Stephen King er en av verdens mestselgende forfattere. Han har skrevet 58 romaner og solgt over 350 millioner bøker verden over. «On Writing» er Kings manual for bokskriving, hvor han har samlet noen tips for deg som ønsker å bli en god forfatter. Her er noen av hans beste tips:
- Du blir god ved å lese og skrive.
“You don’t need writing classes or seminars any more than you need this or any other book on writing. Faulkner learned his trade while working in the Oxford, Mississippi post office. Other writers have learned the basics while serving in the Navy, working in steel mills or doing time in America’s finer crossbar hotels. I learned the most valuable (and commercial) part of my life’s work while washing motel sheets and restaurant tablecloths at the New Franklin Laundry in Bangor. You learn best by reading a lot and writing a lot, and the most valuable lessons of all are the ones you teach yourself.”
- Forbered seg på å mislykkes og motta kritikk. Du kommer til å tvile på deg selv og andre kommer til å tvile på deg. Fortsett å skrive selv om det er vanskelig og du ønsker å gi opp. Når du mislykkes er det viktig å være optimistisk.
- Les, les, les. Les så mange bøker som mulig fremfor å se på TV.
“You have to read widely, constantly refining (and redefining) your own work as you do so. If you don’t have time to read, you don’t have the time (or the tools) to write.”
- Skriv for deg selv, før du bekymrer seg for publikummet. Ikke kast bort tid på å prøve å tilfredsstille andre.
“When you write a story, you’re telling yourself the story. When you rewrite, your main job is taking out all the things that are not the story. Your stuff starts out being just for you, but then it goes out.”
- Skriv om de tingene som er vanskeligst å skrive. De viktigste temaene er ofte det som er vanskeligst i si noe om. Grav i dybden og bruk tid på å tenke ut historien.
- Unngå adverb. Spesielt ikke etter «sa han» og «sa hun».
“The adverb is not your friend. Consider the sentence “He closed the door firmly.” It’s by no means a terrible sentence, but ask yourself if ‘firmly’ really has to be there. What about context? What about all the enlightening (not to say emotionally moving) prose which came before ‘He closed the door firmly’? Shouldn’t this tell us how he closed the door? And if the foregoing prose does tell us, then isn’t ‘firmly’ an extra word? Isn’t it redundant?”
- Ikke bruk en passiv stemme. Våg å ta risikoer.
“Timid writers like passive verbs for the same reason that timid lovers like passive partners. The passive voice is safe. The timid fellow writes “The meeting will be held at seven o’clock” because that somehow says to him, ‘Put it this way and people will believe you really know. ‘Purge this quisling thought! Don’t be a muggle! Throw back your shoulders, stick out your chin, and put that meeting in charge! Write ‘The meeting’s at seven.’ There, by God! Don’t you feel better?”
-
Ikke bruk mer enn 3 måneder på førsteutkast.
“The first draft of a book—even a long one—should take no more than three months, the length of a season.”
- Fjern distraksjoner. Skru av TVen og telefonen osv. Steng resten av verden ute.
“There should be no telephone in your writing room, certainly no TV or videogames for you to fool around with. If there’s a window, draw the curtains or pull down the shades unless it looks out at a blank wall.”
- Ikke vær pretensiøs. Ikke bruk store, overbærende ord når du kan bruke korte, enkle ord for å forklare det samme.
- Unngå lange avsnitt.
- Ikke heng deg for mye opp i grammatikk. Du skal forføre leseren, slik at de glemmer at de leser en fortelling.
“Language does not always have to wear a tie and lace-up shoes. The object of fiction isn’t grammatical correctness but to make the reader welcome and then tell a story… to make him/her forget, whenever possible, that he/she is reading a story at all.»
- Mestre kunsten å beskrive. Bruk enkelt språk og enkle bilder slik at leseren ikke kjeder seg.
- Ikke gi for mye bakgrunnsinformasjon. Gi leseren nok informasjon til å drive handlingen fremover og overbevise dem om å lese videre.
- Gi dybde til karakterene. Fortell om hva de gjør og vis flere sider. Mordere kan også hjelpe gamle damer over veien.
- Innse at du ikke trenger rusmidler for å være en god forfatter.
- Ikke stjel noen andres stemme. Finn din egen stemme og ikke kopier skrivetstilen til en annen forfatter med mindre du jobber med en skriveøvelse.
“One cannot imitate a writer’s approach to a particular genre, no matter how simple what the writer is doing may seem. You can’t aim a book like a cruise missile, in other words. People who decide to make a fortune writing lik John Grisham or Tom Clancy produce nothing but pale imitations, by and large, because vocabulary is not the same thing as feeling and plot is light years from the truth as it is understood by the mind and the heart.”
- Skriv hver dag. Hvis du ikke skriver hver dag risikerer du å miste taket på karakterene og handlingen i historien.
- Ta en pause. Når du har skrevet ferdig, la det ligge urørt i seks uker. På denne måten har du et åpent sinn når du leser det du har skrevet på nytt. Da legger du merke til hull og mangler i plottet eller karakterene.
“If you’ve never done it before, you’ll find reading your book over after a six-week layoff to be a strange, often exhilarating experience. It’s yours, you’ll recognize it as yours, even be able to remember what tune was on the stereo when you wrote certain lines, and yet it will also be like reading the work of someone else, a soul-twin, perhaps. This is the way it should be, the reason you waited. It’s always easier to kill someone else’s darlings that it is to kill your own.”
- Vær modig nok til å kutte ut det kjedelige. Når du leser gjennom historien må du kutte vekk de unødvendige, kjedelige delene. Hvis noe ikke er relevant eller ikke driver historien fremover, kutt det ut.
“Mostly when I think of pacing, I go back to Elmore Leonard, who explained it so perfectly by saying he just left out the boring parts. This suggests cutting to speed the pace, and that’s what most of us end up having to do (kill your darlings, kill your darlings, even when it breaks your ecgocentric little scribbler’s heart, kill your darlings.)”
- Vær sunn og lev et godt liv. Ta vare på kropp og helse og lev et balansert liv.
“When I’m asked for ‘the secret of my success’ (an absurd idea, that, but impossible to get away from), I sometimes say there are two: I stayed physically healthy, and I stayed married. It’s a good answer because it makes the question go away, and because there is an element of truth in it. The combination of a healthy body and a stable relationship with a self reliant woman who takes zero shit from me or anyone else has made the continuity of my working life possible. And I believe the converse is also true: that my writing and the pleasure I take in it has contributed to the stability of my health and my home life.”
Kilder:
Noen ganger kan man føle seg uinspirert og fastlåst i skrivingen, og da trenger du kanskje litt kreativ inspirasjon. Her har jeg samlet 10 tips til kreative skriveøvelser du kan gjøre når du ikke vet hva du skal skrive om, eller bare trenger å hale frem din indre forfatter.
- Finn frem et blankt ark
Skriv ned et ord. Det første ordet du tenker på.
Skriv deretter ned et ord til. Bare et helt tilfeldig annet ord, som ikke behøver å ha noe med det første i det hele tatt.
Deretter skriv ned alle ord du tenker uten å redigere noe som helst. Del gjerne opp i flere linjer, som i et dikt, og lek med det. Kjemp imot din indre perfeksjonist. - 7x7x7
Finn fram den syvende boken i bokhyllen din. Åpne den opp på den syvende siden og se på den syvende setningen. Skriv et dikt eller historie som begynner med den setningen. Begrens deg til syv linjer eller syv avsnitt. - Ordbok
Åpne opp en ordbok på en tilfeldig side. Finn et ord som du ikke kan definere og lag en definisjon på det ordet. Gjenta dette flere ganger. - Ditt første
Beskriv en av dine første opplevelser; ditt første kyss, ditt første kjæledyr, din første skoledag – som kan inspirere deg til historier videre. - Marker på et kart
Finn frem et kart og marker et sted i blinde som du må skrive om. - Jeg husker…
Begynn et avsnitt med å skrive «jeg husker» og skriv en fortelling videre ut ifra dette. - Skriv en fortelling som noen har fortalt deg
Kanskje har foreldrene eller besteforeldrene dine fortalt deg noe som skjedde da de var unge, eller kanskje har bestevenninnen din fortalt om en skikkelig dårlig date. - Skriv et brev til den yngre deg
Dette kan være deg selv som barn eller for bare et par år siden. Prøv å se på den yngre deg som en separat og egen person med egne følelser som kan bli rørt og påvirket av det du skriver, slik en leser vil bli påvirket av det du skrive for dem. - Lat som at du er en annen person
Dette kan være noen du kjenner eller en oppdiktet karakter. Plasser deg selv i denne personens sko og reager slik som du tenker at denne personen ville reagert på en hendelse. Velg et scenario og skriv personens tanker og hva personen ser og føler. - Skriv om noe eller noen som forandret livet ditt
I denne øvelsen skal du ikke late som at du er noen andre. Skriv historien basert på dine egne tanker og følelser. I stedet for å bare gjenfortelle hendelsen, skriv om hvordan du følte deg, hva din reaksjon var og hvordan det har forandret deg i ettertid. Du behøver ikke vise dette til noen, så skriv fra hjertet og tøm alle følelsene dine ut på papiret.
Kilder:
– http://writetodone.com/10-best-creative-writing-exercises/
– http://liveboldandbloom.com/11/writing/creative-writing-exercises
– http://thewritepractice.com/fun-writing-exercise/
Å skrive dialog kan være utfordrende, så noen ganger kan det hjelpe å få noen tips. Dette er ikke en fasit, men en guide som kan hjelpe deg i gang med skrivingen.
-
Lytt til hvordan andre mennesker snakker.
Sett deg på en kafé eller et annet offentlig sted hvor mennesker sitter ned for å snakke sammen. Lytt på måten de snakker. Selve samtaleemnet er ikke så viktig. Poenget her er at du skal lytte til flyten av samtalen. Du vil kanskje legge merke til at den ene personen dominerer samtalen, eller at en person konstant avbryter den andre. Lytt til forskjellen på samtaler mellom to 70 år gamle kvinner og to 18 år gamle jenter. Er det forskjell mellom måten menn og kvinner snakker med hverandre?
-
Finn flyten i dialogen din.
Før du skriver ned noe som helst, la scenen forløpe i hodet ditt et par ganger til du finner ut av hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er med i samtalen, hva er poenget med samtalen, hva sier personene involvert, hvor foregår samtalen og hvorfor har de akkurat denne samtalen? Hvem styrer samtalen? Er det følelser involvert? Er det en vanskelig samtale? Prøv å oppnå at karakterene snakker med hverandre og ikke til hverandre.
-
Finn ut hvilken informasjonen du skal få frem.
La oss si at den ene karakteren din, Jenny, har funnet ut at mannen til bestevenninnen hennes, Sophia, er utro, og har bestemt seg for å fortelle dette til venninnen. Du som forfatter må bestemme deg for hvordan karakterene skal dele informasjon og hvorfor. Hvordan skal hun starte samtalen? Hvilken informasjon er det egentlig Jenny sitter på? Og hvordan tror Jenny at Sophia vil reagere på denne informasjonen? Har Jenny ytret noe tidligere i handlingen, om at hun tror mannen er utro, eller kommer dette helt ut av det blå? Kan det hele være en misforståelse?
-
La dialogen flyte.
Skriv et grovt førsteutkast uten å redigere deg selv. Fokuser kun på flyten av dialogen, ikke så mye på at rettskriving og formateringen skal være korrekt.
-
Renskriv dialogen.
Det er nå på tide å lese over dialogen og rette opp i eventuelle feil eller mangel på flyt i samtalen. Det kan hjelpe å lese dialogen høyt for å høre selv hva som fungerer og hva som burde endres på.
-
Dropp unødvendig dagligsnakk
“Hei, Jenny.”
“Hei, Sophia.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Dette? Det vare bare noe gammelt jeg slengte på meg.”
“Det ser jo helt nytt ut!”
“Det er ikke nytt, men takk for at du sier det.”Dette er dølt og kjedelig å lese. Det er ingen overraskelser og ikke noe som fanger interessen til leseren.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Jeg trenger en drink.”Du skjønner ikke helt hva som foregår i denne scenen, men det er med en gang mer interessant enn den forrige samtalen. Du som leser forstår at det foregår noe mer interessant under overflaten. Du kan bygge en hel historie på denne korte dialogen.
Du kan også legge inn et spørsmål i dialogen for å gjøre leseren mer nyskjerrig.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Hvor er han, Sophia?”Hvem er «han»? Og hvorfor skulle Sophia vite hvor han er? Poenget er at du kan varierer samtaler på uendelig mange måter, men husk at leseren skal bli engasjert og interessert i å lese videre. Gjør dialogen interessant, og dropp unødvendig dagligsnakk.
-
Spør: Lytter karakterene eller snakker de bare?
Ikke gå i fellen med å la karakterene snakke bare fordi det er deres tur. I en bok må man få frem at karakterene lytter til hverandre. Ikke bare la karakterene svare hverandre.
-
Spør: Kan jeg skrive en kortere versjon som fungerer like bra?
Ofte kan man forbedre dialogen ganske mye bare ved å kutte ut det som er unødvendig. Les gjennom scenen på nytt etter at du har latt den få ligge litt. Hvis du har skrevet noe som ikke er viktig for selve handlingen, kutt det.
«Endelig er det Mammutsalg!», tenkte jeg i det jeg våknet i dag.
Det var faktisk det aller første jeg tenkte på, og jeg gledet meg som en liten unge til å dra på bokhandelen for å se etter noen gode bokkupp. Jeg hadde allerede tittet på nettet på oversikten over bøker som er med på salget, men følte ikke noen stor kjøpsinspirasjon skylle over meg. Planen var derfor at jeg skulle dra til en bokhandel for å se på og lese på bøkene før jeg bestemte meg for hva jeg skulle kjøpe. Den eneste konkrete planen jeg faktisk hadde var å se etter en bok av Jo Nesbø. Utrolig nok har jeg aldri lest en eneste Jo Nesbø bok. Jeg dro på Tanum bokhandel og endte opp med å kjøpe tre bøker:
Bøkene av Jo Nesbø sa seg egentlig selv at jeg måtte ha, ettersom at det var en del av planen for mammutsalget 2017, men Ren Poesi hadde jeg bare lest så vidt om på Instagram. Etter å ha lest på coveret av boken klarte jeg ikke å legge den fra meg. Den bare måtte bli med meg hjem. <3
jeg skal holde deg til du sovner
hva om jeg ikke sovner?
jeg skal holde deg
– Nils-Øivind Haagensen
Etter å ha tittet ferdig på Tanum bestemte jeg meg for å dra innom Ark på Egertorget også, bare sånn for sikkerhets skyld. Det kunne jo hende at jeg hadde gått glipp av noen bøker, som de ikke hadde på Tanum. På Ark var det imidlertid ikke Mammutsalget som fanget min oppmerksomhet, men Arks 3 for 2 salg på alle engelske pocketer! Før jeg visste ordet av det hadde jeg ikke bare funnet 3, men 6 bøker!
Jeg kan nesten ikke vente med å kaste med over alle disse bøkene. Så mange bøker, så lite tid…
Alle fortellinger trenger en skurk – en verdig motstander som skaper konflikt og gjør livet vanskeligere for hovedpersonen i boken, men hvem er egentlig skurken?
En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres? Hvorfor ikke skrive historien fra skurkens synsvinkel?
Skurken tror at han er helten og at det han gjør er det riktige.
Skurken kan være den strenge faren som nekter la sønnen studere litteratur på universitetet, fordi han skal overta familiebedriften og derfor må studere økonomi. Det kan være «den andre kvinnen» som kjemper om ektemannens oppmerksomhet. Eller det kan være en psykotisk seriemorder, som hovedpersonen har jaktet på i tre år, men som alltid slipper unna.
En person gjør ikke bare onde ting fordi han er ond. Det er en motivasjon bak handlingene, og det er din oppgave å finne ut hva denne motivasjonen er.
Sett deg inn i skurkens hode og finn ut hvem denne karakteren er.
Ofte er skurken en person som har opplevd forferdelige ting. Kanskje har personene hatt en grusom barndom, eller fått hjertet sitt knust så mange ganger at han har sluttet å tro på kjærlighet. Kanskje karakteren fremstår som normal og velfungerende på overflaten, men innerst inne er fyllt med bitterhet og sinne som motiverer han til å gjøre slemme ting. Skurken er gjerne sjalu på hovedkarakteren og vil ha noe som han/hun har. En skurk kan være ute etter hevn, for noe som har hendt i fortiden.
En skurk er gjerne karismatisk og sjarmerende samtidig som han er egoistisk og manipulerende.
Tenk på Voldemort i Harry Potter som karakter. Voldemort mente at det han gjorde var riktig. Han var en mester på å manipulere folk rundt seg fra en ung alder. Han tilegnet seg etterhvert trofaste følgere og beundrere, som virkelig trodde på hans sak, men hadde også følgere som kun fulgte han pga frykt. Frykten for hva han ville gjøre med dem og deres familier dersom de trosset han. Dette er en karakter man hater, fordi han gjør grusomme ting. Alle frykter han, og tør ikke engang si hans navn. Karakteren hans er bygget opp slik at man som leser virkelig heier på heltene, og vil at Harry skal vinne over den ondeste trollmannen som noen gang har eksistert.
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
De fleste mennesker er ikke bare onde.
Alle har en forhistorie som har gjort dem til den de er i dag. Det trenger ikke bety at leseren må like skurken, tvert imot! Din jobb som forfatter er å gjøre skurken troverdig. Leseren ønsker å forstå hvorfor skurken gjør det han gjør. Hvorfor mener skurken at hans handlinger er rettferdiggjort og rasjonelle?
Dessverre er det lett å havne i fellen hvor man gjør skurken til en svak, overfladisk og trangsynt skapning som kun har som oppgave å være ond og gjøre onde ting. Dette kan føre til at skurken ikke er troverdig og ikke gir den emosjonelle effekten på leseren som en god skurk ellers ville hatt.
Leseren må føle at skurken er en ekte trussel mot hovedpersonen.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
Poenget med dette innlegget er at når du skaper karakterene i fortellingen din, husk på å gjøre skurken til en like dyp, kompleks og ikke minst minneverdig karakter som helten. På den måten vil du gi leseren en bedre leseopplevelse, hvor de vil ønske å bla videre, ivrige etter å finne ut om hovedpersonen vil klare å vinne over skurken.
Hvis du planlegger å publisere det du skriver, enten på en blogg, som ebok eller ved å gi ut en bok, kan det lett bli overveldende å tenke på at noen faktisk skal lese det du skriver. Plutselig føles ingen ting bra nok og du begynner kanskje å tvile på dine egne ferdigheter som forfatter. Er åpningsscenen bra nok? Er hovedkarakteren interessant? Hvorfor skal noen gidde å lese det jeg skriver? Hvorfor er det jeg skriver verdt å lese?
Vel, glem alle slike tanker når du skriver! Å være en forfatter handler om å være i stand til å dele dine tanker, ideer og opplevelser med verden, noe som kan virke ganske skremmende. Det betyr imidlertid ikke at alt må være perfekt første gangen du skriver det ned.
Når du skriver, handler det om å gå inn i den helt egne «Skriveboble». Her skal du føle deg trygg og inspirert til å skrive. Hva som får deg inn i denne boblen, det er opp til deg å finne ut, men her har du noen tips.
#1 Finn et Sted Hvor Du Føler Deg Trygg
Med dette mener jeg at du må finne et sted å sitte hvor du føler deg komfortabel og avslappet nok til å skrive, uten å føle at noen leser over skulderen din.
- Jobb i et rom hvor du kan lukke døren og holde familie, venner eller romkamerater unna.
- Det kan kanskje føles tryggere å jobbe på en travel kafé hvor du ikke kjenner noen, enn i nærheten av nyskjerrige bekjente som lurer på hva du skriver.
- Møt andre forfattere, kanskje på biblioteket eller en forfattersamling.
- Skriv for hånd i en notatbok fremfor å skrive på en stor pc-skjerm.
- Bytt til en liten font på pc-skjermen som er vanskelig å lese på anstand, slik at du unngår at andre kan lese det. (Dette kan jo lett endres senere)
#2 Glem Leseren
Leseres er jo selvfølgelig viktig. Det jeg mener er at du ikke skal tvile på hver eneste setning du skriver og lure på om den er bra nok eller ikke, basert på hva du tror leseren vil tenke.
Fokuser på å få skrevet ned budskapet ditt, og ikke bry deg om leseren vil forstå skrivemåten eller vitsen du noterer. Dette er ting du kan redigere senere. Når du skriver ned første utkast handler det først og fremst om å notere ned dine uredigerte tanker.
#3 Gå Inn i Skrivesonen
Har du opplevd noen ganger at ordene bare flyter ut av deg? At det føles uanstrengt å skrive? Dette er en fantastisk følelse, og noe du lettere kan oppleve ved å legge forholdene til rette for deg selv.
Det kan selfølgelig variere fra person til person, hva som fungerer for deg. Noen eksempler er:
- Å ha på musikk – eller å skrive i total stillhet
- Å lukke øynene et øyeblikk mens du skriver. (Fungerer best hvis du kan skrive touch)
- Å gi deg selv en tidsfrist, og skrive så fort du kan frem til tiden går ut.
- Lag deg en god kopp te eller kaffe.
- Gi deg selv en skriveøvelse på begynnelsen av skriveøkten, for å varme opp og kickstarte din indre stemme.
- Bruke et spesielt plagg som gir deg den rette følelsen. Kanskje du har et favorittplagg, som inspirerer deg eller er spesielt komfortabelt.
- Brenne stearinlys eller bruke røkelse eller lignende for å lage en spesiell stemning i rommet.
Ikke vær selvbevisst eller tvil på deg selv når du er i Skriveboblen. Bare skriv og glem tid og sted. Fokuser på skrivingen. Skriv som om ingen ser på deg eller forsøker å lese over skulderen din.
Bruk dette når du skal gjenoppta et prosjekt du begynte på for flere måneder siden, men aldri helt klarer å fullføre. Finn et trygt, komfortabelt sted, og lag riktig atmosfære for å komme i skrivesonen, og slutt å bekymre deg over leseren.
I skriveboblen er det kun deg og ordene.
Bare skriv.
Inspirert av kilde: (Menwithpens)
På denne siden har jeg samlet ulike ressurser som kan være nyttige for deg som ønsker å skrive. Det er alt fra ordlister og språkråd, til magasiner med inspirasjon og artikler om skriving.
En novelle eller roman er grovt sett delt opp i kapitler hvor hvert kapittel inneholder flere scener, som igjen inneholder avsnitt.
Du som forfatter må hele tiden engasjere leserne og gi dem emosjonelle reaksjoner på det de leser. Hvis du skriver innen romantikk-sjangeren, må du gi leseren følelsen av å bli forelsket selv. Skriver du krim eller en thriller, må du gi leseren frysninger nedover ryggraden og følelsen av at de selv er i fare.
En god scene inneholder:
- En følelse av tid og sted
- En meningsfylt konflikt
- Handling og dialog
- Et mål hvor helten eller skurken ønsker å oppnå noe
- En avslutning som gjør at leseren blar videre
Spørsmål du bør stille deg når du skal skrive en scene er:
- Hva behøver å skje i denne scenen?
- Hva er det verste som kunne skje hvis denne scenen ble utelatt?
- Hvem må være med i scenen?
- Hvor skal scenen finne sted?
- Hva er det mest overraskende som kan skje i denne scenen?
- Er dette en lang eller kort scene?
Følgende metode for å strukturere handlingen i fortellingen, er hentet fra boken Techniques of the Selling Writer av Dwight Swain. Boken kom orginalt ut i 1965, men er like aktuell for forfattere selv i dag. Dette er en slags instruksjonsbok for de som ønsker å skrive og selge fiksjon, og gir leseren ferdigheter til å skrive en bok og gi den ut.
Dwight Swain mener at handlingen i en bok kan deles opp i Scener og Fortsettelsen på scener. Begge disse er i realitet scener, men de har hver sin funksjon. En Scene bygger opp handlingen, mens Fortsettelsen er en slags reaksjon på det som skjedde i den første scenen.
En Scene kan deles opp i tre deler:
- Mål
- Konflikt
- Katastrofe
Fortsettelsen kan også deles opp i tre deler:
- Rekasjon
- Dilemma
- Beslutning
Scener inneholder ulike motivasjoner for karakteren.
- Mål: Målet er hva karakteren din ønsker å oppnå i begynnelsen av scenen. Dette målet må være definerbart og spesifikt, og er det som gjør karakteren din proaktiv i sine handlinger. Det er uinteressant å lese om en passiv karakter som bare sitter og venter på at noe skal skje. Karakteren din må gå etter målet sitt selv. Få leserne til å identifisere seg med karakteren, da dette vil gjøre han mer interessant.
- Konflikt: Karakteren din når ikke målet sitt uten motgang. Du må lage hindringer i scenen som gjør det vanskeligere for karakteren å nå målet. Hvis det ikke er noen konflikt vil det bli kjedelig å lese, men med konflikt, vil leseren bli engasjert i konflikten også.
- Katastrofe: En katastrofe er når karakteren din ikke når målet sitt. Å vinne lett er kjedelig. Hvis scenen slutter med at karakteren når målet sitt er det ingen grunn for at leseren skal bla videre. Avslutt scenen med noe dramatisk, slik at leseren blir ivrige etter å vite hva som skjer videre.
Det som skjer videre er Fortsettelsen på scenen.
- Reaksjon: Dette er den emosjonelle responsen på katastrofen. Kanskje blir karakteren din slått litt ut av balanse på grunn av et stort sjokk. Vis reaksjonen og smerten karakteren føler.
- Dilemma: Et dilemma er en situasjon hvor man ikke har ett valg som er bedre enn et annet. Hvis katastrofen din var en virkelig katastrofe, så oppstår det et virkelig dilemma. Gjør leseren din bekymret for hva som vil skje videre med karakteren. La karakteren jobbe seg gjennom de ulike valgene han har, til han gjør en beslutning.
- Beslutning: Dette er en avgjørelse om å gjøre en handling. Gjør karakteren din proaktiv igjen. Karakterer som aldri tar avgjørelser er kjedelige, og det vil også kjede leserne. Kanskje tar karakteren et vågalt valg, noe som er risikabelt, men som leseren kan respektere. Dette er karakterens nye mål, og vil føre til at leseren blir nyskjerrig, og ønsker å vite hva som skjer videre.
Du har nå kommet tilbake til begynnelsen.
Gjenta dette gjennom hele boken, og leserne vil ikke klare å legge den fra seg før de har lest ferdig!
Når du nå har klart for deg det store bildet av handlingen, kan du gå i dybden av fortellingen. Hver scene er delt inn i avsnitt som igjen inneholder motivasjon og reaksjon. Motivasjon er det karakteren din ser, det ytre og objektive, mens reaksjonen er det karakteren din tenker og føler og er subjektiv.
Motivasjon-reaksjon vil si at du først beskriver for leseren hva karakteren din ser og hører, og deretter hva rekasjonen til karakteren er. Det vil så oppstå et nytt mål, og slik forsetter det gjennom scenen.
En reaksjon kan deles opp i tre deler:
- Følelse: Vis den umiddelbare reaksjonen til karakteren. Dette skjer så fort at den må vises og ikke kan forklares som indre dialog i karakteren. Ved frykt blir for eksempel kroppen fylt med adrenalin, men karakteren din rekker ikke å tenke at den blir det. Du som forfatter må beskrive for leseren at det skjer.
- Refleks: Ofte reagerer man med en refleks, som skjer før man i det hele tatt rekker å tenke. En rekasjon på frykt kan være at man skvetter, eller trekker til seg en arm. Dette er instinktivt og forfatteren må derfor vise at dette skjer.
- Rasjonell handling og tale: Når karakteren har hatt tid til å tenke kan man skrive den rasjonelle handlingen til karakteren. Først nå er karakteren i stand til å snakke eller gjøre en bevisst handling.
Du må ikke ha med alle tre delene over, men det er viktig at du tenker gjennom rekkefølgen på reaksjonen. Når reaksjonen er over kommer en ny motivasjon, og slik fortsetter det!
Ikke heng deg for mye opp i at du må følge dette slavisk, men tenk igjennom det du skriver. Hvis karakteren din ikke har noe mål og ikke møter noen konflikter, vil ikke leseren ha noen grunn til å lese videre heller.
Kilde: (Advancedfictionwriting.com)
Alle bøker skrives fra en synsvinkel, men hvilken synsvinkel bør man velge, og hva er egentlig forskjellen på de?
En vanlig nybegynnerfeil svært mange gjør er å blande ulike synsvinkler underveis i kapittelet. Dette svekker forfatterens troverdighet og kan føre til at leseren mister kontakten med hovedpersonen. Det er derfor viktig at man holder seg til den synsvinkelen man har valgt. Dersom man ønsker å fortelle historien til flere ulike karakterer, bør man skille karakterene klart fra hverandre ved å gi dem hver sine kapitler.
I dette innlegget vil jeg forklare forskjellen på ulike synsvinkler og vise fallgruver mange faller i innen hver enkelt type synsvinkel.
Personal:
Forfatteren ser ut av personen(e).
To hovedtyper:
- 1. person: (Jeg)
Fortelleren snakker i jeg-person, og man får høre personen(e)s tanker og følelser.
(Forfatteren og «jeg»-personen behøver ikke å være samme person.)Denne synsvinkelen er veldig vanlig i fiksjonsskriving. Synsvinkelen er begrenset i den grad at fortelleren har begrenset innsikt i handlingen og gjerne kun ser hovedpersonens tanker og følelser, og ikke alle de andre karakterene i boken. Fortelleren kan ikke være over alt i handlingen og får derfor ikke med seg alt som skjer. Forteller gjerne én side av historien.Noen forfattere velger å bruke 1. person synsvinkel for å kunne overraske leserne, gjennom for eksempel dagbok-innlegg, ettersom at fortelleren kan være upålitelig, og deres versjon av handlingen kanskje ikke viser sannheten.
- 3. person: (Han, hun, det, de)
Forfatteren har innblikk i alt hovedpersonen tenker, føler og opplever, men handlingen er som regel skrevet gjennom han/hun.3.person kan være allvitende og begrenset. Dersom man skriver om flere ulike karakterer i en bok, kan det være lurt å kun forholde seg til én person per kapittel, og heller gi karakterene hver sine kapitler, slik at man klarer å skille tankene og handlingene deres fra hverandre.
Autoral:
Forfatteren ser inn og på personen(e).
Fortelleren står utenfor fortellingen og ser inn eller på handlingen, men er ikke selv en del av den.
Autoral synsvinkel skrives gjerne i 3. person med Han/Hun.
To hovedtyper:
- Refererende (du)
Fortelleren ser alt tett på hovedpersonen, men vet ikke personens tanker og følelser. Fortelleren er mer som en «flue på veggen». Denne synsvinkelen er ikke så vanlig i fiksjons, men mer vanlig i lyrikk og spill. - Allvitende (han/hun/de)
Fortelleren ser og vet alt. Ser alt utenfor personen, men kjenner personens tanker og følelser, og kan være på flere steder på en gang.
Fallgruver ved ulike synsvinkler:
1. person:
- Hovepersonen er ikke likbar. Ofte blir de karakterene som ikke er perfekte best likt. Leserne ønsker å kjenne seg igjen og finne menneskelig feil i karakterene man leser om. Lag en interessant hovedperson, med feil og mangler. Gå i dybden på karakteren og bli kjent med hva som driver karakteren fremover.
- Fortelleren forteller men viser ikke handlingen. Mange gjør den feilen at de blir værende for mye inne i hodet på karakteren, for å forklare hva personen tenker og føler om en situasjon. Selv om tanker og følelser kan være viktig til en viss grad, så er det handlingen og hva karakteren gjør som er det viktigste og mest interessante.
3.person:
- Forfatteren skriver for mye om følelsene og tankene til personene i handlingen. Å hoppe inn hodene til flere forskjellige karakterer kan fort bli både slitsomt og rotete å forholde seg til, og det er derfor lurt å begrense dette. Vis følelser og tanker gjennom handlinger.
Test gjerne ut forskjellige synsvinkler og prøv deg frem med hva som passer din historie. Hvis du står fast og føler at du ikke kommer videre, er det kanskje være fordi du skriver fra feil synsvinkel. Bare husk at dersom forfatteren deler alt personene tenker til enhver tid, vil dette fjerne spenningen og mysteriene i historien, så ikke avslør mer enn nødvendig. 🙂
-
KJENN DIN LESER:
Hvem skriver du boken for? Bli kjent med sjangeren du ønsker å skrive innen, og lær hva leserne innen denne sjangeren ønsker å lese.
-
SKRIV NÅR DU ER MEST KREATIV:
Finn en tid på dagen, som du setter av kun til skriving. Det kan for eksempel være ti minutter rett etter at du står opp om morgenen, eller en halvtime hver kveld, det er helt opp til deg og din timeplan. Det viktigste er å finne den tiden man føler seg mest produktiv og kreativ.
-
LAG EN DISPOSISJON:
Lag en disposisjon som viser tidslinjen for handlingen i boken. Dette kan selvfølgelig endres underveis, men det er veldig greit å ha handlingen planlagt, slik at man vet hvor man skal begynne og hvor man vil at handlingen skal ende.
-
ALDRI SLUTT Å SKRIVE PÅ SLUTTEN AV ET KAPITTEL:
Det vanskeligste stedet å begynne å skrive er på en blank side, på et nytt kapittel. Hvis du avslutter midt i et kapittel har du alltid noe å fortsette på når du skal skrive igjen neste gang.
-
GI DEG SELV TIDSFRISTER:
Når du begynner å skrive på en bok kan det også være lurt å sette ukentlige tidsfrister for din egen skriving. Dette kan være antall ord du ønsker å skrive per dag, antall kapitler i uken eller prosentstørrelse av boken.
-
FÅ TIDLIGE TILBAKEMELDINGER:
Det høres kanskje skummelt ut å skulle få noen andre til å lese det du har skrevet tidlig i skriveprosessen, men dette kan utgjøre en stor forskjell på det du skriver. Ved å la noen andre lese det du har skrevet finner du raskere ut hva som fungerer, og hva du kanskje burde skrive om.
I følge den Enneagrammiske systemet for personlighet finnes det 9 fundamentale frykter og personlighetstyper.
Denne oversikten kan være nyttig for forfattere, ettersom at man kan bruke den til å bygge dypere og mer komplekse karakterer. Mennesker drives av noe indrestyrt, og da gjerne frykt, man gjør ting for å oppnå noe og unngå noe annet.
Populære og kjente bøker har ofte til felles at hovedpersonen fanger nysgjerrigheten til leserne sine fra første side.
Et problem mange opplever når de bestemmer seg for å skrive en bok, er at de ikke vet hvor langt de bør skrive for den sjangeren eller typen bok de ønsker å skrive. Det første du da burde gjøre er å sette deg inn i hva som er vanlig lengde på ulike typer sjangre.
HVA ER EN DISPOSISJON?
En disposisjon fungerer som en slags plan for fortelling din, som viser handlingsløpet med grove trekk.
Du har bestemt deg for å skrive en bok, men hva nå?
Det første spørsmålet du bør stille deg er: «Skal jeg skrive fiksjon eller faglitteratur?»