Kategori:

Bok

BokRettskriving

Vanlige skrivefeil du bør unngå

av Martine
skrevet av Martine

Og eller å

Veldig mange blander disse. Og er et bindeord som binder sammen sideordnede ord, setningsledd eller setninger, mens å står foran verb i infinitiv. Å kan også være utropsord eller infinitivsmerke.

Eksempler:

  • Hunder og katter.
  • Hunder liker å bjeffe.
  • Å, så fin du er!

Det finnes mange tilfeller hvor bruken av og/å kan være forvirrende, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.

  • De dro for å handle. De dro og handlet.
  • Han dro for å hente maten. Han dro og hentet maten.
  • Jeg elsker å synge, og jeg elsker å danse. Jeg elsker å synge og danse.
  • Vær så god å forsyne dere. Vær så god og forsyn dere.
  • Så å si. Vel å merke.

De eller dem

De brukes når pronomet er subjekt i setningen. Dem brukes når pronomet er objekt eller står etter en preposisjon.

Eksempler:

  • De er snart ferdig med å se sesong 1 av Outlander.
  • Har du snakket med dem?
  • Har du sett hva de gjorde?
  • Vi gikk etter dem.

Du kan velge om du vil bruke de eller dem i setninger med enn og som.

  • Han er bedre enn de/dem.
  • Hun er like god som de/dem.

Du kan også velge om du vil bruke de eller dem i setninger hvor pronomet står etter verb som være, bli osv.

  • Du kan være like sta som de/dem.

Da eller når

Da brukes om noe som har hendt én gang. Når brukes om noe som skjer flere ganger og om fremtiden.

Huskeregel:
Den gang da. Hver gang når.

Eksempler:

  • Da jeg var på vei til jobb, var det en mann som stjal setet mitt på bussen.
  • Jeg ble veldig glad da du ringte meg.
  • Når du har lekt med lego, må du rydde opp etter deg.
  • De pleier å gå tur når det er fint vær.
  • Når det blir helg, skal vi spise godteri.

Hvis/viss eller vis

Hvis/viss er en subjunksjon. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De forteller noe om tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.

Eksempler:

  • Hvis du spiser opp maten, får du dessert.
  • Hva hvis vi taper?
  • Til en viss grad

Vis kan være et substantiv. Vis, som i å ha mye kunnskap.

Eksempel:

  • Din bestemor er en vis kvinne.
Vis kan også være et verb. Vis, en bøyningsform av ordet vise.

Eksempel:

  • Vis dem veien ut.

Hvem eller hvilken

Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er determinativ og omtaler noe.
Eksempler:

  • Hvilken skole går du på?
  • Hvem har du som engelsklærer?

En eller én, Et eller ett

En kan være både grunntall, ubestemt artikkel og ubestemt pronomen. Én er et grunntall og skriveformen brukes når vi ønsker å gi ordet ekstra trykk.

Eksempler:

  • En mann. En jente.
  • En bør ikke bryte regler.
  • Bare én jente i klassen får være Lucia.
  • Ikke én elev meldte seg frivillig til å lese foran klassen.

Et er en ubestemt artikkel. Ett viser antallet av noe med ekstra trykk.

Eksempler:

  • Du kan bare velge ett antrekk.
  • Du må velge et antrekk.

I følge eller ifølge

Eksempler:

  • Hun kom i følge med vennene sine.
  • Ifølge kardemommebyloven skal man ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre som man vil. 
  • Du må vaske badet, ifølge mamma.
 

Ennå eller enda

Ennå er et tidsadverb og kommer fra enn og nå. Enda og ennå ble i 1991 likestilt som tidsadverb. Merk at ennå og enda kun er likestilte som tidsadverb!

Eksempler:

  • Det er ennå/enda tid igjen.
  • De bor der ennå/enda.
Som gradsverb og subjunksjon skal enda brukes framfor ennå.
Eksempler:
    • I enda større grad enn (gradsverb)
    • Han er sulten, enda han spiste for en halvtime siden (subjunksjon)
    • Hun ble enda sintere (gradsverb)

 Gjennomgang eller gjennomgå

Gjennomgang er et substantiv og betyr ferdsel gjennom noe, eller passasje.
Eksempler:

  • Gjennomgang forbudt.
  • Finne en gjennomgang gjennom skogen

Gjennomgå er et verb og kommer fra å gå gjennom noe. Dette kan enten dreie seg om noe man har gjennomlevd, erfart,tålt i livet eller handle om å undervise/forklarer noe.

Eksempler:

  • Hun har måttet gjennomgå mye i det siste
  • Han har gjennomgått en operasjon
  • Lærerens gjennomgåelse av pensum var grundig
  • Læreren har gjennomgått stoffet



Andre ord det er vanlig å skrive feil:

  • Tillegg, ikke tilegg
  • Dessverre, ikke desverre
  • Abonnent, ikke abbonent
  • Sannsynlig, ikke sannsynelig
  • Etter hvert, ikke etterhvert
  • Allikevel, ikke alikevel
  • E-post, ikke epost
  • Blant, ikke blandt
  • Ukevis og timevis, ikke ukesvis og timesvis
  • Om bord, ikke ombord
  • Interessant, ikke intressant
  • Nysgjerrig, ikke nyskjerrig
  • I hvert fall, ikke ihvertfall
  • I alle fall eller iallfall, ikke iallefall
  • I stedet for eller istedenfor, ikke istedetfor
  • Fylt og fylte, ikke fyllt og fullte (kan skrive fullt)
  • Ja vel, ikke javel
  • Til stede, ikke tilstede
  • På egen hånd, ikke på egenhånd
  • I overmorgen, ikke overimorgen, ioverimorgen eller iovermorgen
Les mer på https://www.korrekturavdelingen.no/vanlige-skrivefeil_a.htm for å se en alfabetisk oversikt over vanlige skrivefeil.

Feil bruk av apostrofer i norske ord

I norske ord skriver man for eksempel ikke Julie’s kafé, men Julies kafé.
Dersom navnet slutter på en s, z eller x, plasserer man en apostrof på slutten: Sofies’ kafé.
I utenlandske egennavn brukes imidlertid apostrip i for eksempel McDonald’s.

 

Er det ord eller uttrykk du mener burde være med på denne siden, så legg gjerne igjen en kommentar.


0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokHandlingsplott

Ulike typer konflikter i bøker

av Martine
skrevet av Martine

Konflikter er kampen mellom motstridende krefter. Det kan deles inn i indre og ytre konflikter som driver karakterene fremover på ulike måter. For at leserne skal bli engasjert når de leser en bok, må de få servert en historie med dybde og hindringer langs veien, og det må oppstå konflikter som utfordrer karakterene, slik at historien ikke blir kjedelig.

Enkelt forklart; hovedpersonen ønsker noe, men kan ikke få det fordi noe står i veien, og slik oppstår en konflikt. Konflikter viser oss sannheten om karakteren og tvinger dem til å ta avgjørelser som avslører hvem de virkelig er.

Et eksempel på dette er boken «The Duke and I», av Julia Quinn, hvor Daphne Bridgertons største ønske er å gifte seg og stifte en familie. Dessverre tiltrekker hun seg ikke de mennene hun ønsker, og inngår en avtale med the Duke of Hastings, Simon Basset (den mest ettertraktede ungkaren av de alle), om at han skal late som at han er interessert i henne, slik at hun virker mer tiltrekkende for andre menn. Simon derimot, ønsker overhodet ikke å gifte seg med noen og trenger derfor noen som kan jage vekk andre interesserte og de plagsomme mødrene deres. Planen fungerer perfekt, helt til Daphne innser at hun er forelsket i Simon – mannen som aldri skal gifte seg. Hva velger Daphne å gjøre med følelsene sine, for en mann som ikke ønsker å være med henne? Og hvordan velger Simon å håndtere situasjonen?

Indre konflikter kan være begjær, frykt eller lyster i karakteren som driver dem fremover, mens ytre konflikter er ting som skjer utenfor karakterens kontroll. Ytre krefter spiller inn og skaper spenninger i handlingen, mens de indre kreftene bestemmer hvordan karakteren skal reagere og agere på disse.

Gjerne har boken en hovedkonflikt eller hovedtema som disse:

  1. Person vs person
    Ytre konflikt som friksjon mellom venner, familie, jobb, eller kjærlighetsinteresser. Noen står kanskje i veien for hva karakteren ønsker, hvor hun må kjempe for å oppnå det hun ønsker.
    Eksempel: Pride and Prejudice
  2. Person vs naturen
    Konflikt mellom karakteren og miljøet rundt dem, som for eksempel naturkatastrofer. Det kan handle om alt fra overlevelse i en verden hvor naturen kollapser, til en flodbølge som ødelegger et kystsamfunn.
    Eksempel: Robinson Crusoe, Moby Dick
  3. Person vs seg selv
    Konflikt som stammer fra indre konflikt, frykt og egne tanker. Hva er rett og galt? Det kan være mentale helseproblemer karakteren kjemper imot eller dragning mellom det gode og onde. Kanskje er det en historie om en person som kjemper mot spiseforstyrrelser og deler sin kamp mot dette.
  4. Person vs samfunnet
    Konflikt som handler om karakterens kamp mot sosiale koder i samfunnet. Karakteren er kanskje motivert for å gjøre opprør mot samfunnet, eller lederne av samfunnet. Hva er rett og hva er galt? Hvem fortjener lykke, frihet og kjærlighet?
    Eksempler: The Hunger Games – serien, The Handmaiden’s Tale, 1984
  5. Person vs det overnaturlige
    Konflikt mellom karakteren og det overnaturlige. Romvesener, spøkelser, alver, vampyrer osv faller inn under denne kategorien. Kanskje karakteren har en skjebne han ikke ønsker, og må finne ut av hvordan han skal akseptere og håndtere dette?
    Eksempler: IT, Harry Potter
  6. Person vs teknologi
    Konflikt mellom karakteren og teknologiske oppdagelser. Dette er vanlig innen sci-fi og thriller kategoriene, hvor hovedpersonen må kjempe mot teknologi på ulike måter. I George Orwells 1984 blir teknologi brukt for å spionere på menneskene i boken og kontrollere livene deres
    Eksempler: Mary Shelley’s Frankenstein, Iron Man, The Stranger Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde, 1984

Uten konflikter ville det rett og slett være fryktelig kjedelig å lese bøker. Det er nysgjerrigheten på hvordan karakterene skal takle disse konfliktene som får leserne til å bla videre. Tenk gjennom hvilke konflikter som skal drive handlingen fremover i historien du skriver og bygg inn flere konflikter dersom du ser at historien mangler denne spenningen. Ingen har sagt at veien mot målet til hovedkarakteren behøver å være lett.

Kilder:
https://www.nownovel.com/blog/kind-conflicts-possible-story/

https://www.scribendi.com/academy/articles/types_of_conflict_in_literature.en.html

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokKarakterutvikling

Bli kjent med karakterene dine

av Martine
skrevet av Martine

For å skrive en skikkelig god bok, må man ha gode karakterer som driver historien fremover. Interessante hovedpersoner er gjerne komplekse og har en bakgrunnshistorie. De har gjerne levd et liv før handlingen i boken starter og dette livet må du som forfatter kjenne til for å bringe dybde inn i historien.

For å komme i gang med utviklingen av karakterene i historien din, har jeg laget to skjemaer du kan printe ut og bruke som inspirasjon når du jobber med utviklingen av karakterene. Disse skjemaene kan være fine å bruke som referanser for å holde styr på de ulike karakterene, spesielt hvis du har mange av de. Det er dessuten lett å tenke at man husker alt man har skrevet om en person i historien sin, men plutselig har man gitt den samme personen to ulike hårfarger uten å ha lagt merke til det. Men sånt legger leserne merke til.

Det kan være lurt å lage en egen mappe med karakterer som du enkelt kan henvende deg til for å sjekke fakta. På denne måten kan du utvikle komplekse og interessante karakterer uten å miste oversikten på fakta som hvem som hadde vært i en bilulykke som barn, hvem som hadde Jenny som bestevenn, eller hvem som hadde arr nedover kinnet.

Det første skjemaet inneholder basisinfo om karakteren. Dette er fint når du bygger fundamentet for karakteren.

Basis infoLast ned

Skjema nr 2 går mer i dybden på karakteren. Her skal du virkelig bli kjent med karakteren og alle deres dypeste hemmeligheter.

I dybdenLast ned
0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokKarakterutvikling

Hvordan introdusere hovedkarakteren

av Martine
skrevet av Martine
Introdusere hovedkarakteren

Hovedkarakteren i boken din er på mange måter agnet leseren må bite på for å bla videre, og karakteren må derfor fange lesernes interesse fra første stund. Karakteren må både være unik, og spennende, men også leve opp til det leserne forventer av en hovedkarakter innen valgte sjanger.

Vi har vel alle begynt å lese en bok som starter så tregt at du må tvinge seg selv til å bla videre, i håp om at noe spennende snart skal skje. Noen ganger må man kanskje begynne på nytt to, tre ganger før man i det hele tatt kommer seg gjennom de første kapitlene og boken kommer i gang. Dette ønsker man jo så klart å unngå som forfatter.

Hvordan introdusere hovedkarakteren i boken din, slik at leserne blir hektet fra første stund?

1. Introduser hovedkarakteren så tidlig som mulig

Introduser hovedpersonen allerede i første kapittel av boken og gjør det på en måte som drar leseren inn i karakterens univers.

Det kan kanskje være fristende å vente lengst mulig med å introdusere hovedkarakteren for å holde på spenningen, men som regel er det lesernes emosjonelle tilknytning til karakteren som gjør at de blar videre for å få vite hvordan det går.

2. Ikke heng deg opp i beskrivelse av utseendet

Det er ikke veldig interessant å lese en detaljert beskrivelse av utseendet til karakteren når den blir introdusert, og det er som oftest ikke relevant for historien heller. Som regel kan man få frem viktige detaljer om karakteren naturlig på et senere tidspunkt i boken.

Ikke gi leserne mer informasjon om utseendet til karakteren enn det som er nødvendig. Som forfatter er ditt viktigste verktøy lesernes fantasi. La leserne gjøre jobben for deg med å visualisere utseendet til karakterene.

Din oppgave er å gjøre karakterene interessante å visualisere.

Hva er mest interessant å lese?

«Jack var høy, med kort brunt hår og brune øyne, og jeg syntes umiddelbart han så ganske skummel ut.»

eller

«Et blikk fra Jack var nok til å gi meg frysninger. Hans mørke, innsunkne øyne bar preg av å levd et tøft liv, og ga meg umiddelbart følelsen av at dette var en person det var best å la få være i fred.»

Eksempel nr én er ganske kjedelig å lese, med oppramsing av utseendet til karakteren, uten at det gir deg så veldig mye mer. I eksempel nr to står det ikke noe om høyde eller øyenfarge, men du får allikevel inntrykk av at dette er en ganske stor og fryktinngytende person.

3. Introduser karakteren gjennom at noe utenom det vanlige skjer.

Hvordan håndterer karakteren at noe nytt eller uventet skjer? Dette er en perfekt måte å bli kjent med karakteren og følge karakterens utvikling gjennom historien på.

  • Karakteren havner i en ulykke eller må rykke ut for å redde noen andre.
  • Karakteren blir tvunget til å jobbe sammen med sin verste fiende.
  • Karakteren må gjeste en event som et bryllup, begravelse, bursdag, jobbfest osv.
  • Karakteren blir sendt ut på et oppdrag for å redde hele verden fra undergang.
  • Karakteren mister jobben.
  • Karakteren må på desperat jakt etter mat til familien sin som sulter.
  • Karakteren skal i et viktig møte, jobbintervju osv.

Bare fantasien setter grenser for hva man kan sette karakteren opp imot, men gjør det gjerne tidlig i historien slik at leserne umiddelbart blir sugd inn i historien og vil vite hvordan karakteren takler dette.

4. Gi karakteren en tydelig stemme og vis hvem de er

Hovedkarakterens første ord burde umiddelbart gi leseren en følelse av hvem personen er. Ordvalg og kroppsspråket til karakteren er med på å forme karakteren i lesernes fantasi og burde være unikt og gjenkjennbart for karakteren.

Bruk tid på

  • Hva/hvordan karakteren sier noe
  • Hvorfor han sier det han sier
  • Hva gjør karakteren spesiell?
  • Hva gjør karakteren til den han er?

Kanskje har denne karakteren en måte å prate på som skiller seg fra andre karakterer i boken?

5. Fortell noe av forhistorien til karakteren, som du bygger videre på

Leserne kommer gjerne inn midt i livet til hovedkarakteren og mye har skjedd før denne historien starter. Det kan derfor være nyttig å komme med noe informasjon om hva som har skjedd tidligere, som har ført til at de er  der de er i dag.

Se for deg at boken begynner med at hovedkarakteren er i et bryllup og at det kommer tydelig frem av hele holdningen til karakteren at denne karakteren hater bryllup. I dette tilfellet kan det være nyttig å komme med noe forhistorie som forklarer hvorfor. Kanskje har karakteren vært gift tidligere, men er skilt og har mistet all tro på at ekteskap er verdt bryderiet? Eller kanskje karakteren skulle gifte seg, men så døde forloveden på bryllupsdagen?

***

Gi leserne en grunn til å emosjonelt engasjere seg og knytte seg til hovedkarakteren ved å la dem bli kjent med karakteren på et dypere plan.

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
Bok

Skriv en bok med 9 enkle steg

av Martine
skrevet av Martine

Du går kanskje med en idé om en bok du bare må skrive, men har innsett at veien fra en idé til en ferdig skrevet bok er lengre enn du skulle ønske. Det er slett ikke enkelt å skrive en bok, og det kan derfor være lurt å ha en plan før man kaster seg ut i det og skriver seg inn i et hjørne.

Med disse 9 enkle stegene får du en plan for hvordan du skal kan gå frem for å skrive en bok.

Steg 1 Oppsummer hva boken skal handle om med én setning.

Det er kanskje slik idéen for boken din oppsto, som en enkelt setning som inspirerte deg til å ville skrive mer. Se for deg baksiden av et bokcover. Hva skal til for at du får lyst til å lese denne boken? Og hvordan kan du selge inn boken til et forlag med kun én setning?

Bruk litt tid på å utvikle denne setningen, men ikke heng deg opp i ting som navn på karakterer. Enkelt beskriv hovedkarakteren og handlingen.

For eksempel «En tidligere kriminaletterforsker flytter på landsbygda, for å starte et nytt og roligere liv, etter at ektemannen dør under mystiske omstendigheter.»

Her får man umiddelbart mange spørsmål man ønsker svar på. Hvem er denne hovedkarakteren? Hvorfor sluttet hun som kriminaletterforsker? Har hun noe mer dødsfallet til ektemannen å gjøre? Har hun rømt fra noe?

Dette skal man bygge videre på senere.


Steg 2 – Beskriv handlingen i boken

Nå tar du setningen du skrev i steg 1 og utvider denne til tre akter, med et par setninger på hver akt.

Akt 1: I begynnelsen av handlingen må du introdusere karakterene, bygge opp konflikten i handlingen og avklare når det hele finner sted.

Akt 2: I midtdelen av historien utvikles tema og mer om hovedkarakterene avsløres. Her er det viktig at konflikter og spenning holdes oppe slik at det ikke blir kjedelig for leserne. En bok trenger gjerne flere klimaks som må bygges opp midtveis.

Akt 3: I sluttdelen må det gires opp, og handlingen må nå et endelig klimaks. Til slutt må løse trader nøstes opp, men man kan potensielt la det være igjen nok uløste problemer til at leserne ønsker å lese mer og du kan skrive en oppfølger.

Steg 3 – Hvem er karakterene

Her må du utforske hvem karakterene dine er. Gå i dybden og lag et en-sides sammendrag som besvarer følgende:

  • Navn
  • Hva er deres rolle i handlingen
  • Hva er deres motivasjon og mål. Hva ønsker de å oppnå?
  • Konflikt – hva hindrer de fra å nå målene sine?
  • Åpenbaring – hva vil de lære og hvordan vil de forandre seg

Avslutt med en oppsummering av hele handlingen for hver av karakterene. Dette er utkast så det er helt normalt at man endrer på disse underveis når man blir bedre kjent med karakterene sine.

Steg 4: Gå mer i dybden

Nå er tiden inne for å utvide hver av aktene i steg 2. Skriv hele avsnitt om hver akt, slik at du til slutt har en hel sides forklaring av handlingen i boken din.

Det er nå du ser om du virkelig har en historie som er verdt å skrive og om du har nok handling til å fylle en hel bok. Hvis ikke kan du gjøre forandringer nå før du begynner å skrive på selve boken.

Steg 5: Tilbake til karakterene

Gå tilbake til karakterene du skrev om i steg 3, og skriv en én-sides sammendrag om hver av disse. Skriv det gjerne fra synsvinkelen til karakteren for å gå inn i tankene til karakteren.

Utdyp gjerne mer om karakterene ved å besvare følgende:

  • Beskrivelse av utseende – gjerne kjennetegn som er lett å huske ved personen
  • Fødselsdag
  • Interesser
  • Uvaner
  • Hobbier
  • Jobb / utdannelse
  • Bakgrunn

Dette vil hjelpe deg å bli enda bedre kjent med karakterenes styrker og svakheter og se hvordan deres historie vil utvikle seg og ikke minst om dette er karakterer som bør være med i boken eller ikke. Pass på at du ikke bare lager stereotypiske karakterer, men at det er fleredimensjonale og interessante karakterer med dybde.

Steg 6: Tilbake til handlingen

Gå tilbake til steg 4 og utdyp handlingen i historien.

Du har antagelig en hovedhistorie for boken, men hva er det som driver dette fremover? Hva er temaene og underhistoriene som bygger opp karakterene og binder det hele sammen.

Utdyp dette slik at du har en fire-siders utdyping av handlingen med alle de ulike under

Steg 7 – Del historien opp i scener

Bruk sammendraget du har laget i steg 6 og del historien opp i scener som besvarer følgende:

  • Hva skjer i scenen?
  • Fra hvilken karakters synsvinkel blir scenen fortalt fra?
  • Hvilke konflikter/spenninger hekter leserne og driver handlingen fremover?

Du vil raskt oppdage om handlingen har en bra flyt eller om du må gjøre endringer. Det fine med å planlegge på denne måten er at du kan gå frem og tilbake og gjøre endringer der du ser at noe mangler.

Kanskje må en karakter få litt mer dybde for å fylle den rollen han er ment å fylle, eller kanskje må hele handlingen foregå på et annet sted? Dette er tiden for å gå tilbake til tidligere steg for å fylle ut dette slik at du kan lage en fullstedig oversikt over alle scenene i boken.

Steg 8: Skriv boken din

Det er nå det morsomme begynner – å faktisk skrive boken!

Hvis du har gjort alle stegene over bør du ha en ganske klar plan på hva som skal skje i boken, slik at du får skrevet et første utkast relativt raskt.

Alle avgjørelser om hva som skal skje og hvem som skal være med i boken er tatt og du har en detaljert beskrivelser som viser rekkefølgen på hver scene. Det er bare å la ordene strømme ut.

Steg 9: Rediger og lag et nytt utkast

Ikke forvent at boken skal være perfekt etter første utkastet, for det er det sjeldent.

Skriv ferdig det første utkastet og legg det til side et par uker slik at du får det på avstand før du begynner å redigere og skrive neste utkast.

Gjør dette flere ganger frem til du er fornøyd med det du har skrevet. Ofte trenger man mange utkast før det begynner å nærme seg noe som kan publiseres og selv da kan det være lurt å få noen til å lese gjennom og gi tilbakemeldinger på ting man selv har sett seg blind på.

—

Det å skrive en bok kan være et av de største prosjektene mange begir seg ut på og det er en prosess som tar mye tid. Sett derfor av tid på døgnet når du føler deg mest produktiv og sett deg delmål som du ønsker å nå underveis.

Og sist, men ikke minst – husk å nyte skriveprosessen!

Kilde: https://www.writersbureau.com/writing/planning-a-novel-2.htm

0 kommenter
1 FacebookTwitterPinterestEmail
BokKrim, mysterie og spenningsbøker

Krim, mysterie og spenningsbøker

av Martine
skrevet av Martine

Det nærmer seg påske og for meg som for mange andre her i Norge er ikke påsken komplett uten en skikkelig god påskekrim. Jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker og mener det finnes noe for alle innen sjangeren. Det er utrolig mange flinke forfattere der ute som skriver alt fra mer klassisk krim til mer grufulle og psykologiske thrillere.

Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Jo Nesbø (bøkene om Harry Hole), Lee Child (bøkene om Jack Reacher), Paula Hawkins (The Girl on the Train) og Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) er kanskje noen av de mest kjente forfatterne, bare for å nevne noen. Alle disse forfatterne har svært ulike skrivestiler, men det de har til felles er at alle bøkene deres inneholder mord, mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.

Unni Lindells bøker om Cato Isaksen og senere også Marian Dahle er en serie på 10 politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne en morder. Dette er psykologiske thrillere som følger hans privatliv, samtidig som vi følger hans etterforskning etter en morder.

I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en tidligere belgisk politetterforsker, som nå er privatdetektiv i London, mens i bøkene om Miss Marple følger vi en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier. Agatha Christie følger en klassisk krim-mal i sine bøker: Det skjer en forbrytelser, som et mord, og en detektiv blir tiltalt til saken. Leserne får små hint gjennom boken slik at man kan prøve å gjette seg til hvem morderen er. Og til slutt avsløres mysteriet.

Hovedpersonen i Jo Nesbøs bøker, Harry Hole, en en kompleks antihelt, som røyker og drikker for mye, og som har sine egne demoner å kjempe imot, men samtidig er en brilliant etterforsker og seriemordekspert. Vi følger hans kamp mot både seg selv om morderne i bøkene.

I Lee Childs 25 bøker om Jack Reacher følger vi tidligere elitesoldat i det Amerikanske militærpolitiet, mens han tar på seg farlige etterforskninger. Jack Reacher er i motsetning til Harry Hole, skrevet som en heltefigur med et godt moralsk kompass.

I Paula Hawkins psykologiske triller The Girl on the Train følger vi ikke noen politietterforsker, men den alkoholiserte kvinnen Rachel. Hun tar det samme toget hver morgen, hvor hun følger med på huset til en familie toget stopper ved underveis, og som tilsyneslatende lever det perfekte liv. Hun drømmer om å være like lykkelig som de. En dag ser hun imidlertid noe sjokkerende som skal forandre alt, og hun dras inn i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, hvor hun må konfrontere fortiden sin.

stamp-of-finger-1518916

Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.

Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?

Begynn med slutten

Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan forbrytelsen/mordet skjer, hvorfor det skjer, hva som eventuelt er våpnet og hvordan forbryteren prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.

I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James

Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.

Nøkkelen til en god krimbok

På slutten av boken, når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt, og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.

Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan

Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.

Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke «ha en følelse» eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.

Fang leserens oppmerksomhet fra første side

Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane

I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.

Her er noen forslag til åpningsscener:

  • Start boken med at hovedkarakteren er i fare, enten fysisk eller emosjonelt.
  • La leseren oppdage verdenen til hovedkarakteren sammen med karakteren. Enten ved at karakteren begynner i en ny jobb, flytter til et nytt sted osv.
  • Begynn med en helt vanlig dag for hovedkarakteren som plutselig tar en uventet retning.
  • Start boken med et dramatisk punkt i historien og deretter skriv tilbakeblikk til begivenhetene som ledet opp til det punktet.
  • Skriv om noe som ikke involverer hovedkarakteren. Skriv for eksempel scenen hvor drapet skjer, som ikke involverer etterforskeren.

Spennende hovedkarakterer er ikke  perfekte

Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.

Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.

Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.

Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.

Lag spennende og komplekse skurker

En god krim trenger jo også en god skurk for at etterforskeren eller hovedpersonen skal ha en sak/mysterie å løse. Du som forfatter må lage skurker folk elsker å hate (les mitt innlegg om dette her). Hva driver morderen til å gjøre det han gjør?  En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres?

Får du alle disse elementene på plass, har du stor sjanse for å lykkes med krim, mysterie og spennings-sjangeren.

Innlegget ble oppdatert 27. mars 2021.

Kilder:

Understanding The Essentials Of Writing A Murder Mystery

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatter

Stephen Kings beste skrivetips

av Martine
skrevet av Martine

Stephen King er en av verdens mestselgende forfattere. Han har skrevet 58 romaner og solgt over 350 millioner bøker verden over. «On Writing» er Kings manual for bokskriving, hvor han har samlet noen tips for deg som ønsker å bli en god forfatter. Her er noen av hans beste tips:

  1. Du blir god ved å lese og skrive.

    “You don’t need writing classes or seminars any more than you need this or any other book on writing. Faulkner learned his trade while working in the Oxford, Mississippi post office. Other writers have learned the basics while serving in the Navy, working in steel mills or doing time in America’s finer crossbar hotels. I learned the most valuable (and commercial) part of my life’s work while washing motel sheets and restaurant tablecloths at the New Franklin Laundry in Bangor. You learn best by reading a lot and writing a lot, and the most valuable lessons of all are the ones you teach yourself.”

  2. Forbered seg på å mislykkes og motta kritikk. Du kommer til å tvile på deg selv og andre kommer til å tvile på deg. Fortsett å skrive selv om det er vanskelig og du ønsker å gi opp. Når du mislykkes er det viktig å være  optimistisk.
  3. Les, les, les. Les så mange bøker som mulig fremfor å se på TV.

    “You have to read widely, constantly refining (and redefining) your own work as you do so. If you don’t have time to read, you don’t have the time (or the tools) to write.”

  4. Skriv for deg selv, før du bekymrer seg for publikummet. Ikke kast bort tid på å prøve å tilfredsstille andre.

    “When you write a story, you’re telling yourself the story. When you rewrite, your main job is taking out all the things that are not the story. Your stuff starts out being just for you, but then it goes out.”

  5. Skriv om de tingene som er vanskeligst å skrive. De viktigste temaene er ofte det som er vanskeligst i si noe om. Grav i dybden og bruk tid på å tenke ut historien.
  6. Unngå adverb. Spesielt ikke etter «sa han» og «sa hun».

    “The adverb is not your friend. Consider the sentence “He closed the door firmly.” It’s by no means a terrible sentence, but ask yourself if ‘firmly’ really has to be there. What about context? What about all the enlightening (not to say emotionally moving) prose which came before ‘He closed the door firmly’? Shouldn’t this tell us how he closed the door? And if the foregoing prose does tell us, then isn’t ‘firmly’ an extra word? Isn’t it redundant?”

  7. Ikke bruk en passiv stemme. Våg å ta risikoer.

    “Timid writers like passive verbs for the same reason that timid lovers like passive partners. The passive voice is safe. The timid fellow writes “The meeting will be held at seven o’clock” because that somehow says to him, ‘Put it this way and people will believe you really know. ‘Purge this quisling thought! Don’t be a muggle! Throw back your shoulders, stick out your chin, and put that meeting in charge! Write ‘The meeting’s at seven.’ There, by God! Don’t you feel better?”

  8. Ikke bruk mer enn 3 måneder på førsteutkast.
    “The first draft of a book—even a long one—should take no more than three months, the length of a season.”

  9. Fjern distraksjoner.  Skru av TVen og telefonen osv. Steng resten av verden ute.

    “There should be no telephone in your writing room, certainly no TV or videogames for you to fool around with. If there’s a window, draw the curtains or pull down the shades unless it looks out at a blank wall.”

  10. Ikke vær pretensiøs. Ikke bruk store, overbærende ord når du kan bruke korte, enkle ord for å forklare det samme.
  11. Unngå lange avsnitt.
  12. Ikke heng deg for mye opp i grammatikk. Du skal forføre leseren, slik at de glemmer at de leser en fortelling.

    “Language does not always have to wear a tie and lace-up shoes. The object of fiction isn’t grammatical correctness but to make the reader welcome and then tell a story… to make him/her forget, whenever possible, that he/she is reading a story at all.»

  13. Mestre kunsten å beskrive. Bruk enkelt språk og enkle bilder slik at leseren ikke kjeder seg.
  14. Ikke gi for mye bakgrunnsinformasjon. Gi leseren nok informasjon til å drive handlingen fremover og overbevise dem om å lese videre.
  15. Gi dybde til karakterene. Fortell om hva de gjør og vis flere sider. Mordere kan også hjelpe gamle damer over veien.
  16. Innse at du ikke trenger rusmidler for å være en god forfatter.
  17. Ikke stjel noen andres stemme. Finn din egen stemme og ikke kopier skrivetstilen til en annen forfatter med mindre du jobber med en skriveøvelse.

    “One cannot imitate a writer’s approach to a particular genre, no matter how simple what the writer is doing may seem. You can’t aim a book like a cruise missile, in other words. People who decide to make a fortune writing lik John Grisham or Tom Clancy produce nothing but pale imitations, by and large, because vocabulary is not the same thing as feeling and plot is light years from the truth as it is understood by the mind and the heart.”

  18. Skriv hver dag. Hvis du ikke skriver hver dag risikerer du å miste taket på karakterene og handlingen i historien.
  19. Ta en pause. Når du har skrevet ferdig, la det ligge urørt i seks uker. På denne måten har du et åpent sinn når du leser det du har skrevet på nytt. Da legger du merke til hull og mangler i plottet eller karakterene.

    “If you’ve never done it before, you’ll find reading your book over after a six-week layoff to be a strange, often exhilarating experience. It’s yours, you’ll recognize it as yours, even be able to remember what tune was on the stereo when you wrote certain lines, and yet it will also be like reading the work of someone else, a soul-twin, perhaps. This is the way it should be, the reason you waited. It’s always easier to kill someone else’s darlings that it is to kill your own.”

  20. Vær modig nok til å kutte ut det kjedelige. Når du leser gjennom historien må du kutte vekk de unødvendige, kjedelige delene. Hvis noe ikke er relevant eller ikke driver historien fremover, kutt det ut.

    “Mostly when I think of pacing, I go back to Elmore Leonard, who explained it so perfectly by saying he just left out the boring parts. This suggests cutting to speed the pace, and that’s what most of us end up having to do (kill your darlings, kill your darlings, even when it breaks your ecgocentric little scribbler’s heart, kill your darlings.)”

  21. Vær sunn og lev et godt liv. Ta vare på kropp og helse og lev et balansert liv.

    “When I’m asked for ‘the secret of my success’ (an absurd idea, that, but impossible to get away from), I sometimes say there are two: I stayed physically healthy, and I stayed married. It’s a good answer because it makes the question go away, and because there is an element of truth in it. The combination of a healthy body and a stable relationship with a self reliant woman who takes zero shit from me or anyone else has made the continuity of my working life possible. And I believe the converse is also true: that my writing and the pleasure I take in it has contributed to the stability of my health and my home life.”

Kilder:

Stephenking.com
Wikipedia
Business insider
Open culture

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokLesetipsSommerlesing

Sommerlesing

av Martine
skrevet av Martine

Nå nærmer det seg sommer og om sommeren foretrekker jeg lettleste, morsomme og romantiske bøker. Mine desidert største sommerfavoritter er bokseriene Fools’s Gold av Susan Mallery og The Sullivans av Bella Andre. Er du glad i feel-good bøker som kan leses på en dag er dette bøkene for deg!

Fool’s Gold

«Fool’s Gold is the Destination for Romance. This charming small town, set in the foothills of the Sierra Nevadas, is know for its friendliness, its festivals and its strong sense of community. Despite the man shortage, there seems to be plenty of romance to be found. All of it fun, much of it complicated!»

Noen av bøkene i Fool’s Gold serien:

cover-chasing-perfect.jpeg cover-almost-perfect cover-finding-perfect cover-only-mine.jpeg
cover-only-yours cover-only-his cover-summer-days cover-summer-nights

The Sullivans

«In Bella’s sexy, emotional and funny contemporary romance series, each member of the Sullivan family will eventually find true love…usually where he or she least expects it.»

Noen av bøkene i The Sullivans serien:

TheLookOfLove_Cover_NYTUSAT_July31_1500.jpeg  FromThisMomentOn_cover_NYTUSATadd_July31_1400-thumb CantHelpFallingInLove_NewCover_June172014_FINAL_217x318 IOHEFYcover_July17_1280-thumb
IfYouWereMine_cover_NYTUSATadd_July31_1500-thumb LetMeBeTheOne_August26_FINALCover_websitethumbnail1 ComeALittleBitCloser_Cover_Nov28_SmallScaleForWebSite.jpeg AlwaysOnMyMind_FinalCover_v2_217x318

 

Dersom du har noen flere gode lesetips for sommeren, del de gjerne i kommentarfeltet under!

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokLesetips

Boksamlinger

av Martine
skrevet av Martine

Etter at jeg laget en Instagramkonto for Skriveguiden og begynte å følge andre bokelskere, har jeg blitt både inspirert og påvirket av hva andre legger ut på sine instagramsider. Andres innlegg har i stor grad påvirket meg til å lese mer, ettersom at jeg har blitt tipset om hva andre leser og jeg stadig vekk oppdager nye bøker og blir påminnet bøker jeg ikke har lest på lenge, men jeg har også blitt oppmerksom på hvor utrolig mange fine boksamlinger som finnes. Bare se på disse <3

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokDialogScene

Hvordan skrive god dialog

av Martine
skrevet av Martine
Dialog

Å skrive dialog kan være utfordrende, så noen ganger kan det hjelpe å få noen tips. Dette er ikke en fasit, men en guide som kan hjelpe deg i gang med skrivingen.

  1. Lytt til hvordan andre mennesker snakker.

    Sett deg på en kafé eller et annet offentlig sted hvor mennesker sitter ned for å snakke sammen. Lytt på måten de snakker. Selve samtaleemnet er ikke så viktig. Poenget her er at du skal lytte til flyten av samtalen. Du vil kanskje legge merke til at den ene personen dominerer samtalen, eller at en person konstant avbryter den andre. Lytt til forskjellen på samtaler mellom to 70 år gamle kvinner og to 18 år gamle jenter. Er det forskjell mellom måten menn og kvinner snakker med hverandre?

  2. Finn flyten i dialogen din.

    Før du skriver ned noe som helst, la scenen forløpe i hodet ditt et par ganger til du finner ut av hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er med i samtalen, hva er poenget med samtalen, hva sier personene involvert, hvor foregår samtalen og hvorfor har de akkurat denne samtalen? Hvem styrer samtalen? Er det følelser involvert? Er det en vanskelig samtale? Prøv å oppnå at karakterene snakker med hverandre og ikke til hverandre.

  3. Finn ut hvilken informasjonen du skal få frem.

    La oss si at den ene karakteren din, Jenny, har funnet ut at mannen til bestevenninnen hennes, Sophia, er utro, og har bestemt seg for å fortelle dette til venninnen. Du som forfatter må bestemme deg for hvordan karakterene skal dele informasjon og hvorfor. Hvordan skal hun starte samtalen? Hvilken informasjon er det egentlig Jenny sitter på? Og hvordan tror Jenny at Sophia vil reagere på denne informasjonen? Har Jenny ytret noe tidligere i handlingen, om at hun tror mannen er utro, eller kommer dette helt ut av det blå? Kan det hele være en misforståelse?

  4. La dialogen flyte.

    Skriv et grovt førsteutkast uten å redigere deg selv. Fokuser kun på flyten av dialogen, ikke så mye på at rettskriving og formateringen skal være korrekt.

  5. Renskriv dialogen.

    Det er nå på tide å lese over dialogen og rette opp i eventuelle feil eller mangel på flyt i samtalen. Det kan hjelpe å lese dialogen høyt for å høre selv hva som fungerer og hva som burde endres på.

  6. Dropp unødvendig dagligsnakk

    “Hei, Jenny.”
    “Hei, Sophia.”
    “For et fantastisk antrekk du har på deg.”
    “Dette? Det vare bare noe gammelt jeg slengte på meg.”
    “Det ser jo helt nytt ut!”
    “Det er ikke nytt, men takk for at du sier det.”

    Dette er dølt og kjedelig å lese. Det er ingen overraskelser og ikke noe som fanger interessen til leseren.

    “Hei, Jenny.”
    “Sophia. Jeg så deg ikke.”
    “For et fantastisk antrekk du har på deg.”
    “Jeg trenger en drink.”

    Du skjønner ikke helt hva som foregår i denne scenen, men det er med en gang mer interessant enn den forrige samtalen. Du som leser forstår at det foregår noe mer interessant under overflaten. Du kan bygge en hel historie på denne korte dialogen.

    Du kan også legge inn et spørsmål i dialogen for å gjøre leseren mer nyskjerrig.

    “Hei, Jenny.”
    “Sophia. Jeg så deg ikke.”
    “For et fantastisk antrekk du har på deg.”
    “Hvor er han, Sophia?”

    Hvem er «han»? Og hvorfor skulle Sophia vite hvor han er? Poenget er at du kan varierer samtaler på uendelig mange måter, men husk at leseren skal bli engasjert og interessert i å lese videre. Gjør dialogen interessant, og dropp unødvendig dagligsnakk.

  7. Spør: Lytter karakterene eller snakker de bare?

    Ikke gå i fellen med å la karakterene snakke bare fordi det er deres tur. I en bok må man få frem at karakterene lytter til hverandre. Ikke bare la karakterene svare hverandre.

  8. Spør: Kan jeg skrive en kortere versjon som fungerer like bra?

    Ofte kan man forbedre dialogen ganske mye bare ved å kutte ut det som er unødvendig. Les gjennom scenen på nytt etter at du har latt den få ligge litt. Hvis du har skrevet noe som ikke er viktig for selve handlingen, kutt det.

 

0 kommenter
1 FacebookTwitterPinterestEmail
BokLesetips

Gikk amok på boksalg!

av Martine
skrevet av Martine

«Endelig er det Mammutsalg!», tenkte jeg i det jeg våknet i dag.

Det var faktisk det aller første jeg tenkte på, og jeg gledet meg som en liten unge til å dra på bokhandelen for å se etter noen gode bokkupp. Jeg hadde allerede tittet på nettet på oversikten over bøker som er med på salget, men følte ikke noen stor kjøpsinspirasjon skylle over meg. Planen var derfor at jeg skulle dra til en bokhandel for å se på og lese på bøkene før jeg bestemte meg for hva jeg skulle kjøpe. Den eneste konkrete planen jeg faktisk hadde var å se etter en bok av Jo Nesbø. Utrolig nok har jeg aldri lest en eneste Jo Nesbø bok. Jeg dro på Tanum bokhandel og endte opp med å kjøpe tre bøker:

Bøkene av Jo Nesbø sa seg egentlig selv at jeg måtte ha, ettersom at det var en del av planen for mammutsalget 2017, men Ren Poesi hadde jeg bare lest så vidt om på Instagram. Etter å ha lest på coveret av boken klarte jeg ikke å legge den fra meg. Den bare måtte bli med meg hjem. <3

jeg skal holde deg til du sovner
hva om jeg ikke sovner?
jeg skal holde deg
– Nils-Øivind Haagensen

Etter å ha tittet ferdig på Tanum bestemte jeg meg for å dra innom Ark på Egertorget også, bare sånn for sikkerhets skyld. Det kunne jo hende at jeg hadde gått glipp av noen bøker, som de ikke hadde på Tanum. På Ark var det imidlertid ikke Mammutsalget som fanget min oppmerksomhet, men Arks 3 for 2 salg på alle engelske pocketer! Før jeg visste ordet av det hadde jeg ikke bare funnet 3, men 6 bøker!


Jeg kan nesten ikke vente med å kaste med over alle disse bøkene. Så mange bøker, så lite tid…

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterLesetips

Hjernen er stjernen

av Martine
skrevet av Martine

I dag skal jeg kose meg med Hjernen er stjernen.  Boken som rett og slett handler om alt du ikke vet om den fantastiske hjernen din! Jeg vil komme tilbake med en anmeldelse av boken når jeg har lest den ferdig 🙂

Beskrivelse av boken:
Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre?
Kan hjernen trenes opp?
Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker?
Kan du smile deg glad?
Hjernen er stjernen innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ.

Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger.

Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen.

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterKarakterutviklingSkurkenSynsvinkel

Lag Skurker Folk Elsker å Hate

av Martine
skrevet av Martine
Lag skurker for elsker å hate

Alle fortellinger trenger en skurk – en verdig motstander som skaper konflikt og gjør livet vanskeligere for hovedpersonen i boken, men hvem er egentlig skurken?

En skurk kan være så mange ting, det betyr ikke nødvendigvis at det er en tvers igjennom ond person. Hva gjør denne personen til en skurk? Hva er forhistorien deres? Hvorfor ikke skrive historien fra skurkens synsvinkel?

Skurken tror at han er helten og at det han gjør er det riktige.

Skurken kan være den strenge faren som nekter la sønnen studere litteratur på universitetet, fordi han skal overta familiebedriften og derfor må studere økonomi. Det kan være «den andre kvinnen» som kjemper om ektemannens oppmerksomhet. Eller det kan være en psykotisk seriemorder, som hovedpersonen har jaktet på i tre år, men som alltid slipper unna.

En person gjør ikke bare onde ting fordi han er ond. Det er en motivasjon bak handlingene, og det er din oppgave å finne ut hva denne motivasjonen er.

Sett deg inn i skurkens hode og finn ut hvem denne karakteren er.

Ofte er skurken en person som har opplevd forferdelige ting. Kanskje har personene hatt en grusom barndom, eller fått hjertet sitt knust så mange ganger at han har sluttet å tro på kjærlighet. Kanskje karakteren fremstår som normal og velfungerende på overflaten, men innerst inne er fyllt med bitterhet og sinne som motiverer han til å gjøre slemme ting. Skurken er gjerne sjalu på hovedkarakteren og vil ha noe som han/hun har. En skurk kan være ute etter hevn, for noe som har hendt i fortiden.

En skurk er gjerne karismatisk og sjarmerende samtidig som han er egoistisk og manipulerende.

Tenk på Voldemort i Harry Potter som karakter. Voldemort mente at det han gjorde var riktig. Han var en mester på å manipulere folk rundt seg fra en ung alder. Han tilegnet seg etterhvert trofaste følgere og beundrere, som virkelig trodde på hans sak, men hadde også følgere som kun fulgte han pga frykt. Frykten for hva han ville gjøre med dem og deres familier dersom de trosset han. Dette er en karakter man hater, fordi han gjør grusomme ting. Alle frykter han, og tør ikke engang si hans navn. Karakteren hans er bygget opp slik at man som leser virkelig heier på heltene, og vil at Harry skal vinne over den ondeste trollmannen som noen gang har eksistert.

Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.

De fleste mennesker er ikke bare onde.

Alle har en forhistorie som har gjort dem til den de er i dag. Det trenger ikke bety at leseren må like skurken, tvert imot! Din jobb som forfatter er å gjøre skurken troverdig. Leseren ønsker å forstå hvorfor skurken gjør det han gjør. Hvorfor mener skurken at hans handlinger er rettferdiggjort og rasjonelle?

Dessverre er det lett å havne i fellen hvor man gjør skurken til en svak, overfladisk og trangsynt skapning som kun har som oppgave å være ond og gjøre onde ting. Dette kan føre til at skurken ikke er troverdig og ikke gir den emosjonelle effekten på leseren som en god skurk ellers ville hatt.

Leseren må føle at skurken er en ekte trussel mot hovedpersonen.

Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.


Husk på å gjøre skurken til en like dyp, kompleks og ikke minst minneverdig karakter som helten. På den måten vil du gi leserne en bedre leseopplevelse, hvor de vil ønske å bla videre, ivrige etter å finne ut om hovedpersonen vil klare å vinne over skurken – eller kanskje til og med heie litt på skurken.

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterSkriveressurser

Skriv Som Om Ingen Skal Lese Det

av Martine
skrevet av Martine

Hvis du planlegger å publisere det du skriver, enten på en blogg, som ebok eller ved å gi ut en bok, kan det lett bli overveldende å tenke på at noen faktisk skal lese det du skriver. Plutselig føles ingen ting bra nok og du begynner kanskje å tvile på dine egne ferdigheter som forfatter. Er åpningsscenen bra nok? Er hovedkarakteren interessant? Hvorfor skal noen gidde å lese det jeg skriver? Hvorfor er det jeg skriver verdt å lese?

Vel, glem alle slike tanker når du skriver! Å være en forfatter handler om å være i stand til å dele dine tanker, ideer og opplevelser med verden, noe som kan virke ganske skremmende. Det betyr imidlertid ikke at alt må være perfekt første gangen du skriver det ned.

Når du skriver, handler det om å gå inn i den helt egne «Skriveboble». Her skal du føle deg trygg og inspirert til å skrive. Hva som får deg inn i denne boblen, det er opp til deg å finne ut, men her har du noen tips.

#1 Finn et Sted Hvor Du Føler Deg Trygg

Med dette mener jeg at du må finne et sted å sitte hvor du føler deg komfortabel og avslappet nok til å skrive, uten å føle at noen leser over skulderen din.

  • Jobb i et rom hvor du kan lukke døren og holde familie, venner eller romkamerater unna.
  • Det kan kanskje føles tryggere å jobbe på en travel kafé hvor du ikke kjenner noen, enn i nærheten av nyskjerrige bekjente som lurer på hva du skriver.
  • Møt andre forfattere, kanskje på biblioteket eller en forfattersamling.
  • Skriv for hånd i en notatbok fremfor å skrive på en stor pc-skjerm.
  • Bytt til en liten font på pc-skjermen som er vanskelig å lese på anstand, slik at du unngår at andre kan lese det. (Dette kan jo lett endres senere)

#2 Glem Leseren

Leseres er jo selvfølgelig viktig. Det jeg mener er at du ikke skal tvile på hver eneste setning du skriver og lure på om den er bra nok eller ikke, basert på hva du tror leseren vil tenke.

Fokuser på å få skrevet ned budskapet ditt, og ikke bry deg om leseren vil forstå skrivemåten eller vitsen du noterer. Dette er ting du kan redigere senere. Når du skriver ned første utkast handler det først og fremst om å notere ned dine uredigerte tanker.

#3 Gå Inn i Skrivesonen

Har du opplevd noen ganger at ordene bare flyter ut av deg? At det føles uanstrengt å skrive? Dette er en fantastisk følelse, og noe du lettere kan oppleve ved å legge forholdene til rette for deg selv.

Det kan selfølgelig variere fra person til person, hva som fungerer for deg. Noen eksempler er:

  • Å ha på musikk – eller å skrive i total stillhet
  • Å lukke øynene et øyeblikk mens du skriver. (Fungerer best hvis du kan skrive touch)
  • Å gi deg selv en tidsfrist, og skrive så fort du kan frem til tiden går ut.
  • Lag deg en god kopp te eller kaffe.
  • Gi deg selv en skriveøvelse på begynnelsen av skriveøkten, for å varme opp og kickstarte din indre stemme.
  • Bruke et spesielt plagg som gir deg den rette følelsen. Kanskje du har et favorittplagg, som inspirerer deg eller er spesielt komfortabelt.
  • Brenne stearinlys eller bruke røkelse eller lignende for å lage en spesiell stemning i rommet.

Ikke vær selvbevisst eller tvil på deg selv når du er i Skriveboblen. Bare skriv og glem tid og sted. Fokuser på skrivingen. Skriv som om ingen ser på deg eller forsøker å lese over skulderen din.

Bruk dette når du skal gjenoppta et prosjekt du begynte på for flere måneder siden, men aldri helt klarer å fullføre. Finn et trygt, komfortabelt sted, og lag riktig atmosfære for å komme i skrivesonen, og slutt å bekymre deg over leseren.

I skriveboblen er det kun deg og ordene.

Bare skriv.

Inspirert av kilde: (Menwithpens)

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatter

En bra start på uken = Te + Bienes historie

av Martine
skrevet av Martine

Jeg skal endelig lese Bienes historie av Maja Lunde. Boken fikk jeg i julegave, men jeg har dessverre vært så opptatt med skole og andre bøker som sto foran på listen, at det er først nå jeg har mulighet til å lese den. Den perfekte start på uken 😀

Teksten på baksiden av boken:
William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterScene

Hvordan skrive en scene i et kapittel

av Martine
skrevet av Martine

En novelle eller roman er grovt sett delt opp i kapitler hvor hvert kapittel inneholder flere scener, som igjen inneholder avsnitt.

Du som forfatter må hele tiden engasjere leserne og gi dem emosjonelle reaksjoner på det de leser. Hvis du skriver innen romantikk-sjangeren, må du gi leseren følelsen av å bli forelsket selv. Skriver du krim eller en thriller, må du gi leseren frysninger nedover ryggraden og følelsen av at de selv er i fare.

En god scene inneholder:

  1. En følelse av tid og sted
  2. En meningsfylt konflikt
  3. Handling og dialog
  4. Et mål hvor helten eller skurken ønsker å oppnå noe
  5. En avslutning som gjør at leseren blar videre

Spørsmål du bør stille deg når du skal skrive en scene er:

  1. Hva behøver å skje i denne scenen?
  2. Hva er det verste som kunne skje hvis denne scenen ble utelatt?
  3. Hvem må være med i scenen?
  4. Hvor skal scenen finne sted?
  5. Hva er det mest overraskende som kan skje i denne scenen?
  6. Er dette en lang eller kort scene?

Følgende metode for å strukturere handlingen i fortellingen, er hentet fra boken Techniques of the Selling Writer av Dwight Swain. Boken kom orginalt ut i 1965, men er like aktuell for forfattere selv i dag. Dette er en slags instruksjonsbok for de som ønsker å skrive og selge fiksjon, og gir leseren ferdigheter til å skrive en bok og gi den ut.

Dwight Swain mener at handlingen i en bok kan deles opp i Scener og Fortsettelsen på scener. Begge disse er i realitet scener, men de har hver sin funksjon. En Scene bygger opp handlingen, mens Fortsettelsen er en slags reaksjon på det som skjedde i den første scenen.

En Scene kan deles opp i tre deler:

  1. Mål
  2. Konflikt
  3. Katastrofe

Fortsettelsen kan også deles opp i tre deler:

  1. Rekasjon
  2. Dilemma
  3. Beslutning

Scener inneholder ulike motivasjoner for karakteren.

  1. Mål: Målet er hva karakteren din ønsker å oppnå i begynnelsen av scenen. Dette målet må være definerbart og spesifikt, og er det som gjør karakteren din proaktiv i sine handlinger. Det er uinteressant å lese om en passiv karakter som bare sitter og venter på at noe skal skje. Karakteren din må gå etter målet sitt selv. Få leserne til å identifisere seg med karakteren, da dette vil gjøre han mer interessant.
  2. Konflikt: Karakteren din når ikke målet sitt uten motgang. Du må lage hindringer i scenen som gjør det vanskeligere for karakteren å nå målet. Hvis det ikke er noen konflikt vil det bli kjedelig å lese, men med konflikt, vil leseren bli engasjert i konflikten også.
  3. Katastrofe: En katastrofe er når karakteren din ikke når målet sitt. Å vinne lett er kjedelig. Hvis scenen slutter med at karakteren når målet sitt er det ingen grunn for at leseren skal bla videre. Avslutt scenen med noe dramatisk, slik at leseren blir ivrige etter å vite hva som skjer videre.

Det som skjer videre er Fortsettelsen på scenen.

  1. Reaksjon: Dette er den emosjonelle responsen på katastrofen. Kanskje blir karakteren din slått litt ut av balanse på grunn av et stort sjokk. Vis reaksjonen og smerten karakteren føler.
  2. Dilemma: Et dilemma er en situasjon hvor man ikke har ett valg som er bedre enn et annet. Hvis katastrofen din var en virkelig katastrofe, så oppstår det et virkelig dilemma. Gjør leseren din bekymret for hva som vil skje videre med karakteren. La karakteren jobbe seg gjennom de ulike valgene han har, til han gjør en beslutning.
  3. Beslutning: Dette er en avgjørelse om å gjøre en handling. Gjør karakteren din proaktiv igjen. Karakterer som aldri tar avgjørelser er kjedelige, og det vil også kjede leserne. Kanskje tar karakteren et vågalt valg, noe som er risikabelt, men som leseren kan respektere. Dette er karakterens nye mål, og vil føre til at leseren blir nyskjerrig, og ønsker å vite hva som skjer videre.

Du har nå kommet tilbake til begynnelsen.
Gjenta dette gjennom hele boken, og leserne vil ikke klare å legge den fra seg før de har lest ferdig!

Når du nå har klart for deg det store bildet av handlingen, kan du gå i dybden av fortellingen. Hver scene er delt inn i avsnitt som igjen inneholder motivasjon og reaksjon. Motivasjon er det karakteren din ser, det ytre og objektive, mens reaksjonen er det karakteren din tenker og føler og er subjektiv.

Motivasjon-reaksjon vil si at du først beskriver for leseren hva karakteren din ser og hører, og deretter hva rekasjonen til karakteren er. Det vil så oppstå et nytt mål, og slik forsetter det gjennom scenen.

En reaksjon kan deles opp i tre deler:

  1. Følelse: Vis den umiddelbare reaksjonen til karakteren. Dette skjer så fort at den må vises og ikke kan forklares som indre dialog i karakteren. Ved frykt blir for eksempel kroppen fylt med adrenalin, men karakteren din rekker ikke å tenke at den blir det. Du som forfatter må beskrive for leseren at det skjer.
  2. Refleks: Ofte reagerer man med en refleks, som skjer før man i det hele tatt rekker å tenke. En rekasjon på frykt kan være at man skvetter, eller trekker til seg en arm. Dette er instinktivt og forfatteren må derfor vise at dette skjer.
  3. Rasjonell handling og tale: Når karakteren har hatt tid til å tenke kan man skrive den rasjonelle handlingen til karakteren. Først nå er karakteren i stand til å snakke eller gjøre en bevisst handling.

Du må ikke ha med alle tre delene over, men det er viktig at du tenker gjennom rekkefølgen på reaksjonen. Når reaksjonen er over kommer en ny motivasjon, og slik fortsetter det!

Ikke heng deg for mye opp i at du må følge dette slavisk, men tenk igjennom det du skriver. Hvis karakteren din ikke har noe mål og ikke møter noen konflikter, vil ikke leseren ha noen grunn til å lese videre heller.

Kilde: (Advancedfictionwriting.com)

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterSynsvinkel

Synsvinkel

av Martine
skrevet av Martine
Synsvinkel

Alle bøker skrives fra en synsvinkel, men hvilken synsvinkel bør man velge når man skal skrive, og hva er egentlig forskjellene på de ulike synsvinklene?

En vanlig nybegynnerfeil svært mange gjør er å blande ulike synsvinkler underveis i det samme kapittelet. Dette svekker forfatterens troverdighet og kan føre til at leseren mister kontakten med hovedpersonen. Det er derfor viktig at man holder seg til den synsvinkelen man har valgt. Dersom man ønsker å fortelle historien til flere ulike karakterer, bør man skille karakterene klart fra hverandre ved å gi de hver sine kapitler.

I dette innlegget vil jeg forklare forskjellene på ulike synsvinkler og vise fallgruver mange faller i innen hver enkelt type synsvinkel.

Personal:
Forfatteren ser ut av personen(e).

To hovedtyper:

  • 1. person: (Jeg)
    Fortelleren snakker i «jeg»-person, og man får høre personens tanker og følelser.
    (Forfatteren og «jeg»-personen behøver ikke å være samme person). Denne synsvinkelen er veldig vanlig i fiksjonsskriving. Synsvinkelen er begrenset i den grad at fortelleren har begrenset innsikt i handlingen ellers og gjerne kun ser hovedpersonens tanker og følelser, og ikke alle de andre karakterene i boken. Fortelleren kan ikke være over alt i handlingen og får derfor ikke med seg alt som skjer. Forteller gjerne én side av historien.
    Noen forfattere velger å bruke 1. person synsvinkel for å kunne overraske leserne, gjennom for eksempel dagbok-innlegg, ettersom at fortelleren kan være upålitelig, og deres versjon av handlingen kanskje ikke viser sannheten.
  • 3. person: (Han, hun, det, de)
    Forfatteren har innblikk i alt hovedpersonen tenker, føler og opplever, men handlingen er som regel skrevet gjennom han/hun eller ved å referere til navn. 3.person kan være allvitende og begrenset. Dersom man skriver om flere ulike karakterer i en bok, kan det være lurt å kun forholde seg til én person per kapittel, og heller gi karakterene hver sine kapitler, slik at man klarer å skille tankene og handlingene deres fra hverandre.

Autoral:
Forfatteren ser inn og på personen(e).

Fortelleren står utenfor fortellingen og ser inn eller på handlingen, men er ikke selv en del av den.

Autoral synsvinkel skrives gjerne i 3. person  med Han/Hun.

To hovedtyper:

  • Refererende (du)
    Fortelleren ser alt tett på hovedpersonen, men vet ikke personens tanker og følelser. Fortelleren er mer som en «flue på veggen». Denne synsvinkelen er ikke så vanlig i fiksjon, men mer vanlig i lyrikk og spill.
  • Allvitende (han/hun/de)
    Fortelleren ser og vet alt. Ser alt utenfor personene, men kjenner personenes tanker og følelser, og kan være på flere steder på en gang.

Fallgruver ved ulike synsvinkler:

1. person:

  1. Hovepersonen er ikke likbar. Ofte blir de karakterene som ikke er perfekte best likt. Leserne ønsker å kjenne seg igjen og finne menneskelig feil i karakterene man leser om. Lag en interessant hovedperson, med feil og mangler. Gå i dybden på karakteren og bli kjent med hva som driver karakteren fremover.
  2. Fortelleren forteller men viser ikke handlingen. Mange gjør den feilen at de blir værende for mye inne i hodet på karakteren, for å forklare hva personen tenker og føler om en situasjon. Selv om tanker og følelser kan være viktig til en viss grad, så er det handlingen og hva karakteren gjør som er det viktigste og mest interessante.

3.person:

  1. Forfatteren skriver for mye om følelsene og tankene til personene i handlingen. Å hoppe inn hodene til flere forskjellige karakterer kan fort bli både slitsomt og rotete å forholde seg til, og det er derfor lurt å begrense dette. Vis følelser og tanker gjennom handlinger.


Test gjerne ut forskjellige synsvinkler og prøv deg frem med hva som passer din historie. Hvis du står fast og føler at du ikke kommer videre, er det kanskje fordi du skriver fra feil synsvinkel. Bare husk at dersom forfatteren deler alt personene tenker til enhver tid, vil dette fjerne spenningen og mysteriene i historien, så ikke avslør mer enn nødvendig. 🙂

1 kommenter
1 FacebookTwitterPinterestEmail
BokDisposisjonForfatterSjanger

Seks tips for å skrive en bok

av Martine
skrevet av Martine

  1. KJENN DIN LESER:

    Hvem skriver du boken for? Bli kjent med sjangeren du ønsker å skrive innen, og lær hva leserne innen denne sjangeren ønsker å lese.

  2. SKRIV NÅR DU ER MEST KREATIV:

    Finn en tid på dagen, som du setter av kun til skriving. Det kan for eksempel være ti minutter rett etter at du står opp om morgenen, eller en halvtime hver kveld, det er helt opp til deg og din timeplan. Det viktigste er å finne den tiden man føler seg mest produktiv og kreativ.

  3. LAG EN DISPOSISJON:

    Lag en disposisjon som viser tidslinjen for handlingen i boken. Dette kan selvfølgelig endres underveis, men det er veldig greit å ha handlingen planlagt, slik at man vet hvor man skal begynne og hvor man vil at handlingen  skal ende.

  4. ALDRI SLUTT Å SKRIVE PÅ SLUTTEN AV ET KAPITTEL:

    Det vanskeligste stedet å begynne å skrive er på en blank side, på et nytt kapittel. Hvis du avslutter midt i et kapittel har du alltid noe å fortsette på når du skal skrive igjen neste gang.

  5. GI DEG SELV TIDSFRISTER:

    Når du begynner å skrive på en bok kan det også være lurt å sette ukentlige tidsfrister for din egen skriving. Dette kan være antall ord du ønsker å skrive per dag, antall kapitler i uken eller prosentstørrelse av boken.

  6. FÅ TIDLIGE TILBAKEMELDINGER:

    Det høres kanskje skummelt ut å skulle få noen andre til å lese det du har skrevet tidlig i skriveprosessen, men dette kan utgjøre en stor forskjell på det du skriver. Ved å la noen andre lese det du har skrevet finner du raskere ut hva som fungerer, og hva du kanskje burde skrive om.

 

0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
BokLesetips

100 Bøker Du Bør Lese Før Du Dør

av Martine
skrevet av Martine

Det finnes uendelig mange bra bøker der ute, og det kan derfor være vanskelig å velge ut bare noen få bøker som de aller beste. Det finnes antagelig svært mange lister over bøker man burde lese, men denne listen har sirkulert på nettet en stund, og jeg syns det er en veldig bra liste over 100 kjente bøker alle bør lese. Jeg skulle gjerne hatt alle disse bøkene i min bokhylle selv. <3

Fortsett å lese

0 kommenter
1 FacebookTwitterPinterestEmail
BokForfatterKarakterutvikling

Frykt og personlighetstyper

av Martine
skrevet av Martine

I følge den Enneagrammiske systemet for personlighet finnes det 9 fundamentale frykter og personlighetstyper.

Denne oversikten kan være nyttig for forfattere, ettersom at man kan bruke den til å bygge dypere og mer komplekse karakterer. Mennesker drives av noe indrestyrt, og da gjerne frykt, man gjør ting for å oppnå noe og unngå noe annet.

Fortsett å lese
0 kommenter
0 FacebookTwitterPinterestEmail
Nyere innlegg
Eldre innlegg