Noen setninger virker helt harmløse når du leser dem alene, men hvis man legger til at vedkommende sier dette mens de gir noen en klem og hvisker det inn i øret deres, får det brått en helt annen betydning.
Bruk en av disse setningen som inspirasjon for å skrive en historie. Hva er det som får karakteren til å hviske dette til noen? Hvem er personen de hvisker det til? Er det en trussel? Er noen i fare? Bruk fantasien og lag en spennende historie.
Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du skal skrive fra en begrenset eller allvitende synsvinkel. Vær konsekvent, og pass også på at du ikke plutselig bytter mellom første- og tredjepersons-synsvinkel underveis når du skriver. Det er veldig fort gjort at man glemmer seg og plutselig bytter om.
Pass også på så du ikke starter hver eneste setning med et pronomen (han, hun, den, de, det). Det blir fort kjedelig og ensformig å lese, så prøv gjerne å variere litt.
Tredjeperson begrenset (han, hun, de, det)
Om du velger å skrive fra en tredjepersons-synsvinkel som er begrenset, vil det si at du forteller historien fra en synsvinkel hvor vi kun får vite hva hovedkarakteren tenker og føler. Leserne vet ikke mer enn det hovedkarakteren vet. Et kjent eksempel på dette er Harry Potter bøkene. I disse bøkene får vi vite hva Harry tenker og føler, men vet like lite om alt annet som skjer rundt handlingen enn det Harry gjør. Vi følger hans reise gjennom historien og opplever alt samtidig som han gjør.
Det er fullt mulig å ha flere karakterer du følger, som George R. R. Martin gjør i Game of Thrones, men unngå å bytte mellom de ulike karakterene i det samme kapittelet, da det kan være veldig forvirrende for leserne. Om du skal følge ulike karakterer, gi de hver sine kapitler for å holde det ryddig. Følg karakteren med størst innsats i akkurat den scenen du skriver.
Et eksempel kan være en historie hvor hovedkarakteren, la oss kalle han Peter, lager kaffe til kollegaen sin Linda hver onsdag. Leserne kan ikke vite om Linda faktisk liker kaffe eller om hun bare later som fordi hun prøver å være høflig mot Peter. Det vi kan få vite er hva Peter tenker og føler, som at han er forelsket i Linda, og lager kaffe til henne hver uke fordi han vil se henne smile. Lesernes kunnskap er begrenset til hva som foregår i Peters hode. Man må kun avsløre hva hovedkarakteren vet.
Eksempel:
Hver onsdag, de siste to månedene, hadde startet med at Peter laget én kopp kaffe til seg selv og én til Linda. Det var den eneste unnskyldningen han hadde kommet på for å kunne gå bort til skrivebordet hennes, da hun begynte å jobbe hos Milos Reklamebyrå. Bærende på to kopper kaffe hadde han introdusert seg selv, med en unnskyldning om at han alltid lagde for mye kaffe og håpet hun kunne redde kaffen fra å ende i vasken. Litt nølende hadde hun tatt imot den ene koppen, og sagt at hun elsket kaffe, mens hun smilte.
Det var da han forelsket seg i henne. Hun hadde de lyseste blå øynene og det vakreste smilet han hadde sett. Kafferitualet fortsatte ukentlig for å ha en unnskyldning til å prate med henne før ukesmøtene, som var den eneste dagen i uken de alle var samlet på kontoret.
Denne onsdagen var ikke noe unntak. Peter tok med seg den nybryggede kaffen og gikk mot kontoret hennes. En velkjent kribling begynte å vokse seg større i mageregionen for hvert skritt han nærmet seg. Lindas blikk møtte han i det han entret døren til kontoret hennes og smilet som møtte han i det han ga henne kaffekoppen var ukens desiterte høydepunkt.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa han, litt smånervøst, i det Linda tok sin første slurk. Han hadde kommet ut av tellingen da han målte opp kaffepulveret, og hadde antagelig tatt oppi et par skjeer for mye. Hun skar en grimase som tydet på at det var enda verre enn han trodde.
“Vel, nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun skar en ny grimase. Han smakte på kaffen og måtte innrømme selv at den smakte grusomt.
Tredjeperson allvitende (han, hun, de)
Ved å skrive fra en allvitende tredjeperson kan fortellerstemmen si noe om alt som foregår og hva alle tenker og føler. Denne synsvinkelen er ikke skrevet fra én persons synsvinkel, men er en fortellende stemme som observerer og gjenforteller hva som skjer uten å selv være til stede. Et kjent eksempel på dette er Narnia bøkene.
Med denne allvitende synsvinkelen kan man bruke eksemplet fra tidligere og skrive en scene hvor Peter kommer med kaffe til Linda. Denne gangen kan man få innblikk i både hva Peter tenker, om han ser frem til å lage denne kaffen og hvorfor han gjør det, men også om Linda sitter spent og venter på kaffen, eller om hun hater kaffe og bare tar den imot fordi hun er forelsket i Peter og ikke tør å si det til han. I tillegg kan man legge inn annen informasjon som for eksempel at kaffemaskinen ikke virket tidligere på dagen, selv om verken Peter eller Linda vet dette.
Eksempel:
De lengtende blikkene deres møttes i det Peter rundet hjørnet til Lindas kontor med ukens kaffekopp. Ingen av de ante at en velkjent kribling vokste seg større i mageregionen hos dem begge, for hvert skritt de nærmet seg hverandre. Det lille kaffemøtet før ukesmøtet var ukens høydepunkt for de begge, men ingen turte å innrømme det.
“Tror kanskje den ble litt sterk i dag,” sa Peter, litt smånervøst i det Linda var på vei til å ta sin første slurk. Han angret på at han ikke hadde bedt henne ut på en ordentlig kaffedate i stedet.
Linda skar en grimase for å prøve å skjule at det var det verste hun noen gang hadde smakt. Peter måtte snart ta mot til seg og be henne ut på en ordentlig kaffedate, tenkte hun, så hun slapp alle disse grusomme kaffekoppene.
“Nå holder jeg meg i det minste våken gjennom ukesmøtet etterpå,” sa hun, og tok en slurk til mens hun lurte på om planten ved skrivebordet hennes ville overleve om hun helte kaffen oppi den.
Hva bør man velge?
Hvilken type synsvinkel du velger kommer litt an på hvilken boksjanger du skal skrive innen. Et godt tips her kan være å lese mange ulike bøker innen den sjangeren, for å se hva andre forfattere har gjort, eller å rett og slett bare prøve deg frem for å finne din fortellerstemme. Hvis du står fast mens du skriver, prøv å skrive historien fra en annen synsvinkel, og spør deg selv hvilken synsvinkel som får frem historien på best mulig måte.
Hvis du ønsker å lære enda mer om synsvinkler, les innlegget om Synsvinkler.
#1 Sett av en fast tid hver dag til å skrive
Sett deg ned, og steng ute alt annet i 10, 20 eller 30 minutter hver dag. Eller så mye tid du kan avsette til å skrive. Legg det inn i timeplanen som noe du skal gjøre, på samme måte som du for eksempel skal på jobb fra 8-16. På den måten føler du deg forpliktet til å gjennomføre det.
#2 Skriv slutten først
Skriv ned hvor du tenker at historien skal ende akkurat der og da. Det kan være et helt elendig førsteutkast, men det gir deg noe å jobbe deg mot. Det er mye mulig at denne slutten vil endre seg flere ganger i løpet av skriveprosessen. Etter hvert som du kommer på flere ideer og forandringer, så endrer du bare på slutten.
#3 Fokuser på én historie om gangen
Det er veldig lett å begynne å skrive på mange ulike idéer samtidig, og bytte mellom de ulike historiene. Men da er det også lettere for at man ikke fullfører noen av dem. Ikke bli distrahert av spennende nye idéer som kommer til deg, men gjør deg ferdig med det prosjektet du har begynt på. Lag deg en slags idédagbok eller notat hvor du eventuelt skriver ned disse idéene du kommer på, så sparer du de til neste prosjekt.
#4 Tillat deg selv å skrive dårlig
Ikke heng deg opp i at første utkast skal være perfekt skrevet. Bare skriv det som kommer til deg uten å redigere deg selv. Det gjør ingen ting om det er elendig skrevet, for dette skal du jo redigere på senere. Nora Roberts sa en gang: «You can fix anyting but a blank page.”
#5 Planlegg scener
Ofte får man gode idéer for scener man ønsker å skrive. Lag deg en plan på dette, hvor du skriver ned hva som skal skje i scenen og med hvem osv. På den måten kan du planlegge hvor du kan plassere denne scenen i historien, eller om den eventuelt blir overflødig.
Hvilken forskjell gjør akkurat denne scenen for handlingen i boken?
#6 Gå en lang tur for å tenke gjennom deler av boken
Noen ganger trenger man litt frisk luft og en forandring, for å komme seg ut av en skrivesperre. Kanskje du har en dialog mellom to karakterer som du står fast i, eller er usikker på hvordan vil fungere i virkeligheten. Det er lov å prate med seg selv mens du går tur, men hvis du føler det ser rart ut kan du alltids gå med ørepropper i og late som at du prater i telefonen.
#7 Prøv å bytte synsvinkel på historien
Hvis du skriver boken fra «heltens» synsvinkel er sjansen stor for at «skurkene» og andre karakterer ser historien fra en helt annen synsvinkel. Prøv å skrive det fra deres ståsted og skriv historien slik de ville gjenfortalt den. Dette vil kanskje påvirke måten du skriver historien fra hovedkarakterens side. Hva gjør helten til en helt og skurken til en skurk?
#8 La karakterene dine feile
Hvis du står fast og ikke vet helt hva du skal skrive videre, tenk ut ting som kan gå galt i handlingen. Skikkelig galt. La de tvile på seg selv. Historien skal gå fra A til Å, men på veien har du gjerne hindringer de må forbi. Ikke lag perfekte karakterer som aldri gjør noe feil. Legg inn fartsdumper i veien og la de feile, slik at de må lære av feilene og utvikle seg.
#9 Ikke glem hvorfor du ønsker å skrive akkurat denne boken
Hva var det som inspirerte deg til å begynne å skrive på akkurat denne historien? Og hva var det du tenkte at du skulle skrive en bok om? Var det en spesifikk opplevelse i livet ditt som inspirerte deg? Er dette en historie som bare du kan skrive? Om du noen gang står fast, tenk tilbake til hva det var som først inspirerte deg
Har du noen gang lest en bok hvor du virkelig ikke forstår hvorfor noen ender opp sammen? Det er utrolig frustrerende og irriterende og bør unngås om man vil at leserne skal komme tilbake og lese din neste bok. For at leserne skal engasjeres og heie på at noen skal bli sammen er det viktig at enkelte elementer er på plass. Du må bygge et bånd mellom karakterene som gjør at det føles riktig at akkurat de to skal være sammen og ikke noen andre.
#1 Gi karakterene en grunn til å «klikke»
Hva er det som gjør at akkurat disse karakterene passer sammen? Har de noen felles interesser? Kommer de fra samme bakgrunn? Har de samme livssyn? Opplever de noe som binder de sammen på en måte ingen andre kan forstå? Hva er det som gjør at de blir tiltrukket av hverandre fysisk?
Gi karakterene trekk og ferdigheter som gjør at de utfyller hverandre og derfor passer sammen. Det betyr ikke at de må være like, men det må være en grunn til at akkurat disse to personene liker/elsker hverandre og at de velger hverandre. Vis leserne hva det er som gjør karakterene attraktive for hverandre.
#2 Gjør karakterene sårbare overfor hverandre
La karakterene dele noe de ikke ville delt med noen andre. Del hemmeligheter, følelser eller fortell noe om karakteren som kanskje ikke andre vet. Noen ganger snakker handlinger høyere enn ord, så vis med handlinger at karakterene har følelser for hverandre på et dypere nivå. Det å være sårbar kan også være en konflikt som holder par fra hverandre. Kanskje noen har en hemmelighet eller noe de er redd for at andre skal se/vite? Emosjonelle arr kan også være dype og vanskelige å dele med en partner som fysiske arr. Aksept og forståelse er noe som knytter karakterer dypere sammen.
#3 Bygg opp relasjonen sakte
Det finnes nesten ikke noe mindre tilfredsstillende enn en forhastet kjærlighetshistorie hvor de blir sammen etter to kapitler. Ikke forhast handlingen og la karakterene få hverandre for raskt. La de bli kjent og ha samtaler. Legg inn hindringer og utfordringer som gjør at de ikke kan være sammen. Leserne ønsker å se lengsel og håp om at de skal få hverandre til slutt. Bygg opp spenningen ved å for eksempel la de nesten kysse eller ha et øyeblikk hvor de innser at de liker den andre personen, men ikke tør å innrømme det for seg selv eller den andre. Legg gjerne inn seksuell spenning, som bygger seg opp etter hvert som de blir bedre kjent. På den måten vil også leserne være nysgjerrige på å lese videre og finne ut hvordan forholdet utvikler seg.
#4 Gi karakterene et sunt forhold
La karakterene bygge hverandre opp og støtte hverandre gjennom de utfordringene de møter. Ikke la de være nedlatende og slemme mot hverandre. Lag heller ytre konflikter som påvirker forholdet og som de kommer seg gjennom sammen.
#5 Vis frem kjemien mellom paret til venner, familie og kollegaer
Kanskje ikke de helt innser hva som bygger seg opp mellom dem, men det betyr ikke at de som er rundt dem ikke legger merke til det. Kanskje de trenger en liten oppmuntring eller lite dytt i riktig retning for å innse hva som er rett foran de.
#6 Lag sensuelle kjærlighetsscener som handler om følelser og ikke bare sex
Hvorfor blir denne scenen skrevet med i boken? Den må drive handlingen videre og knytte karakterene sammen for en grunn. Dette gjelder uansett om det er et første kyss eller en elskovsscene – leserne må få emosjonell gevinst av å lese det. Det handler om å styrke forholdet mellom karakterene. Bruk sansene for å gjøre scener sensuelle. Husk at karakterene kan se, smake, lukte, høre og føle – bruk det for å vise leserne hva karakterene føler og opplever.
#7 Bruk indre monolog og ekstern dialog
Det er ikke så vanlig at man går rundt og prater med seg selv eller sier alt man tenker og føler til andre i dialog, derfor må man også bruke indre monolog for å vise dette for leserne. Vis innsiden av karakterene underveis i kjærlighetsscener. Hva tenker og føler de i det de innser at de skal kysse noen for første gang? Har man noen hesitasjoner eller føler man seg helt trygg og sikker på situasjonen? Man kan også bruke dialog for å drive historien fremover. Kanskje blir karakterene bedre kjent på denne måten, ved å finne ut hva den andre tenker og føler og hva de ønsker skal skje videre.
Kilder:
https://thatwritergirlsblog.tumblr.com/post/180638289271/writing-ship-able-couples
Med romantisk ferieroman mener jeg den typen bøker man koser seg med når du trenger en bok du vet ender lykkelig. Den du plukker med deg på flyplassen når du skal reise til syden eller koser deg med i romjulen bare for å få et avbrekk fra virkeligheten. Det skal være en bok med passe mengde drama, kjærlighet og gode, gjerne følelsesladde historier. En bok hvor du både elsker og hater karakterer, får lyst til å kjefte på de i frustrasjon, eller gi de en klem for å trøste dem. Det er boken hvor karakterer møtes tilfeldig, kanskje forelsker seg i hverandre, men hindringer kommer i veien for at de kan være med hverandre. Først når disse hindringene løses kan de få hverandre og kjærligheten.
#1 Velg en høytid eller spesiell tid av året du ønsker å legge handlingen ved.
Hvem drømmer vel ikke om å bli forelsket i noen om sommeren, eller hva med å legge handlingen til juletider? Ved å legge historien til en høytid, husk på å ta hensyn til høytiden og legge inn elementer fra dette. For eksempel, dersom du legger handlingen rundt juletider, la karakterene gjøre ting som hører til julen som å pynte juletre, eller lage julekaker.
#2 Hva slags type kjærlighetshistorie skal du skrive om?
Noen forslag her er venner-til-kjærester, fiender-til-kjærester, en ny sjanse for en tapt kjærlighet, en forbudt kjærlighet bare for å nevne noen.
#3 Hvor skal handlingen foregå?
I slike fortellinger er plasseringen av handlingen viktig. Her kommer det så klart veldig mye an på når på året du ønsker å legge handlingen. For eksempel kan to rivaler i samme firma dra på en jobbreise og bli innesnødd i en hytte rett før jul? Eller hva med å legge handlingen til en koselig liten småby om sommeren?
#4 Lag en meet cute.
Dette er det tilfeldige øyeblikket hvor karakterene møtes. Sitter de ved siden av hverandre på et fly? Blir de plassert for å jobbe på samme prosjekt via jobb? Som regel er det hindringer i veien som gjør til at karakterene ikke kan bli sammen med en gang, som for eksempel at en karakter møter igjen bestekameraten til broren sin, som hun ikke har sett på flere år, og de forelsker seg, men kameraten føler han ikke kan bli sammen med lillesøsteren til bestekompisen.
#5 Hvor het skal romansen være?
Man finner bøker i mange varierende grader her, så her gjelder det å finne ut hva man er komfortabel med og hva slags type bok man ønsker å skrive. Ønsker du å fokusere på å bygge opp romansen og den følelsesmessige delen av forholdet, fremfor å fokusere på den fysiske delen av forholdet?
#6 Gi følelsesmessig uttelling til leserne.
Legg gjerne inn elementer som gjør at leserne føler med karakterene dine. Gi de feil, problemer, og sorger. Som for eksempel at noen har mistet noen og har vært alene i lang tid før de endelig får en ny kjærlighet. Eller om noen var sammen for lenge siden, men ble splittet, la de få hverandre igjen.
#7 Lykkelig slutt
Ved slutten av historien ønsker leserne å vite at det faktisk blir en lykke slutt, så la de få dette. Kanskje til og med legg inn en epilog, noe frem i tid som viser at de fortsatt er lykkelige.
Det aller viktigste er å kose seg med å skrive dette, bruke fantasien og lage romantiske historier som leserne elsker. <3
Her har jeg prøvd å finne tips til de som selv ønsker å skrive en fantasy/sci-fi historie og utvikle en egen fantasy/sci-fi-verden.
#1 Lag er å lage gode notater og skriv ned ting du kommer på underveis i planleggingen
På den måten unngår du å glemme noe viktig du ønsker å ha med. Det er så lett å tenke at man kommer til å huske noe genialt man tenkte på rett før man sovnet kvelden før, men så er det rett og slett borte neste morgen. Ha gjerne en notatbok liggende eller lag notater på mobilen hvor du skriver ned idéer og tanker.
#2 Prøv å tenke originalt og utenfor boksen.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er farlig enkelt å falle i de samme fellene som mange forfattere før deg og skrive klisjéer som høres spennende ut, men som er skrevet tusen ganger før.
Hvor mange bøker handler vel ikke om en profeti om en spesielt utvalgt som skal redde verdenen fra undergang? Eller er basert på en middelalderverden, med sverd, og pil og buer? Jeg sier ikke at det er noe galt med sverd, pil og buer, alver og dverger og alt det, for det er kanskje nettopp det mange forbinder med fantasy, men hva om man klarer å løsrive seg fra dette og finne på noe helt annet? Hvorfor ikke gi det et forsøk?
#3 Hvor skal historien finne sted?
Foregår handlingen i fortid, nåtid, fremtid eller kanskje i en fiksjonell tid?
Har du laget noen tanker rundt om dette foregår i vår virkelige verden, i en parallell verden, eller kanskje i en helt oppdiktet verden, med sitt eget verdenskart, og egne lover og regler?
Hvis ja på det siste, så vil jeg tipse om en nyttig nettside https://inkarnate.com hvor du kan tegne og lage dine egne verdenskart.
Verdenen trenger byer og kanskje også flere land og kontinenter med ulike kulturer og folk. Her kan man jo enten bruke fantasien og lage sitt eget univers, eller man kan bruke eksisterende verdenskart som utgangspunkt og utvikle noe videre ut ifra dette.
Lag gjerne kontraster i verdenen som høye fjell og dype daler eller koselige landsbyer og skumle forheksede fangehull. Tenk gjerne på hvordan landskapet og vegetasjonen påvirker handlingen i historien. Foregår det i en verden fylt med frodig natur og dyrerike skoger, eller er det en tom, ørkenverden, uten liv og vann?
#4 Hvem lever i verdenen din?
Er det mennesker med magiske krefter, mytiske vesener, eller ønsker du kanskje å lage dine helt egne vesener?
Mange fantasy forfattere bruker mytiske skikkelser og guder, mens andre forfattere dikter opp helt egne skapninger som kun eksisterer i deres univers. Her kan man jo også mikse litt og hente litt inspirasjon fra ulike kilder.
Kan ulike arter få barn sammen eller er de for ulike til at dette er fysisk mulig? Hvordan ser de ulike artene ut og hvordan kommuniserer de?
#5 Romantiske forhold
Hvordan utvikler forhold seg i denne verdenen?
Er det en verden som er styrt av at foreldre bestemmer over barna?
Finnes arrangert ekteskap eller er alle frie til å velge den de selv ønsker?
Kan man date noen?
Er det forhåndsbestemt av høyere makter hvem man ender opp med?
Lever man alene hele livet?
Gifter man seg eller finnes det andre type bånd som binder noen sammen?
Finnes det lover og regler rundt noe av dette?
Har man i det hele tatt romantiske forhold i denne verdenen?
#6 Hvordan styres verdenen?
Makt og kampen om makten er ofte et viktig tema i fantasy bøker. Her må man jo tenke litt igjennom hvordan verdenen er bygget opp og hvordan man ønsker at verdenen skal fungere.
Er det et kongerike, flere kongeriker, demokrati, eller et helt nytt styresett? Finnes det konger, dronninger, prinsesser, prinser, presidenter, hertuger, eller andre titler? Er verdenen lik som vår virkelige verden, med ulike styresett rundt i verden?
Kommer folk overens i verdenen eller er det en konflikt eller krig som skaper splid? Har verdenen lover og regler som folk må forholde seg til? Og eventuelt hvem sørger for at disse overholdes? Er det konsekvenser for å bryte lover og regler?
#7 Er det magi i verdenen din?
I mange fantasy bøker finnes det vesener med magiske krefter, enten det er hekser og trollmenn, alver, feer eller andre magiske skapninger. Hvordan fungerer denne magien og hvor hentes kreftene fra? Er magi noe alle i verdenen kjenner til eller er det en godt bevart hemmelighet som man ønsker å holde hemmelig?
Er magi en bra ting, eller er det kun onde makter som har magi? Finnes det god og ond magi? Hvilke ritualer og eventuelle seremonier finnes i verdenen for å gjøre magien tilgjengelig og sterkere?
Er det bare noen som kan utføre magi, og er født med evner til dette eller kan hvem som helst gjøre det? Det er kanskje lurt å begrense hvem som har muligheten til å bruke magi eller som har spesielle evner, slik at det blir mer spesielt og imponerende å lese om.
Hvilke begrensninger har magien i denne verdenen? Den trenger gjerne svakheter og begrensninger, slik at ikke alt er mulig til enhver tid. I for eksempel Ringenes Herre kunne ikke magi brukes for å ødelegge Saurons ring, den måtte fraktes til fots, til det eneste stedet den kunne ødelegges.
Det må legges klare føringer og regler for magien, slik at ikke det oppleves som brister i logikken dersom de gjør noe en gang i boken, for så å si at det ikke er mulig å gjøre det i en lignende situasjon senere. Trenger man for eksempel en gjenstand for å være i stand til å utføre magi? Kan man bruke opp magien, slik man bruker opp energi? Har karakteren en svakhet som ødelegger for deres magiske evner? Ønsker karakteren din magien den har eller er det en makt de kanskje ønsker de ikke hadde? Med stor makt kommer også stort ansvar.
Hvor stor er avstanden mellom god og ond magi? Er det fare for at det kan misbrukes?
#8 Er det sosiale forskjeller og klasseskiller i verdenen?
Her kommer mye av historien an på hvordan verdenen styres. Er det tydelige skiller mellom ulike folk, vesener og eventuelt deres magiske krefter? Blandes ulike folkeslag, vesener osv. eller lever de tydelig adskilt? Er det noen som hever seg over andre? Hvor tydelig er skillene i samfunnet?
Styres eventuelle klasseskiller av frykt? Eller er den en gjensidig respekt og en balanse mellom de ulike maktforholdene?
#9 Kjønn og kjønnsroller
Hvordan er balansen mellom de ulike kjønnene? Finnes det andre kjønn enn han og hunnkjønn? Er kjønnene likestilt? Har noen lovmessig mer makt enn andre eller har noen mer makt fordi de er større og sterkere enn andre?
#10 Har historiske hendelser forandret verdenen?
Verdenen har som regel en forhistorie, med mye som har skjedd før handlingen i din historie foregår. Har det vært noen store og viktige hendelser tidligere som har vært med på å forme og forandre verdenen? Her kan det jo være alt fra krig, til hungersnød eller farlige sykdommer som har totalt forandret verdensbildet.
Kanskje har teknologien tatt over og skøvet ut menneskeheten?
Kanskje har et kjemisk angrep utryddet alt liv på jorden, bortsett fra de som var genetisk immune mot innholdet av kjemikaliene.
#11 Utdannelse, penger og jobb
Har verdenen en egen valuta eller bruker de noe annet enn penger som betalingsmiddel?
Har verdenen et utdannelsessystem og når begynner man eventuelt på denne utdannelsen? Er det tilsvarende som utdannelse i vår verden, eller går det ut på å lære helt andre ferdigheter eller mestre magiske evner?
Hva slags typer jobber har man i denne verdenen?
#12 Hvordan er verdenen teknologisk i forhold til nåtidens virkelighet?
Dersom historien foregår i vår virkelighet, men med vesener som lever sammen med mennesker kan det jo være verdt å tenke på hvordan teknologi spiller en rolle inn i denne verdenen. Kan teknologi vinne over magi? Kan det kombineres?
Eller kanskje historien foregår for 100 eller 500 år siden? Hvis historien foregår på en annen planet eller i et oppdiktet univers kan det jo være teknologi som ikke eksisterer i vår verden i dag, eller det kan også ligge tilbake i tid utviklingsmessig. Mye av magi blir kanskje overflødig i en veldig teknologisk utviklet verden.
#13 Hvordan er levestandarden i verdenen?
Bor noen i slott eller store herskapelige boliger mens andre er fattige og bor under dårligere forhold?
Hva slags type møbler har de i denne verdenen? Lages de for hånd eller av maskiner? Det vil kunne knuse illusjonen av en naturlig verden, dersom møbler og materialer som for eksempel lages av plast dukker opp i denne verdenen. Bor de i det hele tatt i hus?
#14 Hva slags mat spiser de?
Hvor kommer denne maten fra og hva slags type mat spiser de? Er maten slik som i vår verden? Er noen vegetarianere eller spiser de kjøtt? Har de nok mat, eller er mat noe man må kjempe for å finne? Er sult et spørsmål i denne verdenen? Sult kan være en sterk påvirkningsmakt som kan drive historien fremover. Hvor mye er man villig til å gjøre for å redde familien sin fra å sulte?
Eller spiser de kanskje noe helt annet? Dersom det er en verden fylt med roboter vil jo kanskje ikke mat være et tema, men en annen type energikilde som disse drives av?
#15 Alder, helse og dødelighet
Hvor lenge lever vesenene i verdenen? Er de udødelige eller lever de begrensede liv? Hvordan oppleves tid for noen som har uendelig med tid? Er begrepet om udødelighet noe som spiller inn i handlingen?
Kan vesene i verdene helbrede seg selv? Har de noen svakheter? Kan de i det hele tatt drepes? Hva skjer etter at noen dør?
#16 Religion
Finnes det en gud eller flere guder som tilbes i verdenen? Er det en hovedreligion? Hvordan fungerer religion? Er det lover og regler knyttet til religionen? Og hva skjer dersom man ikke tilber eventuelle guder? Finnes det et liv etter døden? Hva skjer etter at man dør i denne verdenen?
Er det noe du ønsker å legge til listen, kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.
Oppdatert 2/1.2022
Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.
Eksempler:
Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.
De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.
Eksempler:
Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.
Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.
Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.
Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.
Eksempler:
Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.
Eksempler:
Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.
Eksempel:
Eksempel:
Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:
En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.
Eksempler:
Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.
Eksempler:
Eksempler:
Eksempler:
Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:
Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.
Eksempler:
I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.
Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.
Konflikter er kampen mellom motstridende krefter. Det kan deles inn i indre og ytre konflikter som driver karakterene fremover på ulike måter. For at leserne skal bli engasjert når de leser en bok, må de få servert en historie med dybde og hindringer langs veien, og det må oppstå konflikter som utfordrer karakterene, slik at historien ikke blir kjedelig.
Enkelt forklart; hovedpersonen ønsker noe, men kan ikke få det fordi noe står i veien, og slik oppstår en konflikt. Konflikter viser oss sannheten om karakteren og tvinger dem til å ta avgjørelser som avslører hvem de virkelig er.
Et eksempel på dette er boken “The Duke and I”, av Julia Quinn, hvor Daphne Bridgertons største ønske er å gifte seg og stifte en familie. Dessverre tiltrekker hun seg ikke de mennene hun ønsker, og inngår en avtale med the Duke of Hastings, Simon Basset (den mest ettertraktede ungkaren av de alle), om at han skal late som at han er interessert i henne, slik at hun virker mer tiltrekkende for andre menn. Simon derimot, ønsker overhodet ikke å gifte seg med noen og trenger derfor noen som kan jage vekk andre interesserte og de plagsomme mødrene deres. Planen fungerer perfekt, helt til Daphne innser at hun er forelsket i Simon – mannen som aldri skal gifte seg. Hva velger Daphne å gjøre med følelsene sine, for en mann som ikke ønsker å være med henne? Og hvordan velger Simon å håndtere situasjonen?
Indre konflikter kan være begjær, frykt eller lyster i karakteren som driver dem fremover, mens ytre konflikter er ting som skjer utenfor karakterens kontroll. Ytre krefter spiller inn og skaper spenninger i handlingen, mens de indre kreftene bestemmer hvordan karakteren skal reagere og agere på disse.
Gjerne har boken en hovedkonflikt eller hovedtema som disse:
Uten konflikter ville det rett og slett være fryktelig kjedelig å lese bøker. Det er nysgjerrigheten på hvordan karakterene skal takle disse konfliktene som får leserne til å bla videre. Tenk gjennom hvilke konflikter som skal drive handlingen fremover i historien du skriver og bygg inn flere konflikter dersom du ser at historien mangler denne spenningen. Ingen har sagt at veien mot målet til hovedkarakteren behøver å være lett.
Kilder:
https://www.nownovel.com/blog/kind-conflicts-possible-story/
https://www.scribendi.com/academy/articles/types_of_conflict_in_literature.en.html
For å skrive en skikkelig god bok, må man ha gode karakterer som driver historien fremover. Interessante hovedpersoner er gjerne komplekse og har en bakgrunnshistorie. De har gjerne levd et liv før handlingen i boken starter og dette livet må du som forfatter kjenne til for å bringe dybde inn i historien.
For å komme i gang med utviklingen av karakterene i historien din, har jeg laget to skjemaer du kan printe ut og bruke som inspirasjon når du jobber med utviklingen av karakterene. Disse skjemaene kan være fine å bruke som referanser for å holde styr på de ulike karakterene, spesielt hvis du har mange av de. Det er dessuten lett å tenke at man husker alt man har skrevet om en person i historien sin, men plutselig har man gitt den samme personen to ulike hårfarger uten å ha lagt merke til det. Men sånt legger leserne merke til.
Det kan være lurt å lage en egen mappe med karakterer som du enkelt kan henvende deg til for å sjekke fakta. På denne måten kan du utvikle komplekse og interessante karakterer uten å miste oversikten på fakta som hvem som hadde vært i en bilulykke som barn, hvem som hadde Jenny som bestevenn, eller hvem som hadde arr nedover kinnet.
Det første skjemaet inneholder basisinfo om karakteren. Dette er fint når du bygger fundamentet for karakteren.
Skjema nr 2 går mer i dybden på karakteren. Her skal du virkelig bli kjent med karakteren og alle deres dypeste hemmeligheter.
Hovedkarakteren i boken din er på mange måter agnet leseren må bite på for å bla videre, og karakteren må derfor fange lesernes interesse fra første stund. Karakteren må både være unik, og spennende, men også leve opp til det leserne forventer av en hovedkarakter innen valgte sjanger.
Vi har vel alle begynt å lese en bok som starter så tregt at du må tvinge seg selv til å bla videre, i håp om at noe spennende snart skal skje. Noen ganger må man kanskje begynne på nytt to, tre ganger før man i det hele tatt kommer seg gjennom de første kapitlene og boken kommer i gang. Dette ønsker man selvfølgelig å unngå som forfatter.
Introduser hovedpersonen allerede i første kapittel av boken og gjør det på en måte som drar leseren inn i karakterens univers.
Det kan kanskje være fristende å vente lengst mulig med å introdusere hovedkarakteren for å holde på spenningen, men som regel er det lesernes emosjonelle tilknytning til karakteren som gjør at de blar videre for å få vite hvordan det går.
Det er ikke veldig interessant å lese en detaljert beskrivelse av utseendet til karakteren når den blir introdusert, og det er som oftest ikke relevant for historien heller. Som regel kan man få frem viktige detaljer om karakteren naturlig på et senere tidspunkt i boken.
Ikke gi leserne mer informasjon om utseendet til karakteren enn det som er nødvendig. Som forfatter er ditt viktigste verktøy lesernes fantasi. La leserne gjøre jobben for deg med å visualisere utseendet til karakterene.
Din oppgave er å gjøre karakterene interessante å visualisere.
Hva er mest interessant å lese?
«Jack var høy, med kort brunt hår og brune øyne, og jeg syntes umiddelbart han så ganske skummel ut.»
eller
«Et blikk fra Jack var nok til å gi meg frysninger. Hans mørke, innsunkne øyne bar preg av å ha levd et tøft liv, og ga meg umiddelbart følelsen av at dette var en person det var best å la være i fred.»
Eksempel nr én er ganske kjedelig å lese, med oppramsing av utseendet til karakteren, uten at det gir deg så veldig mye mer. I eksempel nr to står det ikke noe om høyde eller øyenfarge, men du får allikevel inntrykk av at dette er en ganske stor og fryktinngytende person.
Hvordan håndterer karakteren at noe nytt eller uventet skjer? Dette er en perfekt måte å bli kjent med karakteren og følge karakterens utvikling gjennom historien på.
Bare fantasien setter grenser for hva man kan sette karakteren opp imot, men gjør det gjerne tidlig i historien slik at leserne umiddelbart blir sugd inn i historien og vil vite hvordan karakteren takler dette.
Hovedkarakterens første ord burde umiddelbart gi leseren en følelse av hvem personen er. Ordvalg og kroppsspråket til karakteren er med på å forme karakteren i lesernes fantasi og burde være unikt og gjenkjennbart for karakteren.
Bruk tid på
Kanskje har denne karakteren en måte å prate på som skiller seg fra andre karakterer i boken?
Leserne kommer gjerne inn midt i livet til hovedkarakteren og mye har skjedd før denne historien starter. Det kan derfor være nyttig å komme med noe informasjon om hva som har skjedd tidligere, som har ført til at de er der de er i dag.
Se for deg at boken begynner med at hovedkarakteren er i et bryllup og at det kommer tydelig frem av hele holdningen til karakteren at denne karakteren hater bryllup. I dette tilfellet kan det være nyttig å komme med noe forhistorie som forklarer hvorfor. Kanskje har karakteren vært gift tidligere, men er skilt og har mistet all tro på at ekteskap er verdt bryderiet? Eller kanskje karakteren skulle gifte seg, men så døde forloveden på bryllupsdagen?
Gi leserne en grunn til å emosjonelt engasjere seg og knytte seg til hovedkarakteren ved å la dem bli kjent med karakteren på et dypere plan.
Det nærmer seg påske og for meg som for mange andre her i Norge er ikke påsken komplett uten en skikkelig god påskekrim. Jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker og mener det finnes noe for alle innen sjangeren. Det er utrolig mange flinke forfattere der ute som skriver alt fra mer klassisk krim til mer grufulle og psykologiske thrillere.
Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Jo Nesbø (bøkene om Harry Hole), Lee Child (bøkene om Jack Reacher), Paula Hawkins (The Girl on the Train) og Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) er kanskje noen av de mest kjente forfatterne, bare for å nevne noen. Alle disse forfatterne har svært ulike skrivestiler, men det de har til felles er at alle bøkene deres inneholder mord, mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.
Unni Lindells bøker om Cato Isaksen og senere også Marian Dahle er en serie på 10 politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne en morder. Dette er psykologiske thrillere som følger hans privatliv, samtidig som vi følger hans etterforskning etter en morder.
I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en tidligere belgisk politetterforsker, som nå er privatdetektiv i London, mens i bøkene om Miss Marple følger vi en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier. Agatha Christie følger en klassisk krim-mal i sine bøker: Det skjer en forbrytelser, som et mord, og en detektiv blir tiltalt til saken. Leserne får små hint gjennom boken slik at man kan prøve å gjette seg til hvem morderen er. Og til slutt avsløres mysteriet.
Hovedpersonen i Jo Nesbøs bøker, Harry Hole, en en kompleks antihelt, som røyker og drikker for mye, og som har sine egne demoner å kjempe imot, men samtidig er en brilliant etterforsker og seriemordekspert. Vi følger hans kamp mot både seg selv om morderne i bøkene.
I Lee Childs 25 bøker om Jack Reacher følger vi tidligere elitesoldat i det Amerikanske militærpolitiet, mens han tar på seg farlige etterforskninger. Jack Reacher er i motsetning til Harry Hole, skrevet som en heltefigur med et godt moralsk kompass.
I Paula Hawkins psykologiske triller The Girl on the Train følger vi ikke noen politietterforsker, men den alkoholiserte kvinnen Rachel. Hun tar det samme toget hver morgen, hvor hun følger med på huset til en familie toget stopper ved underveis, og som tilsyneslatende lever det perfekte liv. Hun drømmer om å være like lykkelig som de. En dag ser hun imidlertid noe sjokkerende som skal forandre alt, og hun dras inn i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, hvor hun må konfrontere fortiden sin.
Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.
Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?
Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan forbrytelsen/mordet skjer, hvorfor det skjer, hva som eventuelt er våpnet og hvordan forbryteren prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.
I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James
Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.
På slutten av boken, når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt, og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.
Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan
Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.
Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke “ha en følelse” eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.
Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane
I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.
Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.
Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.
Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.
Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.
En god krim trenger jo også en god skurk for at etterforskeren eller hovedpersonen skal ha en sak/mysterie å løse. Du som forfatter må lage skurker folk elsker å hate (les mitt innlegg om dette her). Hva driver morderen til å gjøre det han gjør? En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres?
Får du alle disse elementene på plass, har du stor sjanse for å lykkes med krim, mysterie og spennings-sjangeren.
Innlegget ble oppdatert 27. mars 2021.
Kilder:
Understanding The Essentials Of Writing A Murder Mystery
Stephen King er en av verdens mestselgende forfattere. Han har skrevet 58 romaner og solgt over 350 millioner bøker verden over. “On Writing” er Kings manual for bokskriving, hvor han har samlet noen tips for deg som ønsker å bli en god forfatter. Her er noen av hans beste tips:
“You don’t need writing classes or seminars any more than you need this or any other book on writing. Faulkner learned his trade while working in the Oxford, Mississippi post office. Other writers have learned the basics while serving in the Navy, working in steel mills or doing time in America’s finer crossbar hotels. I learned the most valuable (and commercial) part of my life’s work while washing motel sheets and restaurant tablecloths at the New Franklin Laundry in Bangor. You learn best by reading a lot and writing a lot, and the most valuable lessons of all are the ones you teach yourself.”
“You have to read widely, constantly refining (and redefining) your own work as you do so. If you don’t have time to read, you don’t have the time (or the tools) to write.”
“When you write a story, you’re telling yourself the story. When you rewrite, your main job is taking out all the things that are not the story. Your stuff starts out being just for you, but then it goes out.”
“The adverb is not your friend. Consider the sentence “He closed the door firmly.” It’s by no means a terrible sentence, but ask yourself if ‘firmly’ really has to be there. What about context? What about all the enlightening (not to say emotionally moving) prose which came before ‘He closed the door firmly’? Shouldn’t this tell us how he closed the door? And if the foregoing prose does tell us, then isn’t ‘firmly’ an extra word? Isn’t it redundant?”
“Timid writers like passive verbs for the same reason that timid lovers like passive partners. The passive voice is safe. The timid fellow writes “The meeting will be held at seven o’clock” because that somehow says to him, ‘Put it this way and people will believe you really know. ‘Purge this quisling thought! Don’t be a muggle! Throw back your shoulders, stick out your chin, and put that meeting in charge! Write ‘The meeting’s at seven.’ There, by God! Don’t you feel better?”
Ikke bruk mer enn 3 måneder på førsteutkast.
“The first draft of a book—even a long one—should take no more than three months, the length of a season.”
“There should be no telephone in your writing room, certainly no TV or videogames for you to fool around with. If there’s a window, draw the curtains or pull down the shades unless it looks out at a blank wall.”
“Language does not always have to wear a tie and lace-up shoes. The object of fiction isn’t grammatical correctness but to make the reader welcome and then tell a story… to make him/her forget, whenever possible, that he/she is reading a story at all.”
“One cannot imitate a writer’s approach to a particular genre, no matter how simple what the writer is doing may seem. You can’t aim a book like a cruise missile, in other words. People who decide to make a fortune writing lik John Grisham or Tom Clancy produce nothing but pale imitations, by and large, because vocabulary is not the same thing as feeling and plot is light years from the truth as it is understood by the mind and the heart.”
“If you’ve never done it before, you’ll find reading your book over after a six-week layoff to be a strange, often exhilarating experience. It’s yours, you’ll recognize it as yours, even be able to remember what tune was on the stereo when you wrote certain lines, and yet it will also be like reading the work of someone else, a soul-twin, perhaps. This is the way it should be, the reason you waited. It’s always easier to kill someone else’s darlings that it is to kill your own.”
“Mostly when I think of pacing, I go back to Elmore Leonard, who explained it so perfectly by saying he just left out the boring parts. This suggests cutting to speed the pace, and that’s what most of us end up having to do (kill your darlings, kill your darlings, even when it breaks your ecgocentric little scribbler’s heart, kill your darlings.)”
“When I’m asked for ‘the secret of my success’ (an absurd idea, that, but impossible to get away from), I sometimes say there are two: I stayed physically healthy, and I stayed married. It’s a good answer because it makes the question go away, and because there is an element of truth in it. The combination of a healthy body and a stable relationship with a self reliant woman who takes zero shit from me or anyone else has made the continuity of my working life possible. And I believe the converse is also true: that my writing and the pleasure I take in it has contributed to the stability of my health and my home life.”
Kilder:
Noen ganger kan man føle seg uinspirert og fastlåst i skrivingen, og da trenger du kanskje litt kreativ inspirasjon. Her har jeg samlet 10 tips til kreative skriveøvelser du kan gjøre når du ikke vet hva du skal skrive om, eller bare trenger å hale frem din indre forfatter.
Kilder:
– http://writetodone.com/10-best-creative-writing-exercises/
– http://liveboldandbloom.com/11/writing/creative-writing-exercises
– http://thewritepractice.com/fun-writing-exercise/
Å skrive dialog kan være utfordrende, så noen ganger kan det hjelpe å få noen tips. Dette er ikke en fasit, men en guide som kan hjelpe deg i gang med skrivingen.
Sett deg på en kafé eller et annet offentlig sted hvor mennesker sitter ned for å snakke sammen. Lytt på måten de snakker. Selve samtaleemnet er ikke så viktig. Poenget her er at du skal lytte til flyten av samtalen. Du vil kanskje legge merke til at den ene personen dominerer samtalen, eller at en person konstant avbryter den andre. Lytt til forskjellen på samtaler mellom to 70 år gamle kvinner og to 18 år gamle jenter. Er det forskjell mellom måten menn og kvinner snakker med hverandre?
Før du skriver ned noe som helst, la scenen forløpe i hodet ditt et par ganger til du finner ut av hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er med i samtalen, hva er poenget med samtalen, hva sier personene involvert, hvor foregår samtalen og hvorfor har de akkurat denne samtalen? Hvem styrer samtalen? Er det følelser involvert? Er det en vanskelig samtale? Prøv å oppnå at karakterene snakker med hverandre og ikke til hverandre.
La oss si at den ene karakteren din, Jenny, har funnet ut at mannen til bestevenninnen hennes, Sophia, er utro, og har bestemt seg for å fortelle dette til venninnen. Du som forfatter må bestemme deg for hvordan karakterene skal dele informasjon og hvorfor. Hvordan skal hun starte samtalen? Hvilken informasjon er det egentlig Jenny sitter på? Og hvordan tror Jenny at Sophia vil reagere på denne informasjonen? Har Jenny ytret noe tidligere i handlingen, om at hun tror mannen er utro, eller kommer dette helt ut av det blå? Kan det hele være en misforståelse?
Skriv et grovt førsteutkast uten å redigere deg selv. Fokuser kun på flyten av dialogen, ikke så mye på at rettskriving og formateringen skal være korrekt.
Det er nå på tide å lese over dialogen og rette opp i eventuelle feil eller mangel på flyt i samtalen. Det kan hjelpe å lese dialogen høyt for å høre selv hva som fungerer og hva som burde endres på.
“Hei, Jenny.”
“Hei, Sophia.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Dette? Det vare bare noe gammelt jeg slengte på meg.”
“Det ser jo helt nytt ut!”
“Det er ikke nytt, men takk for at du sier det.”
Dette er dølt og kjedelig å lese. Det er ingen overraskelser og ikke noe som fanger interessen til leseren.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Jeg trenger en drink.”
Du skjønner ikke helt hva som foregår i denne scenen, men det er med en gang mer interessant enn den forrige samtalen. Du som leser forstår at det foregår noe mer interessant under overflaten. Du kan bygge en hel historie på denne korte dialogen.
Du kan også legge inn et spørsmål i dialogen for å gjøre leseren mer nyskjerrig.
“Hei, Jenny.”
“Sophia. Jeg så deg ikke.”
“For et fantastisk antrekk du har på deg.”
“Hvor er han, Sophia?”
Hvem er “han”? Og hvorfor skulle Sophia vite hvor han er? Poenget er at du kan varierer samtaler på uendelig mange måter, men husk at leseren skal bli engasjert og interessert i å lese videre. Gjør dialogen interessant, og dropp unødvendig dagligsnakk.
Ikke gå i fellen med å la karakterene snakke bare fordi det er deres tur. I en bok må man få frem at karakterene lytter til hverandre. Ikke bare la karakterene svare hverandre.
Ofte kan man forbedre dialogen ganske mye bare ved å kutte ut det som er unødvendig. Les gjennom scenen på nytt etter at du har latt den få ligge litt. Hvis du har skrevet noe som ikke er viktig for selve handlingen, kutt det.
Alle fortellinger trenger en skurk – en verdig motstander som skaper konflikt og gjør livet vanskeligere for hovedpersonen i boken, men hvem er egentlig skurken?
En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres? Hvorfor ikke skrive historien fra skurkens synsvinkel?
Skurken kan være den strenge faren som nekter la sønnen studere litteratur på universitetet, fordi han skal overta familiebedriften og derfor må studere økonomi. Det kan være “den andre kvinnen” som kjemper om ektemannens oppmerksomhet. Eller det kan være en psykotisk seriemorder, som hovedpersonen har jaktet på i tre år, men som alltid slipper unna.
En person gjør ikke bare onde ting fordi han er ond. Det er en motivasjon bak handlingene, og det er din oppgave å finne ut hva denne motivasjonen er.
Ofte er skurken en person som har opplevd forferdelige ting. Kanskje har personene hatt en grusom barndom, eller fått hjertet sitt knust så mange ganger at han har sluttet å tro på kjærlighet. Kanskje karakteren fremstår som normal og velfungerende på overflaten, men innerst inne er fyllt med bitterhet og sinne som motiverer han til å gjøre slemme ting. Skurken er gjerne sjalu på hovedkarakteren og vil ha noe som han/hun har. En skurk kan være ute etter hevn, for noe som har hendt i fortiden.
Tenk på Voldemort i Harry Potter som karakter. Voldemort mente at det han gjorde var riktig. Han var en mester på å manipulere folk rundt seg fra en ung alder. Han tilegnet seg etterhvert trofaste følgere og beundrere, som virkelig trodde på hans sak, men hadde også følgere som kun fulgte han pga frykt. Frykten for hva han ville gjøre med dem og deres familier dersom de trosset han. Dette er en karakter man hater, fordi han gjør grusomme ting. Alle frykter han, og tør ikke engang si hans navn. Karakteren hans er bygget opp slik at man som leser virkelig heier på heltene, og vil at Harry skal vinne over den ondeste trollmannen som noen gang har eksistert.
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
Alle har en forhistorie som har gjort dem til den de er i dag. Det trenger ikke bety at leseren må like skurken, tvert imot! Din jobb som forfatter er å gjøre skurken troverdig. Leseren ønsker å forstå hvorfor skurken gjør det han gjør. Hvorfor mener skurken at hans handlinger er rettferdiggjort og rasjonelle?
Dessverre er det lett å havne i fellen hvor man gjør skurken til en svak, overfladisk og trangsynt skapning som kun har som oppgave å være ond og gjøre onde ting. Dette kan føre til at skurken ikke er troverdig og ikke gir den emosjonelle effekten på leseren som en god skurk ellers ville hatt.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
Husk på å gjøre skurken til en like dyp, kompleks og ikke minst minneverdig karakter som helten. På den måten vil du gi leserne en bedre leseopplevelse, hvor de vil ønske å bla videre, ivrige etter å finne ut om hovedpersonen vil klare å vinne over skurken – eller kanskje til og med heie litt på skurken.
Hvis du planlegger å publisere det du skriver, enten på en blogg, som ebok eller ved å gi ut en bok, kan det lett bli overveldende å tenke på at noen faktisk skal lese det du skriver. Plutselig føles ingen ting bra nok og du begynner kanskje å tvile på dine egne ferdigheter som forfatter. Er åpningsscenen bra nok? Er hovedkarakteren interessant? Hvorfor skal noen gidde å lese det jeg skriver? Hvorfor er det jeg skriver verdt å lese?
Vel, glem alle slike tanker når du skriver! Å være en forfatter handler om å være i stand til å dele dine tanker, ideer og opplevelser med verden, noe som kan virke ganske skremmende. Det betyr imidlertid ikke at alt må være perfekt første gangen du skriver det ned.
Når du skriver, handler det om å gå inn i den helt egne “Skriveboble”. Her skal du føle deg trygg og inspirert til å skrive. Hva som får deg inn i denne boblen, det er opp til deg å finne ut, men her har du noen tips.
Med dette mener jeg at du må finne et sted å sitte hvor du føler deg komfortabel og avslappet nok til å skrive, uten å føle at noen leser over skulderen din.
Leseres er jo selvfølgelig viktig. Det jeg mener er at du ikke skal tvile på hver eneste setning du skriver og lure på om den er bra nok eller ikke, basert på hva du tror leseren vil tenke.
Fokuser på å få skrevet ned budskapet ditt, og ikke bry deg om leseren vil forstå skrivemåten eller vitsen du noterer. Dette er ting du kan redigere senere. Når du skriver ned første utkast handler det først og fremst om å notere ned dine uredigerte tanker.
Har du opplevd noen ganger at ordene bare flyter ut av deg? At det føles uanstrengt å skrive? Dette er en fantastisk følelse, og noe du lettere kan oppleve ved å legge forholdene til rette for deg selv.
Det kan selfølgelig variere fra person til person, hva som fungerer for deg. Noen eksempler er:
Ikke vær selvbevisst eller tvil på deg selv når du er i Skriveboblen. Bare skriv og glem tid og sted. Fokuser på skrivingen. Skriv som om ingen ser på deg eller forsøker å lese over skulderen din.
Bruk dette når du skal gjenoppta et prosjekt du begynte på for flere måneder siden, men aldri helt klarer å fullføre. Finn et trygt, komfortabelt sted, og lag riktig atmosfære for å komme i skrivesonen, og slutt å bekymre deg over leseren.
I skriveboblen er det kun deg og ordene.
Bare skriv.
Inspirert av kilde: (Menwithpens)
På denne siden har jeg samlet ulike ressurser som kan være nyttige for deg som ønsker å skrive. Det er alt fra ordlister og språkråd, til magasiner med inspirasjon og artikler om skriving.
Du som forfatter må hele tiden engasjere leserne og gi dem emosjonelle reaksjoner på det de leser. Hvis du skriver innen romantikk-sjangeren, må du gi leseren følelsen av å bli forelsket selv. Skriver du krim eller en thriller, må du gi leseren frysninger nedover ryggraden og følelsen av at de selv er i fare.
Følgende metode for å strukturere handlingen i fortellingen, er hentet fra boken Techniques of the Selling Writer av Dwight Swain. Boken kom orginalt ut i 1965, men er like aktuell for forfattere selv i dag. Dette er en slags instruksjonsbok for de som ønsker å skrive og selge fiksjon, og gir leseren ferdigheter til å skrive en bok og gi den ut.
Dwight Swain mener at handlingen i en bok kan deles opp i Scener og Fortsettelsen på scener. Begge disse er i realitet scener, men de har hver sin funksjon. En Scene bygger opp handlingen, mens Fortsettelsen er en slags reaksjon på det som skjedde i den første scenen.
Når du nå har klart for deg det store bildet av handlingen, kan du gå i dybden av fortellingen. Hver scene er delt inn i avsnitt som igjen inneholder motivasjon og reaksjon. Motivasjon er det karakteren din ser, det ytre og objektive, mens reaksjonen er det karakteren din tenker og føler og er subjektiv.
Motivasjon-reaksjon vil si at du først beskriver for leseren hva karakteren din ser og hører, og deretter hva rekasjonen til karakteren er. Det vil så oppstå et nytt mål, og slik forsetter det gjennom scenen.
Du må ikke ha med alle tre delene over, men det er viktig at du tenker gjennom rekkefølgen på reaksjonen. Når reaksjonen er over kommer en ny motivasjon, og slik fortsetter det!
Ikke heng deg for mye opp i at du må følge dette slavisk, men tenk igjennom det du skriver. Hvis karakteren din ikke har noe mål og ikke møter noen konflikter, vil ikke leseren ha noen grunn til å lese videre heller.
Kilde: (Advancedfictionwriting.com)
En vanlig nybegynnerfeil svært mange gjør er å blande ulike synsvinkler underveis i det samme kapittelet. Dette svekker forfatterens troverdighet og kan føre til at leseren mister kontakten med hovedpersonen. Det er derfor viktig at man holder seg til den synsvinkelen man har valgt. Dersom man ønsker å fortelle historien til flere ulike karakterer, bør man skille karakterene klart fra hverandre ved å gi de hver sine kapitler.
I dette innlegget vil jeg forklare forskjellene på ulike synsvinkler og vise fallgruver mange faller i innen hver enkelt type synsvinkel.
Fortelleren står utenfor fortellingen og ser inn eller på handlingen, men er ikke selv en del av den.
Autoral synsvinkel skrives gjerne i 3. person med Han/Hun.
Test gjerne ut forskjellige synsvinkler og prøv deg frem med hva som passer din historie. Hvis du står fast og føler at du ikke kommer videre, er det kanskje fordi du skriver fra feil synsvinkel. Bare husk at dersom forfatteren deler alt personene tenker til enhver tid, vil dette fjerne spenningen og mysteriene i historien, så ikke avslør mer enn nødvendig. 🙂