Som mange andre er jeg en stor fan av krim, mysterie og spenningsbøker, og forfattere som Unni Lindell (bøkene om Cato Isaksen), Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple bøkene) og Sarah J. Maas (A Court of Thorns and Roses serien).
Unni Lindells bøker om Cato Isaksen er en serie politiromaner hvor politietterforsker Cato Isaksen må finne morderen.
I Agatha Christies bøker om Hercule Poirot er Poirot en privatdetektiv, mens Miss Marple er en gammel dame og amatør-detektivkonsulent, som bare tilfeldigvis havner borti mordmysterier.
I Sarah J. Maas spenningsserie A Court of Thorns and Roses følger vi Feyre, et menneske som blir tatt med til Fe-riket som straff for å drepe en fe. Hun ender opp med å måtte kjempe mot onde krefter for å redde både menneskeriket og Fe-riket. Mot slutten av boken er det kun hennes evner til å ressonnere alle ledetrådene hun har fått gjennom boken, som avgjør om de alle er fortapt eller om hun kan redde dem.
Unni Lindell, Agatha Christie og Sarah J. Maas har skrevet vidt ulike bøker, men det de har til felles er at de alle inneholder mysterier og ledetråder, som til slutt leder både hovedkarakteren og leseren til en løsning, samtidig som karakterene er spennende å lese om.
Uansett hva slags type krim, mysterie eller spenningsbøker man ønsker å skrive så må man ha en god plan på hva som skal nøstes sammen mot slutten av boken.
Hvordan sørger man som forfatter for at alle løse tråder nøstes opp og at man har en detektiv/etterforsker/hovedkarakter som er interessant å lese om?
Begynn med slutten
Med det mener jeg at du først må vite hva mysteriet eller hvem morderen er, hvordan drapet skjer, hvorfor det skjer, hva som er våpnet og hvordan moderen prøver å skjule det hele. Når du har dette på plass kan du dra inn karakteren som prøve å løse det hele.
I always know the end of the mystery before I begin to write. Tension should be held within the novel and there should be no longuers of boring interrogation.
– P.D. James
Som etterforsker forsøker du å nøste sammen ledetråder som dukker opp. Som leser ønsker du å føle deg litt som en etterforsker også. Ved å kjenne til hvor morderen har vært og hva han har gjort, kan du legge inn troverdige ledetråder underveis i boken som leder leseren til morderen på slutten av boken.
Nøkkelen til en god krimbok
På slutten av boken når du har funnet morderen eller mysteriet er avslørt og bevisene blir presentert, skal leseren kunne tenke at dersom de hadde prøvd så hadde de selvfølgelig klart å løse det hele selv. Det betyr ikke at leseres faktisk hadde klart det, men de skal sitte igjen med følelsen av at de kunne ha klart det hvis de hadde brukt litt mer tid på å tenke det ut.
Every man at the bottom of his heart believes that he is a born detective.
– John Buchan
Leseren skal kunne gå tilbake i historien og legge sammen ledetrådene som har kommert frem underveis for å kunne komme til samme konklusjonen som etterforskeren/hovedkarakteren. Det at karakteren i boken har klart å løse saken uten at leseren har klart det, er det som gjør karakteren imponerende.
Det som er svært viktig er at karakteren i boken ikke sitter med informasjon som ikke deles med leseren. Etterforskeren kan ikke «ha en følelse» eller plutselig vite en avgjørende nøkkeldetalj som ikke deles med leseren. Da vil leseren føle seg lurt og antagelig føle at forfatteren har gjort det umulig for dem å løse saken. Leseren skal innse hva svaret er, og at det har ligget rett foran dem hele tiden, ikke tenke at det er en åpenbaring fra intet.
Fang leserens oppmerksomhet fra første side
Nobody reads a mystery to get to the middle. They read it to get to the end. If it’s a letdown, they won’t buy anymore. The first page sells that book. The last page sells your next book.
– Mickey Spillane
I en krim, mysterie eller spenningsbok kan den første setningen, avsnittet, siden eller kapitlet være avgjørende for å fange leserens interesse og få dem til å lese videre. Start boken med et bang, slik at leseren dras inn i historien og ikke klarer å legge fra seg boken.
Her er noen forslag til åpningsscener:
- Start boken med at hovedkarakteren er i fare, enten fysisk eller emosjonelt.
- La leseren oppdage verdenen til hovedkarakteren sammen med karakteren. Enten ved at karakteren begynner i en ny jobb, flytter til et nytt sted osv.
- Begynn med en helt vanlig dag for hovedkarakteren som plutselig tar en uventet retning.
- Start boken med et dramatisk punkt i historien og deretter skriv tilbakeblikk til begivenhetene som ledet opp til det punktet.
- Skriv om noe som ikke involverer hovedkarakteren. Skriv for eksempel scenen hvor drapet skjer, som ikke involverer etterforskeren.
Spennende hovedkarakterer er ikke perfekte
Gi hovedkarakteren din feil og mangler. Ingen liker å lese om en perfekt person som aldri gjør feil eller som løser alle utfordringer uten hindringer. Folk liker interessante karakterer – karakterer som gjør feil, handler for raskt og som havner i vanskelige situasjoner. Vi liker å lese om karakterer som har temperament eller som sliter med dårlige kjærlighetsforhold, akkurat som vanlige mennesker.
Det betyr ikke at karakteren din ikke kan være brilliant eller en eksepsjonelt dyktig etterforsker, men gi karakteren mer dybde enn det.
Trikset for å få leseren til å like karakteren er å skape empati. Gjør karakteren morsom. Gjør karakten til et offer. Gi karakteren et vanskelig dilemma. Vis at helten er dyktig i det han gjør. Og vis at karakteren gjør uselviske handlinger.
Unngå klisjeer og finn måter å overraske leseren ved å gi karakteren uvanlige ferdigheter.
Kilder:
Jeg vil også bruke filmen Maleficent som eksempel. Maleficent er den onde dronningen i fortellingen om Tornerose. Dette er imidlertid ikke en historie om Tornerose. I stedet for å kun vise Maleficent som en ond dronning, har de valgt å vinkle historien ut ifra Maleficents synsvinkel og fortelle hennes historie. Hva førte til at hun ble oppfattet som ond av folket? Det viser seg jo at noe grusomt stod bak hennes forandring fra å være en ung, lykkelig fe, til å bli en ond, fryktet dronning.
Se for deg Severus Snape i Harry Potter bøkene. Dette er en kompleks karakter, som gir Harry mye hodebry. Leseren blir frustrert og irritert over Snape og ser på han som en ond skurk som stadig ødelegger for Harry. For leseren virker det først som at Snape er ond og på Voldermort sin side. Det viser seg allikevel at Snape er en mye mer kompleks karakter enn han først gir seg ut for å være og at han slett ikke er den hjerteløse karakteren han først oppfattes som.
Jeg skal endelig lese Bienes historie av Maja Lunde. Boken fikk jeg i julegave, men jeg har dessverre vært så opptatt med skole og andre bøker som sto foran på listen, at det er først nå jeg har mulighet til å lese den. Den perfekte start på uken 😀
