selma, som ønsker seg en familie til jul.

Her har jeg prøvd å finne tips til de som selv ønsker å skrive en fantasy/sci-fi historie og utvikle en egen fantasy/sci-fi-verden.
#1 Lag er å lage gode notater og skriv ned ting du kommer på underveis i planleggingen
På den måten unngår du å glemme noe viktig du ønsker å ha med. Det er så lett å tenke at man kommer til å huske noe genialt man tenkte på rett før man sovnet kvelden før, men så er det rett og slett borte neste morgen. Ha gjerne en notatbok liggende eller lag notater på mobilen hvor du skriver ned idéer og tanker.
#2 Prøv å tenke originalt og utenfor boksen.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er farlig enkelt å falle i de samme fellene som mange forfattere før deg og skrive klisjéer som høres spennende ut, men som er skrevet tusen ganger før.
Hvor mange bøker handler vel ikke om en profeti om en spesielt utvalgt som skal redde verdenen fra undergang? Eller er basert på en middelalderverden, med sverd, og pil og buer? Jeg sier ikke at det er noe galt med sverd, pil og buer, alver og dverger og alt det, for det er kanskje nettopp det mange forbinder med fantasy, men hva om man klarer å løsrive seg fra dette og finne på noe helt annet? Hvorfor ikke gi det et forsøk?
#3 Hvor skal historien finne sted?
Foregår handlingen i fortid, nåtid, fremtid eller kanskje i en fiksjonell tid?
Har du laget noen tanker rundt om dette foregår i vår virkelige verden, i en parallell verden, eller kanskje i en helt oppdiktet verden, med sitt eget verdenskart, og egne lover og regler?
Hvis ja på det siste, så vil jeg tipse om en nyttig nettside https://inkarnate.com hvor du kan tegne og lage dine egne verdenskart.
Verdenen trenger byer og kanskje også flere land og kontinenter med ulike kulturer og folk. Her kan man jo enten bruke fantasien og lage sitt eget univers, eller man kan bruke eksisterende verdenskart som utgangspunkt og utvikle noe videre ut ifra dette.
Lag gjerne kontraster i verdenen som høye fjell og dype daler eller koselige landsbyer og skumle forheksede fangehull. Tenk gjerne på hvordan landskapet og vegetasjonen påvirker handlingen i historien. Foregår det i en verden fylt med frodig natur og dyrerike skoger, eller er det en tom, ørkenverden, uten liv og vann?
#4 Hvem lever i verdenen din?
Er det mennesker med magiske krefter, mytiske vesener, eller ønsker du kanskje å lage dine helt egne vesener?

Mange fantasy forfattere bruker mytiske skikkelser og guder, mens andre forfattere dikter opp helt egne skapninger som kun eksisterer i deres univers. Her kan man jo også mikse litt og hente litt inspirasjon fra ulike kilder.
Kan ulike arter få barn sammen eller er de for ulike til at dette er fysisk mulig? Hvordan ser de ulike artene ut og hvordan kommuniserer de?
#5 Romantiske forhold
Hvordan utvikler forhold seg i denne verdenen?
Er det en verden som er styrt av at foreldre bestemmer over barna?
Finnes arrangert ekteskap eller er alle frie til å velge den de selv ønsker?
Kan man date noen?
Er det forhåndsbestemt av høyere makter hvem man ender opp med?
Lever man alene hele livet?
Gifter man seg eller finnes det andre type bånd som binder noen sammen?
Finnes det lover og regler rundt noe av dette?
Har man i det hele tatt romantiske forhold i denne verdenen?
#6 Hvordan styres verdenen?
Makt og kampen om makten er ofte et viktig tema i fantasy bøker. Her må man jo tenke litt igjennom hvordan verdenen er bygget opp og hvordan man ønsker at verdenen skal fungere.
Er det et kongerike, flere kongeriker, demokrati, eller et helt nytt styresett? Finnes det konger, dronninger, prinsesser, prinser, presidenter, hertuger, eller andre titler? Er verdenen lik som vår virkelige verden, med ulike styresett rundt i verden?
Kommer folk overens i verdenen eller er det en konflikt eller krig som skaper splid? Har verdenen lover og regler som folk må forholde seg til? Og eventuelt hvem sørger for at disse overholdes? Er det konsekvenser for å bryte lover og regler?
#7 Er det magi i verdenen din?
I mange fantasy bøker finnes det vesener med magiske krefter, enten det er hekser og trollmenn, alver, feer eller andre magiske skapninger. Hvordan fungerer denne magien og hvor hentes kreftene fra? Er magi noe alle i verdenen kjenner til eller er det en godt bevart hemmelighet som man ønsker å holde hemmelig?

Er magi en bra ting, eller er det kun onde makter som har magi? Finnes det god og ond magi? Hvilke ritualer og eventuelle seremonier finnes i verdenen for å gjøre magien tilgjengelig og sterkere?
Er det bare noen som kan utføre magi, og er født med evner til dette eller kan hvem som helst gjøre det? Det er kanskje lurt å begrense hvem som har muligheten til å bruke magi eller som har spesielle evner, slik at det blir mer spesielt og imponerende å lese om.
Hvilke begrensninger har magien i denne verdenen? Den trenger gjerne svakheter og begrensninger, slik at ikke alt er mulig til enhver tid. I for eksempel Ringenes Herre kunne ikke magi brukes for å ødelegge Saurons ring, den måtte fraktes til fots, til det eneste stedet den kunne ødelegges.
Det må legges klare føringer og regler for magien, slik at ikke det oppleves som brister i logikken dersom de gjør noe en gang i boken, for så å si at det ikke er mulig å gjøre det i en lignende situasjon senere. Trenger man for eksempel en gjenstand for å være i stand til å utføre magi? Kan man bruke opp magien, slik man bruker opp energi? Har karakteren en svakhet som ødelegger for deres magiske evner? Ønsker karakteren din magien den har eller er det en makt de kanskje ønsker de ikke hadde? Med stor makt kommer også stort ansvar.
Hvor stor er avstanden mellom god og ond magi? Er det fare for at det kan misbrukes?
#8 Er det sosiale forskjeller og klasseskiller i verdenen?
Her kommer mye av historien an på hvordan verdenen styres. Er det tydelige skiller mellom ulike folk, vesener og eventuelt deres magiske krefter? Blandes ulike folkeslag, vesener osv. eller lever de tydelig adskilt? Er det noen som hever seg over andre? Hvor tydelig er skillene i samfunnet?
Styres eventuelle klasseskiller av frykt? Eller er den en gjensidig respekt og en balanse mellom de ulike maktforholdene?
#9 Kjønn og kjønnsroller
Hvordan er balansen mellom de ulike kjønnene? Finnes det andre kjønn enn han og hunnkjønn? Er kjønnene likestilt? Har noen lovmessig mer makt enn andre eller har noen mer makt fordi de er større og sterkere enn andre?
#10 Har historiske hendelser forandret verdenen?
Verdenen har som regel en forhistorie, med mye som har skjedd før handlingen i din historie foregår. Har det vært noen store og viktige hendelser tidligere som har vært med på å forme og forandre verdenen? Her kan det jo være alt fra krig, til hungersnød eller farlige sykdommer som har totalt forandret verdensbildet.
Kanskje har teknologien tatt over og skøvet ut menneskeheten?
Kanskje har et kjemisk angrep utryddet alt liv på jorden, bortsett fra de som var genetisk immune mot innholdet av kjemikaliene.
#11 Utdannelse, penger og jobb
Har verdenen en egen valuta eller bruker de noe annet enn penger som betalingsmiddel?
Har verdenen et utdannelsessystem og når begynner man eventuelt på denne utdannelsen? Er det tilsvarende som utdannelse i vår verden, eller går det ut på å lære helt andre ferdigheter eller mestre magiske evner?
Hva slags typer jobber har man i denne verdenen?
#12 Hvordan er verdenen teknologisk i forhold til nåtidens virkelighet?

Dersom historien foregår i vår virkelighet, men med vesener som lever sammen med mennesker kan det jo være verdt å tenke på hvordan teknologi spiller en rolle inn i denne verdenen. Kan teknologi vinne over magi? Kan det kombineres?
Eller kanskje historien foregår for 100 eller 500 år siden? Hvis historien foregår på en annen planet eller i et oppdiktet univers kan det jo være teknologi som ikke eksisterer i vår verden i dag, eller det kan også ligge tilbake i tid utviklingsmessig. Mye av magi blir kanskje overflødig i en veldig teknologisk utviklet verden.
#13 Hvordan er levestandarden i verdenen?
Bor noen i slott eller store herskapelige boliger mens andre er fattige og bor under dårligere forhold?
Hva slags type møbler har de i denne verdenen? Lages de for hånd eller av maskiner? Det vil kunne knuse illusjonen av en naturlig verden, dersom møbler og materialer som for eksempel lages av plast dukker opp i denne verdenen. Bor de i det hele tatt i hus?
#14 Hva slags mat spiser de?
Hvor kommer denne maten fra og hva slags type mat spiser de? Er maten slik som i vår verden? Er noen vegetarianere eller spiser de kjøtt? Har de nok mat, eller er mat noe man må kjempe for å finne? Er sult et spørsmål i denne verdenen? Sult kan være en sterk påvirkningsmakt som kan drive historien fremover. Hvor mye er man villig til å gjøre for å redde familien sin fra å sulte?
Eller spiser de kanskje noe helt annet? Dersom det er en verden fylt med roboter vil jo kanskje ikke mat være et tema, men en annen type energikilde som disse drives av?
#15 Alder, helse og dødelighet
Hvor lenge lever vesenene i verdenen? Er de udødelige eller lever de begrensede liv? Hvordan oppleves tid for noen som har uendelig med tid? Er begrepet om udødelighet noe som spiller inn i handlingen?
Kan vesene i verdene helbrede seg selv? Har de noen svakheter? Kan de i det hele tatt drepes? Hva skjer etter at noen dør?
#16 Religion
Finnes det en gud eller flere guder som tilbes i verdenen? Er det en hovedreligion? Hvordan fungerer religion? Er det lover og regler knyttet til religionen? Og hva skjer dersom man ikke tilber eventuelle guder? Finnes det et liv etter døden? Hva skjer etter at man dør i denne verdenen?
Er det noe du ønsker å legge til listen, kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.
Oppdatert 2/1.2022
Forfatter: Holly Ringland
Tittel: Alice Harts fortapte blomster
Original tittel: The lost flowers of Alice Hart
Språk: Norsk (bokmål)
Originalspråk: Engelsk
Utgitt: 2018
I viktoriansk tradisjon har alle blomster en betydning, og man kan bruke blomster til å kommunisere med.
I denne boken følger vi Alice Harts reise fra barn til voksen. Etter en traumatisk hendelse som barn, blir livet hennes forandret for alltid. Hun flytter inn med sin ukjente bestemor, på blomstergården Thornfield, hvor hun lærer seg blomsterspråket og lærer at bestemoren har mange hemmeligheter hun ikke vil dele. Alice klarer ikke å snakke etter det som har hendt og finner trøst i plantene, og Blomstene på farmen. Hun prøver å legge det som har hendt bak seg, men familiehemmeligheter følger henne likevel som en skygge og skal vise seg å påvirke livet hennes på både godt og vondt.
Dette er en vakkert skrevet bok, hvor forfatteren bruker blomstenes hemmelige språk, og historier og legender fra hele verden, for å gi leseren et innblikk i Australias tøffe og varierte flora, fauna, og befolkning. Det er en bok som drar leseren inn i Alice Harts verden og er et deilig avbrekk fra den masete verdenen vi lever i.
“Each flower is a secret language. When I wear a combination of flowers together, it’s like I’m writing my own secret code that no one else can understand unless they know my language.”
Holly Ringland – The lost flowers of Alice Hart
Og eller å
Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.
Eksempler:
- Hunder og katter.
- Hunder liker å bjeffe.
- Å, så fin du er!
Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.
- De dro for å handle. De dro og handlet.
- Han dro for å hente maten. Han dro og hentet maten.
- Jeg elsker å synge, og jeg elsker å danse. Jeg elsker å synge og danse.
- Vær så god å forsyne dere. Vær så god og forsyn dere.
- Så å si. Vel å merke.
De eller dem
De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.
Eksempler:
- De er snart ferdig med å se sesong 1 av Outlander.
- Har du snakket med dem?
- Har du sett hva de gjorde?
- Vi gikk etter dem.
Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.
- Han er bedre enn de/dem.
- Hun er like god som de/dem.
Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.
- Du kan være like sta som de/dem.
Da eller når
Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.
Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.
Eksempler:
- Da jeg var på vei til jobb, var det en mann som stjal setet mitt på bussen.
- Jeg ble veldig glad da du ringte meg.
- Når du har lekt med lego, må du rydde opp etter deg.
- De pleier å gå tur når det er fint vær.
- Når det blir helg, skal vi spise godteri.
Hvis/viss eller vis
Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.
Eksempler:
- Hvis du spiser opp maten, får du dessert.
- Hva hvis vi taper?
- Til en viss grad
Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.
Eksempel:
- Din bestemor er en vis kvinne.
Vis kan også være et verb. Vis, en bøyningsform av ordet vise.
Eksempel:
- Vis dem veien ut.
Hvem eller hvilken
Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:
- Hvilken skole går du på?
- Hvem har du som engelsklærer?
En eller én, Et eller ett
En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.
Eksempler:
- En mann. En jente.
- En bør ikke bryte regler.
- Bare én jente i klassen får være Lucia.
- Ikke én elev meldte seg frivillig til å lese foran klassen.
Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.
Eksempler:
- Du kan bare velge ett antrekk.
- Du må velge et antrekk.
I følge eller ifølge
Eksempler:
- Hun kom i følge med vennene sine.
- Ifølge kardemommebyloven skal man ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre som man vil.
- Du må vaske badet, ifølge mamma.
Ennå eller enda
Ennå er et tidsadverb og kommer fra enn og nå. Enda og ennå ble i 1991 likestilt som tidsadverb. Merk at ennå og enda kun er likestilte som tidsadverb!
Eksempler:
- Det er ennå/enda tid igjen.
- De bor der ennå/enda.
Som gradsverb og subjunksjon skal enda brukes framfor ennå.
Eksempler:
-
- I enda større grad enn (gradsverb)
- Han er sulten, enda han spiste for en halvtime siden (subjunksjon)
- Hun ble enda sintere (gradsverb)
-
Gjennomgang eller gjennomgå
Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:
- Gjennomgang forbudt.
- Finne en gjennomgang gjennom skogen
Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.
Eksempler:
- Hun har måttet gjennomgå mye i det siste
- Han har gjennomgått en operasjon
- Lærerens gjennomgåelse av pensum var grundig
- Læreren har gjennomgått stoffet
Andre ord det er vanlig å skrive feil:
- Tillegg, ikke tilegg
- Dessverre, ikke desverre
- Abonnent, ikke abbonent
- Sannsynlig, ikke sannsynelig
- Etter hvert, ikke etterhvert
- Allikevel, ikke alikevel
- E-post, ikke epost
- Blant, ikke blandt
- Ukevis og timevis, ikke ukesvis og timesvis
- Om bord, ikke ombord
- Interessant, ikke intressant
- Nysgjerrig, ikke nyskjerrig
- I hvert fall, ikke ihvertfall
- I alle fall eller iallfall, ikke iallefall
- I stedet for eller istedenfor, ikke istedetfor
- Fylt og fylte, ikke fyllt og fullte (kan skrive fullt)
- Ja vel, ikke javel
- Til stede, ikke tilstede
- På egen hånd, ikke på egenhånd
- I overmorgen, ikke overimorgen, ioverimorgen eller iovermorgen
Les mer på https://www.korrekturavdelingen.no/vanlige-skrivefeil_a.htm for å se en alfabetisk oversikt over vanlige skrivefeil.
Feil bruk av apostrofer i norske ord
I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.
Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.